Page 291 - Planter og tradisjon

planten. I forrige århundre ble meget betyde­ ut, tilsatt salt, karve, og kanskje litt fløte, ikke
lige mengder samlet til salg og eksport ( se bl.a. gjæret, mens pultosten, som de laget sjeldnere,
Schiibeler 1888: 220). Et par eksempler: «J. ble gjæret). Karve også på brennevinet» (Eid­
Å. hugsar han selde karve åt kræmaren og skog). - «I trøgost» (Gol). - «Kærve sanket
fekk seg att vømmøl til bukse» (Løten). - vi til vinterbruk, til pottetost. Kokte poteter
«Folk samler fremdeles karve, mest til eget ble stampet, hadde i salt og fløte eller melk
bruk, men også til salgs til naboer som ikke (søt eller sur), og kærve. Den var knakende
har karve» (Gratangen). Slikt småsalg er det god på brød. Kærve ble også brukt i hvit ost,
nå praktisk talt slutt på; den karven som en dvs. pultost» (Sem; potetost med karve ble
får kjøpt i forretninger, er helt overveiende også laget bl. a. i Stokke og Brunlanes, og
innført vare fra dyrkete planter. Men frem­ 'pottost' på Nøtterøy har formodentlig vært
deles blir atskillig samlet her i landet til eget det samme). - «Karve ble samlet og brukt i
bruk i husholdningen, og mange minnes den ramost» (Gyland), og «i 'lausmata' ost» (dvs.
rollen karven spilte i eldre tider. løst moden, Stryn).
Fordi karvefrøene modnes svært ujevnt på I brød og annet bakverk er karve blitt brukt
hver enkelt plante, var det vanligst å skjære over hele landet. «Dei hadde det alltid i jola­
eller ryske opp planten når modningen såvidt brødet» (Modalen). De hadde den også i van­
var begynt, mest i slåttetiden, bunte den og lig brød og i potetkake. «Karvestelker male til
henge den til ettermodning og tørk. De kunne mjøl var og godt ibland [likesom hemmulæ
henge den på gjerder (Sande V), men mer ra­ og buæ] og gav karvesmak på brødet, so det
sjonelt og vanlig var det å henge den i hus. vart då rein gjesteborskost» (Hattfjd.).
Noen eks.: «Karven plukka dei under slåtten, Frem til idag er den blitt brukt i kjøttmat
bunta, turka, treska med tust, reinska med som pølse, rull, blodmat o. 1., kjøttsuppe samt
dryftetraug» (Øyer). - « Vi la det på et laken 'suss' (Bø T; Randesund, Tonstad). «En gaul­
til tørk, og gnudde det» (Tjølling). - «All væring forteller at hans mor brukte krydd i
karve ble tatt vare på» (Tynset). - «Me samla kjøttkaker og sauepølser. De sistnevnte ble la­
karve når me slo. Me hatt riset saman i hun­ get av hakket innmat som de fylte i tarmene.
tar og hengde dei opp til ettermogning, så gnei Hun strødde karven på et brett eller bordet og
me karven av med nevane i eit dryftetrog, knuste den med en flaske. Navnet krydd ble
dryfte av umogne frø og blomstrar, og gøym­ ikke benyttet om annet enn karve» (Gaular).
de i posar eller i ei tine» (Voss). - «Ein tok - Karve ble brukt i fiskball og klubb, samt
heile plantene inn når 'krydda' var mogin. svært vanlig i fiskesuppe (notert fra Nærbø;
Når so krydda var turr, rispa ein henne i Etne, Kvam; Balestr., Selje, Stryn; Herøy,
'kryddeøskje' eller 'kryddeskrin'» (Fjaler). - Vanylven; Hemne; Beiarn, Elsfj., N. Rana,
«På bøen vaks mykje karve, den plukka vi Rødøy, Vega). En kunne til og med bruke
horna saman når graset var slege, la karven på karve på rømmegrøt (Fjaler). «Bestemor
eit utbreidt segl eller eit reint loft. So gnidde brukte karvi i kokt mjølk, i raspakaker
me karven av. Mor hadde han på tomflasker» (klubb), fiskesuppe, levregraut o. a. » (Selje).
(Hornindal). Te av karve har vært vanlig, daglig drikk i
For mange var karven det eneste slags kryd­ mange strøk, men skikken har ikke vært jevnt
der som ble brukt (derfor ble den ikke sjelden utbredt i landet. Mens den var sjelden og til
rett og slett kalt krydd eller krydder), og den dels ukjent i det meste av Østlandet, var den
ble brukt i mange slags mat. ytterst vanlig på Vestlandet og nordpå, sær­
Å bruke karve i ost (pultost, knaost, gnaost, lig Ho og N, og tydeligvis en gammel skikk.
kvitost, skyrost, fatost) har vært ytterst al­ «For 40-50 år siden brukte de mye å drikke
minnelig på Østlandet og Sørlandet, men til­ karvete» (Spangereid; lignende fra Odder­
synelatende noe mindre på Vestlandet og nor­ nes). - «Vart bruka i staden for te. Det heitte
denfjells. «Karve ble sanket i slåttonna, hengt 'karvavatn' » (Fitjar; samme navnet andre ste­
opp på veggen til tørk. Mye brukt i pultost og der). - «Me brukte så linn te at det gjekk
hvitost (til hvitost ble surmelk kokt, osten tatt ikkje stort karve til kvar gong. Teen vart kokt

276