Page 301 - Planter og tradisjon

dora). - Hatteblom Nissedal; Setesdal (ogs1 krusete, omtrent som hos kruspersille og
Matr. in.). grønnkål. Denne formen forvilles ikke, men
Herr' marmstopp Selbu ( eg. herremanns-. fins ofte i gamle hager, hvor den har vært
Dette ordet var vanlig å bruke om embeds­ dyrket i lange tider. Det er meget mulig at
folk og andre som vanligvis gikk med hvit denne populære og hardføre planten har
snipp). vært her siden klostertiden. Det er denne
Slåtteblom (kalender, se ovenf.) Tinn. - formen det siktes til når det f. eks. heter:
Skjerblom Gjerstad, Øyestad ( «det er særleg «Mykje planta på kyrkjegardane i Valdres»
dei eldre som kallar prestekrave for skjer­ (V. Slidre; der samme gjelder på mange an­
blom; dei yngre kallar den vanleg for preste­ dre steder i landet). Navnet pyntegrønt (ne­
krave»). denfor) gjelder denne formen.
For hvert av flg. navn fins bare en medd.: Reinfann har vært meget brukt i folkeme­
Kjørkerose S. Audnedal («gammelt»). - disinen, oftest som avkok, te, men underti­
Hoffmannsblomster Lesja. - Friarblom den på brennevin eller som omslag. Helt
Hægebostad. - Skautakona Ullensv. (Skal overveiende var det mot innvollsorm eller
ikke henge sammen med noen slags lek, fordøyelsesbesvær den ble brukt, til folk og
«men blomen lyser kvitt som skauta konene kreatur, sannsynligvis ofte med god virkning.
har til festdrakt»). Eksempler:
Flere navn, se også Matricaria inodora. «Til magemedisin» (Oslo: Sørkedalen). -
«Lågen kokt av plantens overjordiske deler
CHR YSANTHEMUM VULGARE (L.) var middel mot kløe» (Torsnes). - «Te av
BERNH. (= TANACETUM VULGARE reinfann var ei god lækjeråd mot mark i ma­
L.), REINFANN. Hele landet. - Reinfann gen» (Elverum). - «Utkok av reinfann mot
har vært dyrket gJennom uminnelige tider magesjuke både til folk og især til dyr som
kalver» (Engerdal). - «Åt nybærkyr ga
dem en låg ta renfang» (Tynset). - «Frøene
i sin tid middel mot mark» (N. Fron, også
S. Land). - «Mot barneorm. Dei kalla det
makkekru(t). Det var frøet av planten dei
blanda med sukker eller sirup, fordi denne
makken likte so vel det som var søtt» (V.
Slidre). - «Reinfantblomme har vært mid­
del for løs mave hos storfe» (Vågå). -
«Blomstene ble gitt småbarn i blåbærsaft
som middel mot innvollsormer» (Y. Sands­
vær). - «Frøene bruka til mærkefrø, mot
innvollsorm» (Andebu). - «Avkok av
blomstene mot barnemark» (Drangedal). -
«Låg mot magesjuke og ormebit» (Fyresdal).
- «Fræet i brennevin mot treg mage»
Fig. 75. Reinfann, Chrys­ (Hjartdal). - «Blomen var god for mark i
anthemum vulgare. Blom­
stene er gule, og saften i magen» (Mo T). - «Fe orm i magu» (Sel­
bladene har en sterk lukt. jord). - «På sprit mot innvoldsorm» (Aren­
- Helga Hjort. dal). - «Dei kokte reinfallsblomen og rende
i kretture oppkoke for å få dei til å eta» (S.
og vært brukt som legeplante. Om den er Audnedal; i Dypvåg og Tromsøy for for­
opprinnelig vill i Norge, er tvilsomt, men døyelsesplager hos dyrene, og også i Øye­
den gror nå vanlig langs veier og skogkan­ stad som medisin til dyr). - «Har vore
ter, og stundom i urer. planta utfor husveggene. Det har vore van­
Det fins en kulturform hvor bladene er leg tru her at blomen, kokt i vatn, gav te

286