Page 288 - Planter og tradisjon
P. 288
«Nederste del av strå av C.rostrata ble spist. navn på en av de storr-artene som har blå
Man slet stilken ut av roten, og den nederste grønn farge; siden begrepet storr også omfat
kvite del spistes. Man sa at denne stilk var ter andre planter enn Carex, kan atskillige
'tæljen' dvs. liknet sauetalg. Spises fremdeles sump- og myrplanter komme til å få dette
av barn i bygden» (Uvdal). - Barn pleide spi navnet, bl. a. Molinia og visst også Nartheci
se «nedre, kvite delen av stilken på noko grov um. Ordet er notert fra flg. steder hvor det
storr som vaks i kjenn og myrputtar. Den de sikkert eller sannsynligvis hører til Carex:
len dei åt, rakk helst ikkje ovan vatnet» (Ål; Bærum (noe uviss betydning); Sørli ( «Star
S. Fron, kanskje med innflyttere i senere tid; er kollektiv for alt fjellf6r. Dette består ve
lignende Nes B; Kviteseid, Mo). - «Dei reiv sentlig av to slag, bust og blåstar. Blåstar vok
upp graset, styk'e, som veks i myrar og grunne ser på sumpige steder, kanskje C.rostrata » );
vatn, flette av bladi og åt den nedste delen Beitstad ( «Helst star som dominerer i myr,
som var møyr. Styk'e med blom vart kalla t. d. C.lasiocarpa. 'Det var berre blåstorr i
gjell-styk'e, avdi der er ikkje noko etande i myra'» - Blåstål Brunlanes, muligens Moli
roti på denne» (Valle). - «Som gjætergutter nia (s. d.). - Uviss er en angivelse fra Åseral:
dro vi opp søyregras (Carex) og spiste den «Vanlig storr veks i god jord under fjellufser,
bløte margen» (Bjelland; lignende Bø N). i bergskortor og på heia attmed bekker og i
bakker med god jord. Blåstorr veks på myr
Ordet storr opptrer i en del varianter, ve med truleg kalkfattig jord. Som f6r til kyr
sentlig etter som vokalen er o (åpen nærmest vart vanleg storr halden for sers godt gras,
som å) eller a eller ø, sjeldnere æ. Som regel er men blåstorr derimot for dårleg f6r og kyrne
vokalen kort, men det hender at den er lang, fekk gjerne beinverk av det. Blåstorr og rume
spesielt når den er a. vart gjerne kalla beineverkgras».
Formene med a dominerer i de østligste de Finnstar Meråker ( «i åpne grøfter o. l., eit
lene av Østlandet samt nordenfjelds, spesielt høyt, grønt stargress som fjellfinnene bruker i
NT og N. Formene med o er vanlige i O og T sko»).
samt på Sør- og Vestlandet. Også størr, sjeld Flatstar Aurskog («på myrer, flate blad»);
nere stør, hører til på Østlandet og i T. - Elverum (pr.: C.vesicaria .
)
Stæ(r) (i ST med vokal mellom æ og ø) Flæstørr Gol (s. 90).
Askim; Eidskog, Åsnes; Førde, Jølster (sterr) ; Frøstar Meråker (mest C.rostata).
Oppdal, Selbu, Singsås. Gnistrestorr Heddal ( = rundstorr). - Se
I en del tilfeller blir særskilte slags storr be Eq. fluv.
tegnet med egne navn ved hjelp av et forledd Gropstar Leksvik (C.rostrata; grop =
til ordet storr. Disse «artene» er sjelden skarpt grov).
definert. De kan også sikte til planter av an Gullstorr Aurland ( «lys, forholdsvis lang,
dre slekter enn Carex. på noe tørrere mark enn blaostorr» ).
Bladstorr er som regel store, høye arter med Isstorr, -størr, som ble slått på isen om vin
forholdsvis brede blad. Bare notert fra T: teren; bare notert på Østlandet. Kunne bli
Heddal ( «Mange planteslag i myrar og 4am kalt vass-storr om sommeren. Folldal, N.
mar vert kalla storr, men ofte i samansetjing. Odal, St. Elvdal (slått senhøstes innpå fjellet,
Ved Heddalsvatn stend C.vesicaria og andre på Størtjønna); V. Gausdal, V. Slidre (C.rost
C.-arter, elvesnelle og Seirpus radicans. Alt er rata), Ø. Gausdal; Gol (s. 90), Uvdal.
storr for mange. Andre skil dei i rundstorr K vitstorr Mo (pr.: C.rostrata).
eller gnistrestorr, og bladstorr» ), Hjartdal Labbstar Meråker ( «øyensynlig C.rostrata
( «høy og bred, i vannkant og sump»), Kvites o. l., karakterisert ved at den filtrer seg sam
eid (Brunkeberg, «er brede og store, veks i men»).
tjønni, frøute hamsar» ). Langstårr Meldal ( «Stårr var kjent både
Bleikstorr Kviteseid (Brunkeberg, pr.: som langstårr, tjønnstårr og myrstårr» ) ;
C.vaginata). Leksvik (C.lasiocarpa o. l.; men en meget god
Blåstorr er et ord som lett kan oppstå som kilde skilte C.rostrata ut som gropstar).
273
18 - Planter og tradisjon
