Page 293 - Planter og tradisjon

- «Karve og smørblomst mhte avblomstre før velse mellom e og i), Nordli (også kerving). -
slåtten kunne begynne» (Bodin). - «Når øver­ Kømming Sørli.
ste karvekloa er ferdig, skal slåttonna begyn­ Krydd blir undertiden på Vestlandet brukt
ne» (Sandvollan, lignende i Nordli). «Når som navn på Carum og kan til dels ta plassen
karven tok til å maddast (mognast), skulle som eneste navn.
slåtten byrja» (Vega). - Et annet merke er:
«Når karven blomstret, var det slippetid for CENTAUREA CYANUS L., KORN­
kreaturene» (Trøgstad; bare en oppl.; den gir BLOMST. Var tidligere til stede i så å si hver
en urimelig sen datum). eneste kornåker, men er nå nesten utryddet. -
Av karven kunne de også ta varsel for året. En klype tørkete kornblomster i en kopp hett
Bare et par av notatene om dette ligger uten­ vann skulle lindre ved øyenbetendelse, rødhet
for Trøndelag. «Når dei slo høyet, såg dei et­ og tretthet i øynene (Vang He).
ter på karven. Va den jamt og godt mata, ville Kornblom og kornblomst var det vanlige
det bli god og velmata havre det året» (Nes navnet. - Akernellik Askim.
ST; lignende varsel for kornet fra Romedal).
- «Som karven er om olsok, 29. juli, skal hav­ CENTAUREA JACEA L. OG C. SCABI­
ren være om barsok, 24. august» (Sandvol­ OSA L. KNOPPURT. Tørre bakker. - Sløtt­
lan). - Også i Stjørdal og Verdal hadde de ønnblomst Elverum. - Kompanrot Sem (or­
dette ordet om karven ved olsok og kornet det brukt av eldre folk om C.scabiosa). -
ved barsok. «En måna fra karvin blomstrer, Katt-a{ Tjølling (Medd. antok det var Centa­
skal snerpen vise seg på bygget. Og blomst­ urea; knuste blomster skulle virke legende på
rer'n tett nedmed jorda, blir'e stutt hælm. sår. Se Ononis).
Blomstrer'n ojamt, blir'e ojamn aksskjøting»
(Hegra). Også andre steder i Trøndelag så de CHAMAENERION ANGUSTIFOLIUM
på om karven var tidlig og godt moden (Lens­ (L.) SCOP. ( = EPILOBIUM A. L.), GEIT­
vik, Stadsbygd), eller også om karveplanten RAMS. Steinrøyser, vegkanter og bråter, i
var lang eller kort (Frosta) og tok derav var­ hele landet. - De kraftige grenete rotstokkene
sel for kornet det året. Også i N har dette gjør at planten vokser i tette bestander, som
vært kjent: I Rødøy ble det sagt at når kar­ andre arter of test har vanskelig for å hevde
ven blomstret i marka på ganske lav stilk, seg i. Med sine meterhøye stengler, hver med
skulle det bli uår, «og det er visstnok helt rik­ en lang klase av røde blomster, og senere
tig». - «Blomstrar karven svert tidleg, vert kapsler med mengder av frøull, er den blant
det skinår (tørt)» (Tinn). de mest iøyenfallende i vår flora.
Geitrams har. en betydelig produksjon av
Kar've, m., er og har lenge vært navnet på plantestoff i løpet av sommeren; derfor er den
planten i bøkene, og på varen som kan kjøpes blitt sanket til for i stor utstrekning. Av de 24
i forretninger, derfor er det nå vanskelig å herreder som det foreligger opplysninger fra
trekke nøyaktige grenser for det området om dette, ligger de 13 i He og 0. Det er helt
hvor denne navneformen er den opprinnelige overveiende grisen som har fått denne maten,
og hvor den er kommet til å dekke over andre men et par ganger er ku eller geit blitt nevnt
varianter. På Østlandet får ordet ofte formen uttrykkelig, eller husdyr i sin alminnelighet.
kærve, mens karv er den stedegne formen i Noen eksempler: «Ungt gras av eldmerkje og
T
storparten av o g meget av AA og opptrer en dillrot [ S onchus] sanker de til grisef6r. De ga
sjelden gang i VA. Karvi (vanligvis kar'vi) er det ukokt og friskt» (Elverum). - «Det beste
dominerende i den nordlige delen av Vestlan­ grisene fikk» (Grue). - «Før blomstringen
det og er også vanlig videre nordover, særlig i bruktes den til grisemat. Kokes også til låg til
NT. kyr. Lågen får en blålig farve» (Åsnes). -
Karvik, m., er vanlig i O (notert fra 10 h. «Før blomstringen og i første del av blomst­
samt ett i He). ringsstadiet brukes illmilkje til grisef6r» (Flu­
Karving Selbu; Meråker (vokal i annen sta- berg). - «Svinmjølke samla dei mykje til gri-

278