Page 286 - Planter og tradisjon

store dager når de skulle opp og slå står. mengde av finnf6r til å ha i en sko» (Snåsa). -
Det måtte være en godværsdag. Tørket den. « Vass-storr blir nytta til å laga innlegg i kom­
Brukte den på stølen til sengjeb61. Hjemme ager, senna. Vart opptrevla på ei hekle og
brukte de bygghalm» (Vossestr.). - «Storr, C. opphengte i buntar eller fletter til tørk. Denne
lasiocarpa, C. rostrata, Equisetum fluviatile, slags fotbunad vart nytta både sumar og vin­
ikkje til krøtterf6r, men ofte til sengf6r» ter i fjellbygdene, og er my kje betre enn både
(Hemne). - «Gild i senga i staden for halm» sko og gummistøvlar» (Hattfjd.). - «Kom­
(Inderøy). - «Myrsæv brukes som fyll i bols­ menghøy er den sort starr som bruktes til
tere» (Gimsøy). - «Langs kanten av artsrike fremstilling av senegresset som bruktes i kom­
mosemyrer ble i vanlig slåttetid høsta bolster­ agene i stedet for strømper og til underlag i
senna. Det var som regel en blanding av tve­ 'bankarsan' (komsene). Tilberedningen fore­
bostarr [ C . dioica], beitestarr [ C . oederi], går noenlunde på samme måte som for lin. I
slirestarr [ C. vagina ta] o. 1. Måtte ikke være vår bygdesamling er det håndredskaper som
lang og grov. Den ble slått med ljå, raket har vært antatt å være for lintilberedning,
sammen og båret opp på en tørr, åpen plass men jeg tror de er for kommenghøy. Ingen
og tørka i sola. Som fyll i bolstere og puter tradisjon beretter om at det har vært dyrket
var den mer elastisk, klumpet seg ikke sam­ lin her, og ingen steds- eller åkernavn tyder
men som høy og halm ved lengere bruk. - på det. Derimot er her et sted som heter Kom­
Borte på sesongfiske (Lofot-, Finnmark-, menghøyhøle, hvor man skar kommenghøy»
Senja- og sildefiske) i datidens fuktige og til (N. Rana). - «Høy kalles her i enkelte for­
dels åpne båter var dette det beste bolsterfyll bindelser for 'vesk'. Man sier 'veske kua',
man kunne ha. Det trakk til seg fuktighet 'kommagvesk' (sennagras heter det lenger
uten å virke klam og kald. Ved at det var nord). Skohøyet, som de sier her i Vefsn,
lett å skifte var det også mer sanitært enn de lages her ved at Carex'en tørkes og kjemmes
senere stoppede madrasser. Etter endt tur ble med en stålkam. Man får da et produkt som
bolsteren åpnet og fyllet tømt på sjøen eller vesentlig består av trådformede fibre. I Finn­
brendt. Etter bolstertrekket så var kokt og mark rykket man gresset opp, banket roten­
vasket, ble frisk fyll lagt inn til neste tur» den og de grøvre deler med en treklubbe mot
(Skånland). en flat rullesten og tørket det så i bunter, be­
Sennegras som samene har brukt i komager, regnet på senning av en kommag. Flere C.­
har vært forskjellige arter av Carex. Ofte var arter brukes, C.aqualitis til grøvre bruk, ellers
det C.vesicaria (notert fra Snåsa; Rødøy, C.vesicaria, lasiocarpa m. fl.» (Vefsn). -
Velfj.; Nordreisa, Skånland), men også C. «Hosar brukte ikkje samene ha inne i koma­
rostrata og til dels andre arter kunne bli gene sine, <lei brukte alltid skohøy i staden.
brukt. Denne bruken har vært så viktig og har Skohøyet, som det kallas her, var tillaga av
utgjort et så karakteristisk ledd i samenes hen­ stargras. Helst var det C.vesicaria, som vart
siktsmessige bekledning at den fortjener ,en teke om sumaren og turka og sidan tilbe­
noenlunde fullstendig omtale. reidd så det vart heilt mjukt og fint. Sa­
«Lappane bruka å ha styk (C. vesicaria, mene hadde det gøymande i små dokker dei
rostrata o. a.) i hudskorne; dei trevla det opp hadde opphengde på turre plassar. Når det
så det var fint og hadde det i skorne. Um skulde brukast, vart det utgreid fint og lagt
kveldane tok <lei det ut og turka det. Det var slik at det gjekk om heile foten. Når det var
lappar i Valle og Bykle til kringum hundreår­ rett lagt, var det både varmare og betre for
skiftet» (Setesdal). - «Strål, som mest var C. foten enn hosar» (Velfj.).
av typen rostrata, vesicaria o. 1., ble sanket til Følgende brev er fra Skånland:
'finnf6r', dvs. sennegress, i skotøy. De skar
den ved hjelp av en messingtråd eller ståltråd Komager var hovedfottøy til alle i familien i vinter­
mellom to kjepper. Strål ble tørket, derpå tia og i slapseføre vår, sommer og høst. Gummistøv­
ler fantes ikke og lærstøvler var for tung og stiv i
gnidd og knadd mellom nevene, og samlet i terrenget.
'brugder'. En brugde var en passende stor Kommager av råbarkete huder (garvet hjemme,

2 7 1