Page 289 - Planter og tradisjon

Myrstorr, et kollektivnavn, vanlig også disse to steder spesifikt for grunnbladene av
kalt myrgras. «Storr er brukt på dei grove og C.fusca).
høge artene av Carex som veks i vatn. Dei an­ Blåpir Aurskog (Noe tvilsomt. Oppgitt som
dre artene kallar folk myrgras» (Røldal). «vel det samme som rundstar. Når den
Rundstar Aurskog (på myr, rund helt opp, blomstret, skulle kuene slippes»).
motsatt flatstar); Elverum (pr.: C.stellulata; Flisagras Kinsarvik ( «Flisagras og storr er
»
«rundstar er lite likt av beitedyra ) ; Heddal bruka um ein annan» ).
( = gnistrestorr, formodentlig Equisetum flu­ Killingprøna Flesberg ( «Den liknar noko
viatile). - Flere eks., se Eq. fluv. på storr, men er mindre. Er eit fint strågras
Røyrstorr Kviteseid (gror i vatnet). - Se som liknar mykje på smyle, men har ikkje so
Eq. fluv. trådsmale blad. Veks tett og tjukk i store
Skjærstorr Forsand ( «Når storrn eller storr­ mengder helst etter logne myrseg og litt rå­
graset er serleg storvakse, kallast det skjær­ lendte stader i skogen. Vert rekna for noko av
storr. Blada tunne, so harde og kvasse at dei det beste beitegraset utover sumaren. Den
lett skjær gjennom huda. I Fossmork under kjem litt seinare um våren enn smyle. Når kil­
gjeting skulle ein helst halda kyrne vekke frå lingprøna kom, var det fullt beite for mjølke­
denne store skjærstorrn, fordi kreatura kunne kyr og geiter.» Mottatt prøve er C.globularis,
skjæra seg i tunga eller kjeften» [ Desch. caes­ men navnet dekker formodentlig flere arter,
pitosa?] ) . kanskje også gramineer). Prjona kan bl. a.
Sprettestorr Ø. Slidre (sprettestør, «fordi bety nål, se Aasens Ordbog.
aksene gjerne spratt av når den ble slått»; Myrtogl Bjelland, også togl, toglegras, defi­
oppgitt om C.caespitosa. Asbj. Hagen, 1942: nert som «dårlig myrhøy» (sml. søyregras ne­
311, hadde ofte hørt ordet fra forskjellige denfor, samt Eriophorum).
meddelere i Valdres, men uvisst om hvilke C.­ -myr. Fra voksestedet blir navn som er
arter); Valle (C.bigelowii, også steinstorr) ; sammensatt med -myr, grønnmyr, stråmyr,
Aurland (skulle kalles så fordi den var så stiv o. 1., undertiden overført på de plantene som
at den spratt for ljåen; men enkelte brukte gror der eller det høyet som blir slått der, i all­
navnet om M olinia ). fall i NT og N. I alminnelighet sikter ikke
Steinstorr, se sprettestorr. dette til bestemte arter (se også Eriophorum).
Sundestørr Gol (s. 90). Men grønnmyra kan også bli oppgitt uttryk­
Tjyrustarr, se Eriophorum. kelig for C.nigra (S. Rana).
Tjønnstorr Engerdal ( «Den kraftige støra Saure Bygland (pr.: C.rostrata), Froland
som vokser i vatn, særlig i tjønner, kalles så. (sauregras, uviss identitet), Hornnes (saur­
Den var holdt for et bra f6r for kyrne»); gras, om C.rostrata), Åseral (saur, oppgitt om
Meldal, se langstorr. C.rostrata). - S øyregras Bjelland (pr.: C.rost­
Vass-storr Uvdal (se isstorr); Hedrum rata. «På søyer kring tjønner og vatn blir gra­
(vass-stør, kollektivnavn for Carex, funcus set svært langt og kraftig når botnen er så
o. a. i vann); Oppdal (C.aquatilis, rostrata blaut at der ikke vekse mose, og da kalla vi
o. fl.); Beitstad (arter som veks i vatn); Hatt­ det søyregras, men på myrer vert det mykje
fjd. mindre og da kalla vi det myrtog»), Bjerk­
Navn som ikke er sammensatt med -storr reim (Juncus?).
er: Senna, sennagras, -gres, om C.-arter som
Blåflis (sml. Molinia, Nardus, Narthec.) blir brukt til skohøy, se ovenfor (sml. også
Suldal ( en medd. oppga storr om M olinia og Eriophorum). - «Sennagres gjelder alle store
biaflis om Carex. En annen, meget god, medd. arter av Carex» (Gratangen).
kjente navnet blåflis, men hans beskrivelse av S jar Førde ( «Eit stort stivgrasa slag kailast
utseendet tyder ikke på Carex; planten skulle her sjar, veks våtlendt, på holmar i myr. Det
vokse « berre i heia på stader der finngraset er sikkert ein eller fleire av dei storvaksne
»
veks ) ; Hornindal (medd.'s mor kalte alltid plantane i slekten Carex» . Om slått av sjar,
C.panicea så); Sande MR og Vanylven (på se s. 90).
274