Page 292 - Planter og tradisjon

i ein kasseroll eller ei gryte, slått opp i ei kan­ man en te av dem. Denne teen ble da tatt mot
ne som me skjenkte av. I fyrstningen brukte blærekatarr (Norderhov), mot forkjølelse
me ikkje sukker i karvateen, men etter 1 9 05 (Dypvåg, Tromøy; Karmøy), og annet. «Den
eller noko seinare brukte me sukker. Me kunne var bra for fordøyelsen og til å drive vind
og ha mjølk i teen, det var visst det vanlegas­ nedover; var før et meget utbredt legemiddel»
te» (Voss). - «Til nonsmaten brukte vi karve­ (Solum). - «Hadde nokon 'vindmagje', rekna
te hver dag til smørbrød» (Meløy). - Teen ble ein krydd [ = karve] for god medisin» (Fja­
«blandet med litt sukker eller sirup og brukt ler). - «Når dei hadde magevondt, åt dei
som drikk til maten, helst om høsten og vinte­ karve» (Eidskog). - Kokt karve ble gitt til
ren når det var lite om melk» (Bø N). - «1 barn å spise mot mark (Sauherad). - Karve
skjei karvefrø til 2-3 liter vatn» (Lurøy). - og kandissukker var middel mot forkjølelse
«Blir brukt til te, ofte blandet med røllik» (Bolsøy). - « Veikhelsa folk togg mykje karve.
(Skjervøy). - P å somme steder har karve vært Dei som var mykje mødde med vind, åt kar­
brukt i kaffe. «Karve vert enno bruka av og vefrø, eller dei trekte te av den. Mot makk i
til i kaf fien, og den vert verkelig god» (Bykle, magen skulle ein ete karve og sirup på fastan­
det samme fra Valle samt Syvde). de hjarta fredags morgon, for fredagen skulle
Karveteen kunne også bli laget av melk. 'makkeburet' vere ope, so då var det lett å bli
«De drikker sin karve til maten. Den er kokt kvitt makken» (Vik). - En pose med sterkt
melk med sukker og karve i» (Lista). - «Kar­ opphetet karve ble lagt på kinnet til den som
ve ble stundom brukt i varm melk for å gi litt led av tannpine (Mosvik). - Karvekål kokt i
god smak på melken» (Forsand: Frafj.). sukker og melk mot slapphet (Kviteseid). -
Om våren er de unge bladene på overvint­ «Karve var svært bra for magen» (Lurøy). -
rede røtter, og røttene selv, vel kjent under Også til kreaturer ble karve brukt, bl. a. kar­
navn av karvekJl. Å bruke dem til suppe er vefrø til kua mot trommesyke (Elverum).
mange steder en ny skikk, som er kommet fra «Riset til visper som brukes ved flatbrød­
byene, men i mange distrikter på Østlandet er bakingen til å dusje vanndråper utover lei­
den utvilsomt gammel. Et par eksempler: ven» (Balestr.). - «Kvaster av karve brukes
«Om våren nytta dei den unge rota og blada fremdeles til å skvette vann på leivene under
til suppe» (Eidskog). - «Gamle Anders i Ska­ flatbrødbaking, ihvertfall blant eldre bakste­
let, som døde i 1 9 06, 85 år gammel, fortalte at kjerringer» (Leikanger, 1 9 67). - «N.N., Her­
han som niårsgutt hadde sett sin far plukke mansverk, f. omkr. 1 8 70, plukket sammen
karvekålplanter og koke suppe sammen med karve, buntet stilkene sammen og hang opp til
et kjøttbein» (N. Aurdal). - «Karvgras om tørk. Karven brukte de mye før, både i mat og
våren plukkedes, karvedes smått og koktes i brennevin, men ikke nå lenger. Men de tørkete
suppe på salt kjøtt og flesk» (Snertingdal). - karvekvastene ville konen fortsatt ha, for de
Karvekålsuppe hørte til bededag om våren var så gode når hun skulle skvette vann på
(Askim; Sannidal). En historie fra Kviteseid flattbrødet eller stryketøyet» (Leikanger:
fra hungersårene før 1814 tyder på at karve Hermansverk). - «Av karveriset laga dei små
da ble samlet til mat (se Cetraria isl.) . visper til å rjode flatbrødet med» (Vik).
Karveplanten har hørt til det som barn At karvefrøene begynte å bli modne, har
likte å spise, både de unge bladene og til dels vært slJttemerke i Hedmark-Oppland og
røttene om våren, og 'karven' når den ble Nord-Trøndelag-Nordland, ytterst sjeldent i
moden ut på sommeren, særlig på Østlandet. andre fylker. Noen uttrykk: «Når karvetop­
«Far spiste karve når han slog» (Nissedal). pen er bron, kan ein ta til med slåtten, sa dei
«Karverøtter ble sanket inn som for» (Lens­ gamle» (Eidskog). - «Når karviken tok til å
vik, sml. Elytrigis repens). røyte, var det tid å slå» (Lesja). - «Slåttonna
Som legemiddel har krave vært brukt. Dels skal være ferdig når karven tar til å drysse»
hadde de karvefrø på brennevin; dette var (Vardal. Et par ganger er det blitt oppgitt på
både et nytelsesmiddel, og det ble tatt som Østlandet at slåtten skal ta til når karven be­
medisin mot mageonder og annet. Dels laget gynner å blomstre, men dette er kanskje feil).

277