Page 284 - Planter og tradisjon
P. 284
Penningskreppe Dovre. - Skræppgras, Kr.sand, Mandal; Molde. - Teblomst Grip,
gjeterskræppe Fåberg (ikke meget kjent). - Kr.sund (også teablomst).
Prestskreppa Kinsarvik. - Hundfot Hil Tebuske Askim ( «Det er svært almindelig
lesøy. at man i indre Østfold sier buske i stedet for
blomst eller plante»). - Karse, karseblomst
CAPSICUM ANNUUM L., SPANSKPEP Bergen. - Bekkeblom Norderhov (mest
PER. - «Spanskpepperbrennevin var et Caltha palustris); Bamble (-blomst). - Myr
mye brukt middel mot brystsyke og mage blomst Ullensaker ( også andre planter på
vondt. Spansk pepper ble dyrket som potte våte steder).
plante, og kapslen, 'bukken', ble høstet når Eckhof /blome Ulvik (Planten har vært et
den var blitt rød, tørket, karvet små og satt leit ugras over alt på engene. Tradisjonen
på brennevin» (Elverum). - 'Spansk pep sier at det var preste.n Eckhoff som 'inn
perbrennevin' var et gammelt middel mot førte' den på en eng. Kalles også Hakastad
forkjølelse, frukten også mot gikt (Ringe blomen etter den garden der den først
rike, Fransrud 1932:247). - «Bestemor dyr spreidde seg).
ka ho i vønøye. Raue frukter. De ble tørka,
fylt på flaske, uten frøa; ho slo brennevin CAREX, STORR. - D e nesten 100 artene av
over og lot det trekke i tri veker. Dosis for Carex som fins i Norge, er så forskjellige i
oss småguttær va ei matskjei full. De va som form, størrelse og v o ksemåte at det fra ikke
å svælje gløær» (Drangedal). - «Spansk botanisk synspunkt ville være urimelig å reg
peppar dyrket de før i hagene og brukte sam ne dem til samme slekt, slik som botanikerne
men med brennevin til å drikke mot dårlig gjør. I den utstrekning de mindre artene har
fordøyelse. Gamle folk bruker ennå peppar navn i det hele tatt, blir de mest betegnet med
eller kamferbrennevin mot gikt, bruker også kollektivnavnet gras, eller storr hvis det er på
å smøre seg på kroppen med det, i ledd fuktig grunn. De større artene blir of test kalt
f. eks.» (Sauherad). storr eller star (om andre varianter av ordet,
og andre navn, se nedenfor). Men svært ofte
CARDAMINE AMARA L., BEKKEKAR dekker dette ordet også en hel del planter som
SE. Ved bekker, til Trøndelag, sjelden på botanisk sett hører til andre slekter og fami-
Vestlandet. - Planten har en skarp smak,
som har gitt opphav til navnene. Disse har
vel mest vært brukt av barn, men nafta, som
planten har vært sammenlignet med, er et
stoff som vel har vært bedre kjent av eldre
folk enn av barn.
Myrlauk Fåberg {litt usikkert). - Nafta
blomst N. Aurdal (medd. 75 år), V. Slidre
(en av de to medd. 76 år). - Naftagras
Selbu. - Kamferblad Røros Is.
CARDAMINE PRA TENSIS L., ENG
KARSE. Våte enger, hele landet. - Planten
blir lagt merke til, især hvor den opptrer i
mengder, men den er i svært liten grad blitt
brukt til noe. Barn har likt å spise blomstene
(Bergen).
Melkeblomst (sml. Saxifraga granulata) Fig. 73. Flaskestorr, Carex rostrata, i tett bestand i
Halden; Langesund; Greipstad, Oddernes, Harestuvannet, Lunner.
269
