Page 284 - Planter og tradisjon
P. 284

Penningskreppe  Dovre.  - Skræppgras,  Kr.sand,  Mandal;  Molde.  - Teblomst Grip,
         gjeterskræppe  Fåberg  (ikke  meget  kjent).  -  Kr.sund (også teablomst).
         Prestskreppa  Kinsarvik.  - Hundfot  Hil­   Tebuske  Askim ( «Det er svært almindelig
         lesøy.                                   at man i indre Østfold sier buske i stedet for
                                                  blomst  eller  plante»).  - Karse,  karseblomst
         CAPSICUM ANNUUM L.,  SPANSKPEP­          Bergen.  - Bekkeblom  Norderhov  (mest
         PER.  - «Spanskpepperbrennevin  var  et   Caltha palustris);  Bamble (-blomst). - Myr­
         mye  brukt  middel  mot  brystsyke  og  mage­  blomst  Ullensaker  ( også  andre  planter  på
        vondt. Spansk pepper ble dyrket som potte­  våte  steder).
        plante,  og  kapslen,  'bukken',  ble  høstet når   Eckhof /blome Ulvik (Planten har vært et
         den var blitt rød, tørket, karvet små og satt  leit  ugras  over  alt  på  engene.  Tradisjonen
         på  brennevin»  (Elverum).  - 'Spansk  pep­  sier  at  det  var  preste.n  Eckhoff  som  'inn­
         perbrennevin'  var  et  gammelt  middel  mot  førte'  den på en eng. Kalles også Hakastad­
        forkjølelse,  frukten  også  mot  gikt  (Ringe­  blomen  etter  den  garden  der  den  først
         rike,  Fransrud 1932:247).  - «Bestemor dyr­  spreidde  seg).
         ka ho i vønøye.  Raue frukter.  De ble tørka,
         fylt  på  flaske,  uten  frøa;  ho  slo  brennevin  CAREX, STORR. -  D  e nesten 100 artene av
         over og lot det trekke i  tri veker.  Dosis for   Carex som fins i Norge,  er  så  forskjellige  i
         oss småguttær va ei matskjei full. De va som  form, størrelse og v o ksemåte at det fra ikke­
         å  svælje  gløær»  (Drangedal).  - «Spansk  botanisk synspunkt ville være urimelig å reg­
         peppar dyrket de før i hagene og brukte sam­  ne dem til samme slekt, slik som botanikerne
         men med brennevin til å  drikke  mot dårlig  gjør.  I den utstrekning de mindre artene har
        fordøyelse.  Gamle  folk  bruker  ennå  peppar  navn i det hele tatt, blir de mest betegnet med
         eller kamferbrennevin mot gikt,  bruker også  kollektivnavnet gras, eller storr hvis det er på
         å  smøre  seg  på  kroppen  med  det,  i  ledd  fuktig grunn. De større artene blir of test kalt
         f. eks.» (Sauherad).                     storr eller star (om andre varianter av ordet,
                                                  og andre navn, se nedenfor).  Men svært ofte
         CARDAMINE  AMARA  L.,  BEKKEKAR­         dekker dette ordet også en hel del planter som
         SE.  Ved  bekker,  til  Trøndelag,  sjelden  på  botanisk sett hører til andre slekter og fami-
         Vestlandet.  - Planten  har  en  skarp  smak,
         som  har  gitt  opphav  til  navnene.  Disse  har
         vel mest vært brukt av barn, men nafta, som
        planten  har  vært  sammenlignet  med,  er  et
         stoff som vel har vært bedre kjent av eldre
         folk  enn  av  barn.

           Myrlauk  Fåberg  {litt  usikkert).  - Nafta­
         blomst  N.  Aurdal (medd.  75  år),  V.  Slidre
         (en  av  de  to  medd.  76  år).  - Naftagras
         Selbu.  - Kamferblad  Røros  Is.

         CARDAMINE  PRA TENSIS  L.,  ENG­
        KARSE.  Våte  enger,  hele landet.  - Planten
        blir  lagt  merke  til,  især  hvor  den  opptrer  i
         mengder,  men den er i svært liten grad blitt
         brukt til noe. Barn har likt å spise blomstene
         (Bergen).

           Melkeblomst  (sml.  Saxifraga  granulata)   Fig.  73.  Flaskestorr,  Carex  rostrata,  i  tett  bestand  i
         Halden;  Langesund;  Greipstad,  Oddernes,           Harestuvannet, Lunner.

                                                                                       269
   279   280   281   282   283   284   285   286   287   288   289