Page 283 - Planter og tradisjon

fingerbor (-bårn), sjeldnere fingbør, fingbor, Fra den muntlige tradisjon kan nevnes:
fingrebør o. a. - Fingurbjør Voss. - Un­ «En åker på Søndre Narum heter Harpe­
dertiden blir -blom satt til, f. eks. fingerbor­ åkeren, og så har vi i bygdemålet betegnel­
blom, fingerbørgull, fingergull N. Rana. - sen 'tjukt som harp'. Harpelykkja hører vel
Jomfru Marias fingerbjør V. Slidre. også hit» (S. Land). I følge Rygh (N.G.
Geitebjølle Vinje T. - Hundbjøll Tysfj. 7:205) skal uttrykket 'at staa saa tykt som
- Bokkebjelle Hillesøy. Harp' også ha vært brukt i Bø T, men Ryghs
Blåstakk Masfj. - Blåfinger Herøy MR. hjemmelsmenn kunne ikke gi den egentlige
- Blåkåpe Brekken. betydning av uttrykket; de hadde det inn­
Blåsoleie Lavik; Stordal. - Bjøllesoleie trykk at det kunne bety 'ugras', men det har
Hafslo, Leikanger. - Bjødlesoleie Aurland. vel også her siktet til hamp.
- Styggmannssoleie Aurland. «En eldre mann sa om et soll han hadde i
Slåttklokke Selbu. - Slåttbjøller Singsås. hånden: 'Harpen er slitt'» (S. Odal).
- Kirkeklokke Skånevik. - Homelblomst H. Flaten (1914:74) nevner at i 1 8 00-tal­
Sømna. - Smelle Gimsøy. - Søterot Jøls­ let i Hemsedal «spandt man [på hånden] me­
ter (helt lokalt? Se ovenfor). get tona eller harp (stry) og lin. Det vokste
1
tona eller stuttharp i Gol», så meget at i 7 04
ble det pålagt folk der å betale tiende også
CANNABIS SATIVA L., HAMP. Kultur­ av dette. Teksten viser at harp er hamp.
vekst. - I dag blir hamp aldri dyrket for Også i N har hamp vært dyrket: «Dei
fibrenes skyld i Norge, men den har en lang dyrka ikkje så reint lite av lin og hamp før
historie også her i landet som viktig råstoff i tida. På Akset var det ein åker dei kalla
for snøre, taug, seil og kanskje sekker m. m. Linåkeren og ein annan Hampåkeren. Dei
Frø i Osebergskipet og rester av seil og annet ligg no i ekror båe. Den ein kallast no Lin­
i gravfunn viser at den var kjent her. Fra åkerekra og den andre Hampåkerekra. Båe
middelalderen nevnes den i litterære kilder, er gode feitforekror med feit god jord, så
likeens er navnet bevart i stedsnavn, hvorav det har ikkje vore kleinaste åkrane som vart
noen går tilbake til middelalderen. nytta til lin og hamp» (Velfj.).
I 1 7 00- og første del av 1 8 00-tallet må Fra nålevende tradisjon kjennes ingen
det ha vært dyrket betydelige mengder av tegn til at hamp har vært tillagt noen kref­
hamp i Norge, men den geografiske forde­ ter av overnaturlig art. Men det er kanskje
lingen har ikke ennå vært klarlagt. Der fins verdt å merke at i H. J. Willes opptegnelser
både skriftlige (skrevne og trykte) opplys­ fra T 1 7 86 (publisert av Daae 1 8 82, s. 202)
ninger og gamle åkernavn, dessuten litt av nevnes at hvis et barn vantrivdes, fordi det
muntlig tradisjon. var plaget av dødninger ell.I., skulle en ta
.
Ved vurderingen av stedsnavn må en være 'en Sten af Hampeageren . . '.
oppmerksom på at på Østlandet må planten
til dels ha vært kalt harp. Heyerdahl (1882:
1 5 ) nevner dette fra Aurskog, men ellers har CAPSELLA BURSA-PASTORIS L., GJE­
det øyensynlig vært oversett (sml. Magnus TERTASKE, HYRDETASKE. Ettårig
Olsen 1 9 29:42). I stedsnavn fins Harp- på ugras på tørre steder, hele landet. - I
atskillige steder, men slike navn kan ha for­ noen andre land har planten spilt en viss
skjellig opprinnelse. I forbindelse med foss rolle i folkemedisinen, men det synes å ha
kan Harp- sikte til musikkinstrumentet, og vært svært lite av det hos oss (den er nevnt
etter Rygh (N.G. 3: 1 5 og 7:205) og Fritz­ som legeplante i Lyngdal og Sortland). Det
2
ner kan det også gå tilbake på et gammelt hender at barn spiser blomst eller unge skul­
fiskenavn, harpr, som skal være den nåvær­ per. Men i det hele tatt har planten vært lagt
ende harr. Men utvilsomt går også plante­ forholdsvis lite merke til og det fins ytterst
navnet inn i noen slike navn (sml. også få sikre navn på den, bortsett fra de litter­
KLNM art. Hamp). ære.

268