Page 299 - Planter og tradisjon

bokstavrimets skyld, men kan også sees som gen i et samfunn som er vendt mot sjøen:
et av de mange utslag av konservatismen i Skipper - styrmann (eller størmann, som
barnelekene, som her har bevart et minne også i det følgende) - los - matros (Nøt­
fra de tider da fogden var en upopulær og terøy; Froland; Farsund; Høyland, Eger­
fryktet øvrighetsperson. Ett eksempel: Prost sund) eller Skipper - styrmann - matros
- prest - herremann - bonde - fut - - kokk. Regglen kan bli forlenget med til­
fark - ugift (Vemundvik). føyelser som har med landjorden å gjøre:
Også de siste leddene kan variere atskillig. Skipper - styrmann - los - matros -
Blant de ramsene som begynner med Prest landmann - strandmann (Skåtøy, mest ut­
- prost - enkemann - ungkar, kan nev­ ført med ormetelgblad; Tromøy, med et til­
nes følgende sluttledd: - bra'kar - stakkar føyd - feier; Ø. Moland, som Skåtøy, men
(Askim); - rakkar - stakkar (Ås); - støm­ uten los) eller kombinert med en annen vel­
per - stakkar (S. Høland); - fillegubbe - kjent reggle: Skipper - styrmann - matros
fant (Eidskog); - fattigmann - stakkar - los - enkemann - fattigmann - stak­
- strip (N. Odal; siste ord skal være stryp kar (Farsund). Så er det noen hvor losen
med den lokale uttale av y som i) ; - feiar blir satt sist for rimets skyld: Skipper -
- fyllar - fant (St. Elvdal); - kfokkær styrmann - matros - strandmann - land­
- rakkær - stakkær (Stokke, lignende fra mann - los (Dypvåg, Gjerstad; Farsund,
Våle); - spellemann (Drangedal); - svein­ samt Austad i forb. m. bregneblad, Drypopt.),
kall, sveinkadd (Valle, 0. Moland); - og andre hvor rekkefølgen blir helt gal,
klokker - smed (Bodø); - ungkar - klok­ f. eks.: Landmann - strandmann - los -
kar - spellmann (Meldal). Temmelig nyla­ skipper - styrmann - matros (Herad,
get er formodentlig: Prest -: prost - mil­ Spind).
jonær - møkkakjører (Aremark), ikke ulik: En må tro at den opprinneligste form er
Prest - prost - konge - fillefant (Lø­ den som gir tydeligst og riktigst uttrykk for
ten). respekten for sjøfolkene. Det som har med
Følgende er notert flere ganger fra T i for­ landliv å gjøre, kommer i annen rekke, og
skjellige varianter: Enkemann - tausmann bonde kommer sist. Dubleringen i ordene
- sveinkall - gut. landmann, strandmann, og det meningsløse
Prest - prost - gammelost (Gjemnes), vannmann, er eksempler på barns lek med
og det samme med tilføyelse av enkemann ord. Dette kommer også til syne i de vari­
(Lurøy, litt avvikende i Salangen, en noe anter hvor kravet til velklang, rytme og rim
lengre variant i Øre) er å oppfatte som en har tatt makten fra det rasjonelle innhold,
lek med ord og et utslag av barns glede ved som når losen blir satt sist, til tross for at
komiske ordsammenstillinger, likesom Prest han, i et sjøfartsdistrikt, rangerte høyt over
- prost - møkkhest (Bindal, Meløy). enhver som bare hadde med landjorden å
Et bestemt miljø har vi et vitnemål om i: gjøre. I noen få tilfeller ble regglen sagt frem
Prost - prest - enkemann - bumann også, eller fortrinnsvis, når barna plukket
(Hillesøy). Enda mer gjelder dette for: Prest småbladene av ormetelgblad eller tellet på
- prost - sjømann - bondegutt - finne­ knappene sine.
gutt (Herøy N) og Præst - prost - finn­ Tilknytningen til sjøen høres også i disse
glunt - bondeglunt (Nordvik). ordene som skulle fortelle guttene hva som
I særlig høy grad miljøbestemt er en ventet dem: Leve - døy - land - vann.
remse som er knyttet til kysten i det sydlige Kanskje det ikke er helt tilfeldig at også den
Norge, av formen: Skipper - styrmann - kortere Leve - døy er knyttet til sjønære
matros osv. distrikter (Herad, Lista, Lyngdal, Farsund).
I det foreliggende materiale er den notert Adel - bade[ - bonde - borgar - snik­
fra Nøtterøy; Skåtøy; 7 h. AA; Herad, kar - drikkar - feiar - fant (Dalsfj.,
Spind, Farsund; Høyland, Skudenes, Eger­ Ørsta) har fin rytme og godt rim; for et
sund. Denne regglen bygger på rangordnin- barn gjør det da ingenting at det er kommet

2 8 4