Page 300 - Planter og tradisjon

inn et ord uten noen mening. Snikkar - var bar i hodet. Var blomsterleiet begynt å
drikkar - feiar - fant (stundom med prest bli svart, var det et dårlig tegn (Nøtterøy:
- prost foran) er nesten helt innskrenket til Veierland).
MR og Trøndelag. En annen slags spådom: Den gjenta som
En motsvarende gruppe er Enke - jente fant en prestekrage med 20 blad, skulle bli
- jomfru - taus (Vestby; Nissedal; Bjel­ gift med en prest (N.-Norge, uvisst hvor).
land, Kvås, S. Audnedal, Farsund), Jomfru Som så mange andre planter har preste­
- frøken - frue - madam (Breim; Brem­ kragen gjort tjeneste som 'mat' når småpike­
anger, Ørsta), Enke - gjente - møykjerring ne stelte til selskaps i lekestuen. Blomsten
- grasenke (Lunde), og diverse andre vari­ kunne være 'fat med smør' (Uvdal), 'speilegg'
anter. Det ser ut til å ha vært flest av denne (Torsnes), eller 'gum', dvs. gomme (skive­
typen i T, men i det store og hele har de kronene, Selbu).
neppe vært så populære som de foran nevnte, Som folkemedisinsk middel er blomster av
og de virker ikke alltid så hjemlige og natur­ prestekrage blitt kokt og lagt som omslag på
lige. God form har: Enke - frenke - frø­ svull, på samme måten som balderbrå (se
ken - fru {Åsnes) og Frøken - frue - Matricaria inodora).
enke - menke (Engerdal), Enke - jente - Når prestekragen blomstrer, er det høve­
jomfru - fente - frue - frøken - ma­ lig slåttetid (Uvdal; Herefoss). Navnet slåt­
dame (Søndeled). Fente er femininum av teblom (Tinn) vitner om det samme.
fant; det er kanskje ikke mange av barna
som har visst det. Et annet av ordene, Selv om prestekrage og balderbrå er for­
frenke, er et livløst fossil. For barna gjør det skjellige både i utseende, voksemåte og an­
ikke noe, - rim og rytme er viktigere. dre egenskaper, har de samtidig så pass me­
Ellers har små pikene mangesteds og på get til felles at navnet fra den ene kan bli
mange måter spurt om når og hvor de skal overført til den andre. Dette kan bero på en
treffe sin kjæreste, hva slags kjøretøy de tilfeldig forveksling hos enkelte personer, el­
skal ha i bryllupet, hva slags hus de skal få ler det kan være en vanlig språkbruk over
osv. Noen eksempler: Stova - kjøkken - et større område, som når balderbrå blir kalt
kjellar - på do (Bjelland), Kjøkken - kam­ prestekrage svært mange steder i Nord­
mers - kjellar - på do (Finsland); For å Norge, eller prestekrage blir kalt ekreblom.
få svar på spørsmålet: «Hvor langt skal jeg Navnet prestekrage, m., i forskjellige vari­
n
komme med denne eller hi ? » kunne de si: anter, er etterhvert særlig blitt festet til
Til bordet - døra - gangen - kirken - Chrysanthemum leucanthemum. Det er kjent
alteret - senga (Breim) eller Gården - gan­ og brukt over hele landet. Foruten preste­
gen - kjøkkenet - senga - for alteret krave og prestkrage opptrer forskjellige ut­
{Steinkjer) og flere. Stasvogn - trille - taleformer, som prestekragje og prestakragje,
karjol - skittkjerre (Time) hadde med bru­ prestkrågå, prestkraga o. I. - Prestekrauva
def er den å gjøre. I svarene angående hus Elverum, Åmot. - Præstkrøggø (ø som i eng.
kan gamle ord være bevart: Fullgard - girl) Engerdal. - Prestbruse Tynset. -
halvgard - fjerdinggard - hytte {Etnedal), Prestgull Rennebu (blant gamle folk), Sings­
eller mer opprinneli : Hæ{gaf - hæfvgaf ­ ås. - Prestegras Norddal. - Kragablom
g
fjo{ongsga! - hytte - påså på bygdin (S. Fyresdal, Kviteseid, Lårdal, Seljord. - Prest
Fron); men der kan også være moderne be­ Haram, Surnadal.
greper: Trehus - steinhus - murhus - Kappelan Gloppen ( «navnet er brukt både
villa - barakke - slott (Ørsta). Palass - av store og sm » ) ; Vestnes («Visst oppkon­
å
slott - hus - kjeller (Ø. Sandsvær; Surna­ struert i nyere tid. Før var det bare balder­
dal). brå her i bygdene. Det kalte alle folk for
Leken med å nappe bort randkroner kunne prestekrage. Når så den virkelige prestekra­
også ha en fortsettelse: En skulle plukke gen kom, kalte de den nye blomsten for kap­
bort de gule rørkronene for å se om 'han' pelan» ), Voll (i Eid MR om Matric. zno-

285