Page 296 - Planter og tradisjon

strekning er sammensatt med geit-, ligger det beskrivelse som stemmer med C.ang., men
nær å tro at første ledd i jesko egentlig er navnet hører ellers til Chrysanthemum vul­
geit-. Denne etymologiske forklaring blir gare, s. d.). - Røysblom Herefoss.
m
også ofte gitt uspurt av hjemmelsmennene. Lu'blend, m., Sunndal, Surnadal ( «løåb!ir ;
Om bregnenavnene har samme opprinnelse navnet, som synes å h a vært vel kjent i byg­
er mer tvilsomt. da, forklares som uttrykk for at frøullen
Jess'ko Flesberg, Nore, Rollag, Sigdal, Y. setter seg i øynene på folk og gjør en blinn
og 0. Sandsvær, Kongsberg; Brunlanes, Hed­ f. eks. når en kaster høyet inn på marka­
a
(
rum, Lardal; Drangedal (også oppgitt jæsko), lø » ) ; Oppdal « gammel navn som har holdt
Heddal, Hjartdal (og -go), Holla, Kviteseid, seg merkelig godt ; en variant er lubreng. Ola
Lunde, Rauland, Sauherad, Seljord, Siljan, Setrom bruker ordet i 'Den raude logen' om
Skåtøy; Lånke (jess-sko). - ]eske Førde en rødhåret [person] : 'Håret hans lyste raudt
( «jeske kommer kanskje av gjeitskor» ), Kyr­ som lublenden i gråora ein augustdag'»),
kjebø (jeskje, jeskjeblom). - Jeisko Gyland; Orkdal (liub/erm). - Rø( d)bu Budal, Geita­
Bruvik, Ulvik; Balestr., Eid. - ]eiske Kvås; strand (raud-), Hitra (rau-), Horg, Meldal
Masfj. (uttalt jeisk; stedsnavn Gjeiskegjel'n (rau-), Melhus (rau-), Singsås ( «navnet van­
)
og Gjeiskabrekkå), Modalen (og jeiskje). lig» .
]eitsko Vinje T (jeitesko) ; Evje, Greipstad Sautortn(a) Beiarn, Bodin, Skjerstad, Stei­
(jeitesko) ; Vennesla (jeidesko), Ullensv. (jei­ gen.
tasko) ; Eikefj. ( «Planten har sers mange Bjørmtortn( a), bjyrm-, Sortland; Hillesøy,
namn; alle eg spurde var sikker på dei hadde Malangen, Sørreisa.
det rette namnet» ). Bjørmgoppe!, bjyrm-, Snåsa (bjønngøppel,
Jeitskor Hemsedal (-u!), Nore, Uvdal «så sa gammelkara om mjølke»), NT, ikke
(-ur); Larvik (-orr) ; Fyresdal (geite-), Hovin, lokalisert; Bodin, Elsfj. (-guplæ), Hattfjd.
Mo (-e-), Rauland, Tinn, Vinje; Bygland (-gubbe!), N. Rana (-gøppe!a, -bub/e, -gøpla) ;
(-skore), Bykle (do.), Evje («jeitsko seier og Rødøy (-goppel, -gopla), S. Rana (-gubbe[,
surne» ; Kvås; Bjerkreim, Forsand, Klepp, -gøppe!a), Vefsn (-guble, -gublæ, -guppel),
)
Suldal; Etne, Haus, Kinsarvik, Røldal, Stran­ Vevelstad (-gub{a).
deb., Ullensv. (jeiteskore) ; Aurland (og Sankthansblom Aremark; Lillestrøm.
jeiteskur, jeite·skår), Balestr., Eid, Eikefj., Enkeltoppi : Rollstadkløver Brandval
.
Hafslo (-ur), Jølster, Leikanger (jeitskura), ( «navnet ble brukt i Grue og Brandval; Roll­
k
Vi ; Sunnylven (jeitskurgras). - ]eideskåre stad er en gård i Brandval»). - Jernbane­
Bakke. blomster Kråkerøy; Porsgrunn. - Melke­
]eisskur, -o!, -u!, Flå, Gol, Hol, Nes, Uv­ blomst Froland. - ]eideblom Fjotland. •­
dal, Al; Fyresdal, Hjartdal, Rauland (også Svinarod Austevoll. - ]eitaglåm Eresfj. Vd.
-skåre), Vinje (og -e) ; Valle (-e) ; Evanger, - Trollkjerringrokk Grytten ( «ved Verma
Voss, Vossestr.; Aurland, Balestr., Hafslo, og visst vanlig nedover hele dalen, men ikke
Leikanger, Luster, Lærdal (jaisskor), Sogn­ lenger opp enn til fylkesgrensen ) . - ]eit­
»
dal, Vik. føykje Stranda. - Fykopp Straumsnes ( «sagt
]esskor Fyresdal, Hjartdal, Lårdal, Sel­ av far» ; oppgitt for Filipendula ulmaria,
jord; Bykle. men sikkert ikke riktig), Tingvoll ( «Frø­
feitskort, evt. jeid-, Tonstad, Åseral (og ulla fyk og sett seg på alt mulig den tida
jeiskort) ; Forsand. han er mogen; namnet høyrde eg i 1 9 20 og
feitskog Balestr. (jeis-), Breim, Bremanger, fann ut at det er eit gamalt namn» , men ty­
Eikefj., Fjaler (gjess-skog), Førde, Gaular deligvis lokalt). - Revebjølle Agdenes. -
(jeisskoge), Gloppen, Innvik (og jeiskog), Brudelys Brekken (Riasten). - Stolt Henrik
Jølster (og jeiteskog) ; Dalsf . (jeisskog), Rennebu. - Donknappgras, røkollgras Sok­
j
Syvde. nedal. - Steinblomster Stjørna. - Rosen­
Røyspost Jevnaker. - Røskonge Oppdal knopp Ålen. - ]eitmjølk Frol. - Jeitagress
(navnet ble oppgitt av gode kilder og med Kolvereid. - Brurblomster Kvæfj., Tronde-

2 8 1