Page 282 - Planter og tradisjon
P. 282
har brukt den som fingerbør. En kunne ta det; i O og B blir det som regel uttalt b{å
blomsten i munnen og blåse ('skyte') den ut k!ukke. Også i den nordlige delen av Vest
(Balestr.; Eresfj. Vd.; Sortland). Blomsten landet, og store deler av Trøndelag og Nord
gjorde også tjeneste som bjelle på kyr av Norge er navnet så vanlig at det virker sted
grankongler (Hjartdal). - «Ei kona kan egent, selv om der også forekommer andre
lagast av ein bjoddeblom og ein sauablom navn i de samme distrikter; på Nordmøre og
(Taraxacum). Kniper av bjøddeblomen so i Trøndelag er uttalen mest bfå'k!okk. Det
denne vart stakk, stikk sauablomen gjennom. er vanskelig å trekke grensene med noensom
Kona får då fin gul onnes takk [under-] og helst nøyaktighet for det område hvor dette
takket blå overstakk. Det ein kniper av navnet er ekte, fordi det er blitt spredt på
bjøddeblomen, set ein som ein hatt på stilken litterær vei.
av sauablomen. So er kona ferdig, både Blåbjelle, med varianter, er også svært
hedde og kledde» (Forsand, lignende fra vanlig. Det er antakelig i langt mindre grad
Vanylven). - «Blomstene skulle også fore enn foregående blitt utbredt gjennom bøker,
stille kopper eller drammeglass. En trykte og der hvor de to navnene nå forekommer
blomsten litt flat i botnen slik at den kunne sammen, er blåklokke som regel det nyeste.
stå av seg selv» (Uvdal). Blåbjelle er hyppig på Østlandet (unntatt B
Barn spiste blomsten (Jondal; Førde; Sur og V), ofte i formen b!åbjølle, og meget van
nadal). Likevel het det, riktignok i andre lig fra Sogn og nordover. I Sogn er uttalen
deler av landet, at blomsten var giftig og at ofte blaobjødla, på Nordmøre og i Trønde
en ikke måtte ta den i munnen (Sandsvær; lag mest b!å'bje(l eller bfå'bjø(l. - B{åbjil l
Sande; Spangereid, Setesdal). Også røttene Øksendal; Stjørna, Stoksund; Kvam NT. -
har vært spist, men tydeligvis som en sjel Bfåbølle Selbu. - Blåbjylla div. st. i N. -
denhet: «Då eg var smågut og var med far B{å bjeller Norderhov; Ramnes, Stokke. -
på nydyrking, kunne vi i grusholdig jord Blå bjødla Bjerkrem.
finne nokre kvite rottæger, 3-5 mm tykke, K{okkebfom Brunlanes; Lårdal. - Bjelle
som far fortalde meg var etande. Desse blom Enebakk; Ål (-blome). - Bjølleblom
brukte vi horna å grave fram og tyggje på. Fyresdal (t.d.), Lårdal. Seljord; Fjellberg,
Dei hadde ein noko søtleg smak, og vi lika Kvinnh. - Bjøddeblom(e) Fyresdal (-blom),
dei framifrå godt. [Det var Camp. rot.] Ei Rauland, Vinje; Bygland, Bykle, Valle;
gjente forte! at ho kalla den for søterot. Det Åseral. - Bjødleblom Vinje T; Bjerkreim,
er kanskje ho sjølv som har laga namnet då Forsand, Høle, Nedstrand, Sjernarøy,
ho var lita» (Jølster; også Ørsta). Skjold, Suldal; Odda, Os. - Bjø(lblomster
Når blåklokken blomstret, skulle det være Skjerstad.
rett tid til å ta til med slåtten. «Når bjødde Bjelle Rakkestad, Torsnes; Herefoss. -
blomen blømde, var det ti'e å byrje slåtten Bjølle Hjartdal. - Bjødle Klepp, Nærbø,
i heimejordi» (Rauland). - «Når blåklokka Time; Vik. - Bjy(la N. Rana.
og røllikken kom, var graset ferdig til slått» Fingerbør, med varianter, er formodentlig
(Kvikne). Da var det tid å slå enga (Snåsa). opprinnelig blitt gitt av barn. Derfor er det
- «Når ein ser blåbjelle, skal ein gå i slått ganske ofte å finne som et parallellnavn, ved
enget, men ser ein hæggerritla (havren skyt), siden av blåklokke eller blåbjelle. Men i visse
skal ein spreng åt slåtten» (Egge, sml. s. 27). strøk er det det eneste eller iallfall det domi
I alt er dette merket notert fra Kvikne; Rau nerende navn; det gjelder bl. a. Ho. På den
land; Jølster; Øksendal; 11 h. i ST, 5 NT; annen side er det praktisk talt ikke notert
Hol N. fra 0, Ak eller MR og videre nordover. Alt
Værvarsel: «Blåklokka kryp saman føre i alt er det notert fra like mange herreder
regnvær» (Egge). som blåbjelle. Den aller vanligste formen er
fingerbjør (med kort ø), sjeldent -bjørg. Fin
Blåklokke gir inntrykk av å være det gerbøl og -bølle opptrær hist og her på Øst
gamle navnet på denne planten på Østlan- og Sørlandet. I Agder ofte fingerbør eller
267