Page 302 - Planter og tradisjon
P. 302
som var middel mot makk i magen. Den er lagt i tykt lag langs veggen, men mauren så
vorte brukt mot allslags mageverk» (For ikke ut til å bry seg om den» (Hedrum). -
sand). - «Blomstene pulverisert og blandet «Probat middel mot vegglus, det har eg sjølv
med sirup ble gitt til barn mot mark» røynsle for. Ein henger den på veggen over
(Strandeb.). - «Dei turka blomane og fræ sengen og legger den ned i sengen» (Tydal).
vart etne mot makk i magen. Namnet kom - «Holder målen, møllen, borte» (Sanni
av at makken då laut renna som fann var dal). - «Bruktes til å legge mellom tøy,
etter han» (Aurland). - «Vart kokt med skulle holde møllen borte» (Bolsøy). -
mjøl på, som graut til å leggje på svullar» «Mot mått» (Inderøy). - At ikke alle in
(Jølster). - «Graut av reinfann skulde vera sekter har noe imot planten, kan en se av at
god mot flisme (svull). Ei gamal kone sa: den ofte er sterkt befengt med bladlus.
'Ein kan finne ut om det er flismesvull ein Folk har hatt forskjellige meninger om
har, med å leggja ein levande kjørmakk på den sterke, karakteristiske lukten av plan
svullen. Døyr kjørmakken av det, er det ten, men mange setter eller har satt pris på
flisme' » (Kinn). - «Graut kokt av blome og den. «Rænfant i tøy mot mått og som par
blad, byggmjøl og vatn på sår» (Vik). - fyme. Ein gnei den mot kjakane» (S. Fron).
«Avtrekk ble brukt for å få svullen til å - «Som parfyme lagt i tøy, bøker o. l.»
modnes» (Ålvundeid). - «Røkollgras [rein (Lunde). - «De la planten på ovnen så top
fann, pr.] har vært plantet ved stueveggen. pen var utenfor, det luktet så godt under
Det var en medisinplante som det knytta tørkingen. I kister, god lukt i tøyet» (Ran
seg overtru til, - det måtte være så og så desund). - «Planten har vore populær lisom
mange knopper til visse sykdommer. Har pors og mynta for skuld skarp god-ange i
vært brukt mye til medisin både til folk og hus, klær o. a. » (Forsand). - «Dæm sætt
dyr. Graset ble kokt og lauen ble vasket på hæle plajntå i blomsterpåttå, hell bære æn
mot gikt» (Soknedal ST). - «Avkok av bokett tå blomstin, inn e stuå. Dæm syntes
planten brukt som medisin til kuer» (Stjør dæn va fin å sjå på, og så skuill de varra bra
na). - «Frøet blir brukt som medisin for fær fluåin» (Tingvoll).
kuer til å forebygge melkefeber» (Meldal). «Reinfant hadde dei utom stueveggen, så
- «Denne planten, særlig blomstene, jønn ormen skulle halda seg vekk» (Eidskog).
øyknoppa, er nærmest brukt som et univer «For å gjøra ølet sterkt og friskt på smak,
salmiddel både for mennesker og dyr. 'Jøn la dei reinfann under røstin når dei brygga»
nøy og vallerrot står alt ondt imot'. Jeg er (V. Slidre). - Det er vel heller ikke for in
ikke helt sikker på om det var vallerrot, dvs. genting at planten har vært kalt ølkong
valerianarot, eller en annen slags rot; resten noen steder (se nedenfor), selv om det ikke
av verset er rett» (Kvam NT). - «Reinfann foreligger noen flere opplysninger om at den
gav dei dyra. Den skulle gjeva dei mathug. har vært brukt til å krydre øl.
Finnane gjekk ikring og selde reinfann» «Guttene brukte å 'skyte' med blomster
(Leka). - «Det var brukelig å tørke og korgene; de holdt stilken inne i hånden og
gjemme reinfannblomster, bruktes som medi presset med tommel- og pekefinger mot en
sin til husdyr, de blei kokt og en gav kua korg, så den spratt løs» (Kråkerøy).
avkoket å drikke» (Herøy). - «Brukes frem
deles mot mavesyke hos fæ» (Nordvik). Reinfann, et ord som er kommet fra tysk,
Som det sees er planten nesten bare brukt er nå kjent som navn på planten i alle deler
mot innvollsorm ( denne bruken er ikke no av landet, også på steder hvor det dessuten
tert nord for Aurland), fordøyelses- og an fins et helt annet navn. Varianter er tall
dre slags magebesvær, og på svuller. Det er rike. Minst avvikende er de som bare består
ikke notert noe om bruk mot forkjølelse o. 1. i endring av endeleddet: (1) -fant, særlig i
«Skal være god mot maur, når den blir Gudbrandsdal, Valdres og B. (2) -fang, tyde
plantet ved husene. På gården der jeg var ligvis oppstått mange steder. (3) -fan, med
(1945) var det maur i stuen. Reinfann var temmelig lang vokal, særlig nordpå. I stedet
287
