Page 24 - Planter og tradisjon
P. 24
Generell del
I. PLANTENES LIVSFORMER,
VEGETASJONSTYPER
1 . Ikke-forvedete planter Siv, ofte sev, er i botanisk litteratur bi.itt
I botanisk litteratur blir alle ikke-forvedete festet til slekten Juncus, men blir på de
blomsterplanter slått sammen under navnet fleste steder i landet også brukt om andre
urter, men dette svarer ikke til levende tale sumpplanter med ranke stengler og mer eller
idag. Riktignok har ordet urt gamle røtter i mindre opprette smale blad, også Phragmi
norsk, men idag virker det gammeldags. Når tes, men dessuten ofte om andre lange smale
det i det hele tatt blir brukt, siktes det til vannplanter, på sine steder også om visse
planter som kan brukes som legemidler, te, alger.
eller krydder. «Hjemme var det to inngjer Strål, se Carex.
dete stykker like ved huset. Det ene var Kål, evt. kål, blir of te sagt om blad og
traet, det andre het urtestøkket eller urte andre grønne saftige deler av ikke-forvedete
hagan; det ble dyrket salvie og timian og planter, vesentlig dyrkete, f. eks. potetkål;
vanlige kjøkkenvekster» (Tjøme). Sml. Urte som kollektiv kan det da være neutrum (se
hagen i Aremark (Hallesby 1 9 45:60). Solan. tub.).
«Morfar brukte ordet urt slik som bota Veise, f., om grønne planter, f. eks. potet
nikerne gjør nå» (Hjelmeland). veise (Vegårshei). Sml. vise s. 1 8 .
Botanikkens urter blir av de fleste kalt Grovslomr Hjartdal (Tuddal), om «store
planter, men også dette er et fremmed ord. høye overmodne planter».
Noe ord som presist dekker urt i botanisk Krase, som ofte blir brukt = klase, kan
mening, finnes ikke. også sikte til enkelte planter, f. eks. Plantago
Små hageplanter (grønnsaker, prydplan major (s.d., Åmot). «Om en stor koloni
ter) som er ferdige til utplanting, kalles plen f. eks. av Levisticum» (Elverum).
ter i og omkring Oslo (uvisst hvor ellers). «Kjerringtonn [Lotus] veks i krusar på
En del ikke-forvedete vekster represente markji» (Seljord). - Tuer, se bl. a. Desch.
rer særpregete livsformer og har egne navn: caesp.
Gras er for botanikerne medlemmer av
grasfamilien, Gramineae (s.d.), men blir i
daglig tale brukt i en annen begrensning. Det 2. Lyng, ris
ville virke urimelig å kalle kornslagene gras, Lyng, ofte nærmest lygn, vokal ofte ø,_ er
men rimelig å bruke ordet om alt det av po vanligvis m., men kan også være n., uten at
tetplanten som er over jorden, og på et beite geografiske skillelinjer kan trekkes på grunn
blir det brukt om alle saftige planter som lag av foreliggende materiale. I norsk språk
blir tatt av beitedyr. - Om variantene av bruk dekker ordet familiene Ericaceae (vik
ordet gras, se Gramineae. tigste art i denne forbindelse er Calluna,
Storr er stort sett Carex, men begrepene røsslyng) og Empetraceae (Empetrum, krek
dekker ikke hverandre, blant annet går arter ling); de aller fleste er det botanikerne kal
av Eriophorum, Juncus og Seirpus inn under ler dvergbusker. Mest brukt kollektivt.
betegnelsen storr. Ris, n., er et mer diffust begrep. Ordet
9
