Page 297 - Planter og tradisjon

nes. - Rødblomster Salangen. - Juletre Birkenes, Eide, Flosta, Froland, Herefoss, V.
Skjervøy. Moland. - Mellestekke 'Setesdal' (og melle­
stokke). - Mellegras Røldal.
CHELIDONIUM MAJUS L., SVALEURT. Melde, melle (sml. s. 104), ofte brukt i
Ved veger og i hager, mest Østlandet, fra først flertall, er blitt overført fra frøene til plan­
av innført. - Saften skulle fjerne vorter ten på atskillige steder, bl. a. i V. - Meldur
(Arendal). (u nær o) Voss, Vossestr.
Navnet svaleurt er opprinnelig litterært. - Møkkstokk, sjeldnere møkkastokk, ø, Ak
Gul vortemelk Kragerø. (av 26 h. som det fins navn på C.album fra
i disse to fylker, har de 19 dette navnet).
CHENOPODIUM ALBUM L., MELDE­ Spredt ellers på Østlandet: Oslo (Sørkeda­
STOKK. Ytterst vanlig frøugras over hele len); Eidskog, N. Odal, Romedal, S. Odal,
landet. Også ofte på strandkanter. - Mel­ Vinger, Våler; Biri, Eina, V. Toten (også
destokken er opprinnelig vill i Norge (Holm­ møkkstakk) ; Norderhov; Skåtøy.
boe 1925, bekreftet ved pollenanalyse, se Møkkstamp, møkkastamp, Eidsberg;
Ugras, KLNM), men hører med til de plan­ Eidsvoll, Ullensaker, S. Odal, Kongsvinger;
tene som menneskene har spredt omkring i Nes B.
landet, og som gjennom jordbruk har fått Lortstokk Eidskog, Elverum, Hof, N.
muligheter for å bli så vanlige som de er. I Odal, St. Elvdal, Våler, Åmot, Åsnes. -
noen bygder heter det at meldestokken ikke Lortstamp Eidskog.
fantes tidligere, eller iallfall at den var så Mjø!stamp Tjølling. - Mjølstokk Ven­
sparsom at folk ikke hadde navn på den. nesla. - Mjølkestelk Holum.
«Planten var så sjelden i Syvde at jeg ikke Gørrmell bare notert fra NT (fra 15 h. ut
kjente den før jeg kom til Østlandet [1932] ». av de 19 som det fins oppgitt navn for C.
Men de aller fleste steder har den vært van­ album fra).
lig så langt som tradisjonen går tilbake. Den Leirgras Gloppen, Innvik, Stryn. - Leir­
gror særlig i åpenåker, og ellers ved gjødsel­ stokk Breim; Norddal, Stranda. - Leirkal l
kjellere, på tomter o. 1. Buvik.
I krigstiden 1940-45 ble det temmelig Stoltbenrik (overført fra C.bonus-henricus,
vanlig å bruke planten til suppe eller stuing. som er lite kjent) Leinstrand; Frosta, Nam­
Det er mulig at dette også har vært eldre dalseid.
skikk på sine steder. «Mellestokk vart nytta Enkeltnotater: Drittgras Ramnes. - Mel­
til suppe. Dei tek mellestokken når han er kestø!k Nore. - Stakkegrass Sandar ( «De
klek og kokar suppe av bladi og dei granne kalte den så fordi den vokste særlig rikelig
stylkane» (Lårdal). - Som f6r, særlig til på de komposthaugene som de tidligere la­
griser, blir den gjerne brukt. «Mellestokk ble get om høsten ved å blande gjødsel sammen
gitt til griser og høns enda mer enn Stellaria med muldjord, som de ofte tok fra oppkas­
media» (Tjølling). tede grøfter. Disse haugene kalte de gjød­
selstakker»). - Møkkamelle Sandar. - Far.t
Meldestokk, m., med forskjellige varian­ Tjøme. - Askegras Holla. - Feitebokk
ter, er vanlig i He (oftest mollstokk eller Holt. - P/lddegras (padde-) Herad. - Mit­
-støkk) og O (oftest mellstokk eller -støkk; tingstokk Kr.sand. - Ospegras Suldal.
mellstakk Skjåk). Navnet er videre helt eller Mallstokk Voll. - Sjøttskørbu Meråker.
nesten helt enerådende i B (ofte -støkk), V
(møllstokk Andebu), T (til dels meld-), Ag­
der (sml. mollstokk nedenfor), R og Vest­ CHRYSANTHEMUM BALSAMITA L.,
landet (hvor d i melde- oftest er tydelig). BALSAM. Gammel hageplante. - Arten
Som autorisert boknavn er det dessuten blitt hører til de legeplantene som i middelalde­
godt kjent utenfor sitt opprinnelige område. ren ble dyrket i klosterhagene, sannsynlig­
- Maulstokk Furnes, Nes. - Mollstokk vis også i Norden. Den har vært å finne i

282