Page 286 - Planter og tradisjon
P. 286

store  dager  når  de  skulle  opp  og  slå  står.  mengde av finnf6r til å ha i en sko» (Snåsa). -
         Det måtte være en godværsdag.  Tørket den.   «  Vass-storr blir nytta til å laga innlegg i kom­
         Brukte  den  på  stølen  til  sengjeb61.  Hjemme  ager,  senna.  Vart  opptrevla  på  ei  hekle  og
         brukte de bygghalm»  (Vossestr.). - «Storr, C.  opphengte i buntar eller fletter til tørk. Denne
         lasiocarpa,  C.  rostrata, Equisetum fluviatile,  slags fotbunad vart nytta både sumar og vin­
         ikkje  til  krøtterf6r,  men  ofte  til  sengf6r»   ter i fjellbygdene, og er my  kje betre enn både
         (Hemne). - «Gild i senga i staden for halm»   sko  og  gummistøvlar»  (Hattfjd.).  - «Kom­
         (Inderøy). - «Myrsæv brukes som fyll i bols­  menghøy  er  den  sort  starr  som  bruktes  til
         tere»  (Gimsøy). - «Langs kanten av artsrike  fremstilling av senegresset som bruktes i kom­
         mosemyrer ble i vanlig slåttetid høsta bolster­  agene i  stedet for strømper og til  underlag i
         senna. Det var som regel en blanding av tve­  'bankarsan'  (komsene).  Tilberedningen  fore­
         bostarr  [ C .  dioica],  beitestarr  [ C .  oederi],  går noenlunde på samme måte som for lin.  I
         slirestarr  [  C. vagina ta]  o. 1. Måtte ikke være  vår  bygdesamling  er det håndredskaper som
         lang  og  grov.  Den  ble  slått  med  ljå,  raket  har  vært  antatt  å  være  for  lintilberedning,
         sammen og båret opp på en tørr,  åpen plass  men  jeg  tror  de  er  for  kommenghøy.  Ingen
         og tørka i sola.  Som fyll  i  bolstere og puter  tradisjon beretter om at det har vært dyrket
         var den mer elastisk,  klumpet seg ikke sam­  lin her,  og ingen steds- eller  åkernavn tyder
         men  som  høy  og  halm  ved  lengere  bruk.  -  på det. Derimot er her et sted som heter Kom­
         Borte  på  sesongfiske  (Lofot-,  Finnmark-,   menghøyhøle,  hvor man skar kommenghøy»
         Senja- og  sildefiske) i datidens fuktige og til   (N.  Rana).  - «Høy kalles her i enkelte for­
         dels åpne båter var dette det beste bolsterfyll   bindelser  for  'vesk'.  Man  sier  'veske  kua',
         man  kunne  ha.  Det  trakk  til  seg  fuktighet  'kommagvesk'  (sennagras  heter  det  lenger
         uten  å  virke  klam  og  kald.  Ved  at det  var  nord).  Skohøyet,  som  de  sier  her  i  Vefsn,
         lett å skifte var det også mer sanitært enn de  lages her ved at Carex'en tørkes og kjemmes
         senere stoppede madrasser. Etter endt tur ble  med en stålkam.  Man får da et produkt som
         bolsteren åpnet og fyllet tømt på sjøen eller  vesentlig består av trådformede fibre. I Finn­
         brendt.  Etter  bolstertrekket  så  var  kokt  og  mark rykket man gresset opp, banket roten­
         vasket,  ble frisk  fyll  lagt  inn  til  neste tur»   den og de grøvre deler med en treklubbe mot
         (Skånland).                              en flat rullesten og tørket det så i bunter, be­
           Sennegras som samene har brukt i komager,   regnet  på  senning av en  kommag.  Flere  C.­
         har vært forskjellige arter av Carex. Ofte var   arter brukes, C.aqualitis til grøvre bruk, ellers
         det  C.vesicaria  (notert  fra  Snåsa;  Rødøy,   C.vesicaria,  lasiocarpa  m. fl.»  (Vefsn).  -
         Velfj.;  Nordreisa,  Skånland),  men  også  C.   «Hosar brukte ikkje samene ha inne i koma­
         rostrata  og  til  dels  andre  arter  kunne  bli   gene  sine,  <lei  brukte alltid  skohøy  i  staden.
         brukt. Denne bruken har vært så viktig og har   Skohøyet,  som det kallas her,  var tillaga av
         utgjort et så karakteristisk ledd i samenes hen­  stargras.  Helst var det C.vesicaria,  som vart
         siktsmessige bekledning at  den  fortjener  ,en   teke  om  sumaren  og  turka  og  sidan  tilbe­
         noenlunde fullstendig omtale.            reidd  så  det  vart  heilt  mjukt  og  fint.  Sa­
           «Lappane  bruka  å  ha  styk  (C.  vesicaria,   mene hadde det gøymande  i  små  dokker  dei
         rostrata o. a.) i hudskorne; dei trevla det opp   hadde opphengde på  turre  plassar.  Når det
         så  det  var  fint  og  hadde  det  i  skorne.  Um   skulde  brukast,  vart det utgreid fint og lagt
         kveldane tok <lei det ut og turka det. Det var   slik at det gjekk om heile foten.  Når det var
         lappar i Valle og Bykle til kringum hundreår­  rett lagt,  var det både varmare og betre for
         skiftet»  (Setesdal). - «Strål, som mest var C.   foten enn hosar» (Velfj.).
         av typen rostrata, vesicaria o. 1., ble sanket til   Følgende brev er fra Skånland:
         'finnf6r',  dvs.  sennegress,  i  skotøy.  De  skar
         den ved hjelp av en messingtråd eller ståltråd   Komager  var  hovedfottøy  til  alle  i  familien i  vinter­
         mellom  to  kjepper.  Strål  ble  tørket,  derpå   tia  og  i  slapseføre  vår,  sommer  og høst.  Gummistøv­
                                                   ler  fantes  ikke  og  lærstøvler  var  for  tung  og  stiv  i
         gnidd og knadd mellom nevene, og  samlet i   terrenget.
         'brugder'.  En  brugde  var  en  passende  stor   Kommager  av  råbarkete  huder  (garvet  hjemme,

                                                                                       2 7 1
   281   282   283   284   285   286   287   288   289   290   291