Page 285 - Planter og tradisjon
P. 285
lier, som gras (gramineer, f. eks. Molinia, Ca 'trekker'. Det nederste kvite strået slipper
lamagrostis, sjeldnere Deschampsia caespito taket» (Singsås).
sa), siv (Juneus, også J.squarrosus, Time), siv Men det er først og fremst i utslåtter på
aks (Seirpus), myrull (Eriophorum), elve myrene at Carex har spilt en stor rolle, sam
snelle (Equisetum fluviatile) o. fl. - Bare de men med en del andre planter (Molinia, Erio
få Carex-artene som etter sitt utseende (f. eks. phorum, Seirpus o. a.). Det er noe forskjellig i
ved at frøaksene er særlig iøyenfallende) eller de forskjellige delene av landet hvilke planter
især sin anvendelighet skiller seg ut fra de an som er viktigst, men overalt går Carex inn i
dre, blir stundom betegnet med et eget arts myrhøyet, mange steds som en dominerende
navn, oftest ved hjelp av et prefiks til -storr bestanddel (sml. s. 77 flg.). Der hvor myr
(se nedenfor). slåttene har vært særlig viktige, som i Trøn
En skal derfor være varsom med å presse delag, har folk pleid å ha egne navn på noen
klassifiseringen for langt og forsøke å trekke særlig karakteristiske slags storr (se neden
opp skarpe grenser for begrepet storr. I de for).
fleste tilfelle kan det defineres som myr- eller Storr var svært viktig som underlag i sen
sumpplanter med opprette strå og smale, mer gene (som sengef6r, sengeboss, sengeb61 o. a.).
eller mindre stive, jevnbrede blad. På mange Der hvor de hadde rikelig av halm, ble denne
steder blir ordet overveiende, eller ute brukt, men halmen var verdifull også på an
lukkende, brukt om høye sumpplanter som dre måter, og for eksempel på setrene hadde
gror i vann, langs breddene av innsjøer og de ikke halm i det hele tatt. Storr ble da hel
vassdrag. Grensen mot begrepet siv blir i slike ler ikke regnet som noe dårlig surrogat, tvert
tilfelle vanskelig å trekke. Noen typiske eks om. Ikke sjelden ble den slått om vinteren til
empler: «Størr var et videre begrep enn bare dette bruk. Noen eksempler (sml. også Erio
Carex» (Flesberg). - «StJ.rhøy er alt på myr» phorum):
{Ål). - «Starr er gras som vokser ved vann « I sstørr var storr som vart slegen på isen.
kanter og myrer» (Rollag). - « Vass-størr om Vart helst nytta som sengehalm, men delvis
siv i elven og på myr» (Hedrum). - «Star om som f6r og» (Engerdal). - «Før ble størr slått
sivgras i vatn» {Åsen). - At Carex er planter til f6r. Til sengef6r ble den mye brukt, særlig
med enkjønnete blomster og små nøttfrukter på setrene» (St. Elvdal). - «lsstorr vokser i
av karakteristisk form og en mengde andre grunne vatn. Slåes om høsten etter at vatnet
bygningstrekk som bare botanikeren ser på, har islagt seg; bruktes i gamle dager meget
er fra et folkelig-botanisk synspunkt likegyl som sengef6r» (V. Gausdal). - «lsstørr, C.
dig. rostrata, var mykje bruka til sengestørr, som
En del av det som i det følgende blir sagt ho var god til» (V. Slidre; samme i 0. Gaus
om storr, kan derfor gjelde også for noen an dal). - «Størren var framifrå til sengjef6r;
dre planter enn Carex. frå gamalt mykje nytta til det, serleg på set
Som beiteplanter og især til slått har Carex rane» (Øyer). - «C.rostrata, isstorr, brukt
artene i alle deler av landet hørt til de viktig som 'sengjebøs', serleg på setrane. Ble slått
ste på grunn av sin evne til å danne utstrakte senhøstes på isen og tørket. På grunn av vok
plantesamfunn. Men kvalitetsmessig er de sestedet, ute i vannet, er den vanskelig å få
svært varierende. Mange av dem blir tidlig tak i om sommeren» (Uvdal; sml. Gol, s.
stive og harde, de inneholder meget kiselsyre 90). - «Storr til sengeboss og kuf6r» (Kvi
og kan være temmelig næringsfattige. Men teseid). - «Styk'e vart mykje nytta som 'kvi
noen arter har vært høyt verdsatt og regnet lebos' (sengehalm) på heiane» (Valle). -
som gode, og det ikke bare når de er unge. «Store C.-arter blir vanlig slått på stølane til
Noen eksempler: «Storr er alt myrgras (Ca madrasser» (Granvin). - «Før i tiden brukte
rex, Eriophorum o. l.). Noen få slår fremdeles vi å slå søyregras og ha i sengen i steden for
litt storr (Carex, mest rostrata) fordi det skal halm» (Bjelland). - «Slo stJ.r på myrane, de
være godt for kumagen» (Engerdal 1956 ). - måtte litt høgt for å finne den (ca. 900 m
«På fyresumaren liker dyr småstor som dei i Bjønndalen). Det var en av sommerens
270
