Page 290 - Planter og tradisjon

Skjenn(gras) Beitstad. Navnet hører vanlig­ [pr.: C.rostrata] » . Men en annen: «Det er
vis i Trøndelag til Elytrigia repens, men i fleire sortar strål. Det mest vanlege er opptil
Beitstad kan det bli «bruka om C.inflata og 30 cm langt, har smalt blad, er halde for å
vesicaria når de veks i tette samfunn langs vera godt til f6r. Ein annan sort er eit strå,
tjønn- og vassbreddar». (Ordet skjæne om C. tjukt som ein telefontråd, med ein grøn knopp
vesicaria er oppgitt fra Nordfjord av Krogh i toppen, opptil 1 m høgt». - «Strå{ har vi
1 8 13:287.) flere sorter av: Myrstrål, rødstrål, vass-strål,
Stikkelsgras Selbu (sjeldent. Var tæger på bredstrål, rundstrål, og senegras» (Snåsa;
myr, ble gitt til kyrne om våren mot sterhet prøve av vass-strål: C.rostrata). - «Navnet
[ster = stiv, støl]. En mottatt prøve er C. strål var iallfall tidligere velkjent i bygda.
chordorrhiza). Det betegnet store gresslignende planter på
Strål. Ordet blir brukt i deler av NT (Beit­ sumpige steder, tydeligvis helst Carex av ty­
stad, Grong, Kvam, Malm, Namsskogan, pen rostrata, vesicana o. l.» (Snåsa).
Nordli, Ogndal, Røyrvik, Snåsa, Stod). De I Alvdal finnes stedsnavnet Strålsjøen (og
gangene bestemte arter er blitt utpekt som gården Strålberget). I sjøen vokser meget av
strål, har det vært C.rostrata (Ogndal, Snåsa) Equisetum fluv. Også på Dovre er en Strål­
eller C.lasiocarpa (Beitstad, Røyrvik) eller sjøen (Rygh NG 3). Det ligger nær å anta at
begge disse artene (Namsskogan). Men i al­ Strål- i disse tilfelle er det samme som i NT.
minnelighet kan det oppfattes som navn på Stykk (styk'e) Setesdal, om C.ampullacea,
høyt myrgras, og foruten andre C.-arter kan rostrata, vesicaria o. I. For C.vesicaria oppgis
også andre høye myr- eller sumpplanter gå grønestyk'e (Bygland). Se også ovenfor s. 270,
inn i begrepet (sml. også Eriophorum). - 271 , 273.
Noen eksempler: «Ordet strå{ er ikke brukt Tvogegras N. Vågsøy. - Bakketvoge Selje,
her slik som i Inntrøndelag; det ville ha hett N. Vågsøy. Gjaldt C.arenaria. Særlig etter
stre{. Derimot brukes adj. stre{ent, tynt, sandfokk, som drev vekk sanden, er tægene
f. eks. om en åker» (Bjugn, Ørland). - «Det blitt samlet inn og laget til 'tvoge', som også
lønner seg ikke å slå strålmyra. Strål er mest er blitt solgt eller sendt til slekt og kjenninger
C.lasiocarpa» (Beistad). - «Strål er utbredt i andre bygder.
her, både nede i bygda og i fjellet. Navnet er
velkjent. [Her skjelnes mellom] vass-strål og CARLINA VULGARIS L., STJERNETIS­
strål. De er svært like i form og farge, men TEL. På kalkgrunn, laveste Østland. - Kon­
vass-strål er høgere og litt mer grovbygd, den getistel Eidanger.
vokser helst like ved vann. Strål vokser helst
i myrkanter og fuktige glenner i fjellet, det CARUM CARVI L., KARVE. Tørre bakker
var alltid et skattet slåttegras når man slo og veikanter, hele landet. - Karven er en av
fjellengene. Kunne ha ei høgd av 40 cm og de plantene som har vært kjent av folk nesten
mer» (Kvam). - «Dei to viktigaste grasslag overalt hvor den fins, og den har hørt til de
i f jellstør er bust og strål, bust på myr eller mest brukte viltvoksende nyttevekster. I tidli­
der det er meir tørvole, og strål der det er gere tider var det mer av den enn nå, fordi
fuktiar. Den opplysninga hev eg frå far, som mange av de stedene hvor den før grodde i
jamt slo i fjellet. Strål veks også heilt ute i vat­ mengde, nå er blitt oppdyrket eller endret på
net» (Malm). - «I fellesnavnet star (all slags annet vis. Å dyrke karve har ikke vært vanlig,
myrgras) har vi to slags, nemlig strå{ og bøst, vel fordi det var så meget å finne av den el­
f. eks. strålmyr, høstmyr = fjellslått» (Nordli, lers. I østre Elverum ble det sagt at en skal slå
sml. Eriophorum). - «Strål blir høyere og kaffegrut der en vil at karven skal vokse.
grovere enn star» (Ogndal). Fra Ogndal er Planten er toårig, blomstrer og setter frø
også oppgitt navnet vass-strål for vannplan­ i sitt annet år, og dør.
ter (inkl. Seirpus). To andre meddelere fra Interessen for karven knytter seg først og
Ogndal sier: «Strål er ikke samnavn på flere fremst til fruktene (i daglig språkbruk: frø) .
slags planter, men navn på en enkelt plante Ordet karve sikter oftere til disse enn til hele

275