Page 294 - Planter og tradisjon

Fig. 74. Geitrams, Chamaenerion angustifolium, ved begynnende blomstring og med modne kapsler, som frø­
ene fyker ut av.

semat» (Ringebu). - «Ble mye brukt til grise­ hos kuer, analogt finntopp hos hester» (Bæ­
for i Gudbrandsdalen» (S. Fron). - «Gildt til rum).
grisemat» (0. Gausdal). - «Gjeitskur skar Stengelen av planten er blitt spist av folk,
man av med skjyru eller tollekniv, bandt det men i våre dager bare av barn: «Barn spiste
sammen i kjørva omtrent som bjørkelauv og stilk av geitrams» (Skedsmo; også Eidskog).
hengte dem opp til tørk. Om vinteren malte - «Serleg ungar likte å ete dei unge skott.
man dem små mellom hendene og kokte det. Dei tok helst av utapåhidna» (V. Slidre). -
Hadde man så litt mjøl på dette, meinte «Margen på jeisskur har vært spist på sam­
man å ha et utmerket grisefor, idet man me måte som turtna. Men man måtte spise
meinte at gjeitskur var en meget nærende planter som vokste i feit jord (åkerreiner),
plante hvis den var avskåret under blomst­ for de hadde stor merg. I mager jord ble mar­
ringen. Man meinte at gjeitene var meget gen smal og dårlig» (Aurland) . - «Etter
glad i gjeitskur, men også til kyr var den tradisjonen skal det indre av stengelen ha
godt for» (Uvdal). - «Ble skåret med ljå og vært brukt til mat. Den ble kløvd i to og
brukt til krøterfor» (Aurland). - «Beista er det saftige innholdet skrapt fra 'skallet'. Det
voldsomt glad i den» (Balestr.). - «Om su­ er velsmakende. Som gjetergutt lærte jeg av
maren reiv dei geisskoge til grisen» (Breman­ en kamerat hvordan en skulle 'et bjynngøp­
ger). - «Planten er velkjent, blir plukket pel'. Han hadde lært det av sin bestefar.
mye til grisen om sommeren» (Singsås). - Jeg tror neppe at slike planter har hatt noen
«Brukt som grisefor fremdeles» (Ålen 1946 ). nevneverdig betydning i ernæringen hjemme
- «Beste krøterfor» (Kolvereid). - Nevnt på gårdene her. Derimot tror jeg bestemt at
blant beste beiteplanter (Røyrvik). de har betydd atskillig for dem som passet
«Bjynngoppel er en av de første planter jeg buskapen om somrene. Utnistingen var bare
stiftet bekjentskap med. Vi barna ble satt til så som så, og da var det nokså naturlig at
å samle spesielt denne plante til grisemat» det ble tydd til 'plantenæring' til slutt» (N.
(N. Rana). Rana).
På bakgrunn av denne utbredte bruken er At barn spiste disse stenglene, kan som så
det overraskende at det har vært antydet at of te være et minne om en mer utbredt skikk
planten skulle være giftig (Oppdal) eller på fra tidligere tiders uår og matmangel, -
annen måte uheldig for husdyr: « Ved foring sml. opplysningene om barkebrød fra Hatt­
med gjeitrams har forekommet forstoppelse f jd. og Velfj. (s. 498).

279