Page 303 - Planter og tradisjon

for rein- blir det stundom reins-, men spredt melt i bygda, men det har også vært brukt
og tilfeldig, likeens reine-. om Chamaenerium ang. her og andre steder.
Renfang, i MR og nordover mest ræn-, 1 0 «Her var en mann de kalte 'røskongen'. Det
He ( + rengfang, Grue, og ren fan Nes He); skulle være for det at han var 'snau og gul' i
Bremsnes, Surnadal, Tingvoll, Tresfj. (også toppen»).
-farm), Øre; Brekken, Meldal, Melhus, Op­ Rø( d )koll gras Soknedal ST (pålitelig kil­
dal ( «nu det vanligste navn»), Rennebu, de; sml. opplysningene ovenfor om den me­
Roan, Trondheim (i mange av de nevnte disinske bruk, se også Chamaenerium ang.).
herreder i ST fins ikke diftongen ei). - Enkeltoppl. : Lusegras (planten ofte be­
Reinsvall (og renns-) Dypvåg (også oppgitt fengt med svarte bladlus) Eid SF. - Pynte­
for Tromøy), Holt. - Reinfall Øyestad grønt, om kulturformen med krusete blad,
(reins-); Kvås, Lista, Spind, Vigmostad. - Bindal, N. Rana.
Rein/ær (og -fer) Bakke, Hidra, Åseral;
Bjerkreim, Forsand (-/arr), Heskestad, Nær­
bø, Sokndal, Time. CHR YSOSPLENIUM AL TERNIFOLIUM
Spredte varianter: Renfamm Nannestad. L., MAIGULL. Fuktige steder, mot nord til
- Reinfann Norderhov. - Ra1111fang Skjåk. NT. - Planten er egentlig uanselig, men si­
- Reinton V. Slidre. - Rein/onn (-f&.nn) den den kommer svært tidlig, med gule små
Hjartdal (Tuddal). - Reinfaks Fjotland. blomster, blir den lagt merke til og kommer
- Raunef an, rønef ang Hålandsdal. - Røtt­ med i vårbuketter. En mer praktisk bruk er
f ann, ring/ang Kvinneh. - Rindefane Masfj . notert bare en gang: «Ble brukt mot tann­
- Rinf ann Stranda. - Røyne/ ann Kvam verk» (Hamre).
NT. - Rein fert, rein/ all Gyland. Var ansett som giftig (Elverum) .
Herremann, hermann Aurland, Vik. - «Då eg v a r mindre, vart det sagt blant
Herremannsknapp Balestr. ungane at ein kunne bli blind av maigull, om
Ølkonge Eikefj. (ølkongelgras, oppgitt av ein fekk safta i augene. Vi meinte at det var
to meddelere, prøve forevist), Jølster ( «Bes­ noko av det giftigaste som fanst. Kan ikkje
temor og flere kjenner ordet som navn på hugse at vaksne sa dette, men det var kjent
T anacetum, men min heimelsmann lenger barnetradisjon» (S. Fron).
vest heldt på Hypericum som ølkongegras» ), «Me sette vår æra i å finne Chrys. alt. fyrr
Naustdal (-gras); Selbu (lang ø, ikke !, ikke nokon hadde funne blømande geitsumrar. Me
apokope. Tre medd.); Hegra (-kong), Skat­ kalla han berre 'den lide gule blomen', men
val (-kong). - Ølka(lma1111 Leksvik (identi­ me meinte han burde heite 'sausumar' eller
tet noe uviss). 'saueblom'» (Hamre).
Jønnøy Beitstad, Kvam (navnet kjent av Saueblom Elverum. - Maigrass Skåtøy.
gamle folk, se også ovenfor. En medd. : jøn­ - Tannkrans Hamre.
nan, med 1111), Malm, Namdalseid, Stod
( «Navnet ble brukt av stodbygger på rein­
fann, som i gamle dager dyrkedes i hager. CICUTA VIROSA L., SELSNEPE. Våte,
Det er nå gått av bruk i dagligtale»). næringsrike steder, til Kolvereid. - Denne
Tan'si, ofte ta1111-, av det latinske Tanace­ vår farligste giftplante (Danielsen 1 9 5 1 ,
tum, eng. tansy, blir ofte brukt med tilleg­ Høeg 1 9 52) har opp gjennom tidene vært
get -gras ellr -gres. Beiarn, Elsfj . (ta11segres), årsak til mange forgiftningstilfeller hos folk,
Fauske (tansyre-), Hadsel (ta11s), Hattfjd., derav noen med dødelig utfall; likeså er det
Lurøy ( «vill reinfann kalles så»), Meløy, mange ga·nger hendt at husdyr er blitt for­
Skjerstad, Vefsn, Mo; Hillesøy, Tranøy. giftet, og atskillige er strøket med. Det kjen­
Røllik Elverum (gul røløk), Hof, St. Elv­ nes også tilfeller da planten er blitt brukt i
dal; Øyer (gul rølløk). forbrytersk hensikt. Likevel er den langt
Røskong Oppdal (lang ø. Tre gode med­ fra så kjent blant folk som en kunne ha ven­
delere. Som navn på reinfann er det gam- tet, unntatt en del steder hvor det er særlig

288