Page 280 - Planter og tradisjon
P. 280

CAMPANULA  BARBATA  L.,  SKJEGG­          muntlige  tradisjon  om  at denne planten ble
         KLOKKE.  Tørre  voller  i  deler  av  Gud­  spist.  I det foreliggende materiale er det no­
         brandsdal,  Valdres,  Hallingdal.  - Skjegg­  tater om dette bare fra T (Fyresdal, Mo) og
         klukke  V.  Gausdal  (litterært?).  -Storkluk­  Setesdal  (Bygland,  Valle).  I  Fyresdal  skal
         ke,  gople  Torpa  (begge  navn  overført  fra  den  være  blitt  brukt  til mat frem  til  1870-
         C.latifolia).                             årene.  Herredsskogmester  Stoltenberg  talte
                                                   med  gamle  folk  som kunne  huske at de  om
         CAMPANULA  GLOMERATA  L.,  TOPP­         våren drog langt  avsted  for  å  sanke  gople,
         KLOKKE.  Gammel  prydplante,  stundom  som  de  så  hadde  i  suppe.  I  Bygland  levde
         forvillet.  - Gallschøtt-ugras  S.  Fron  ( «etter  en lignende tradisjon om at  den  ble  brukt  i
         presten  Galschiødt  som  i  sin  tid  hadde  den   suppe,  til dels frem mot våre dager:  «Eg hev
         med  til  bygda»).  - Tuddølur  Seljord.  -  høyrt  at  ein  gamal  mann,  som  no  er  død,
         Kaptein  Møller Trondheim (vanlig navn).   brukte gople i suppe. Han var elles ikkje her
                                                   or soknæ» (Bygland).  «Brukt i suppe av ein­
         CAMPANULA  LA TIFOLIA  L.,  STOR­         skilde» (Valle).
         KLOKKE.  I  skoglier  mot  nord  til  Hamar­  Fra Ulvik  og Aurland het det at  planten
         øy. - Blant våre ville planter er denne tyde­  i  gamle  dager  ble  slått  i  utmarkslåtter  og
         ligvis en av dem som har vært mest brukt til  brukt til kreaturf6r,  og at den ble holdt for
                                                   å være godt f6r. Men på ingen av disse ste­
                                                   dene  fantes  noen  tradisjon  om  at  den  var
                                                   folkemat.
                                                     Der  er  også  eksempler  på at  den  er  blitt
                                                  brukt som medisin. «Kokt til supe mot krim­
                                                  sjuke  eller  bringesjukdom»  (Drangedal).

                                                     Arten  har  noen  få,  gode  navn  som  hører
                                                  den til og ingen annen. Likevel er navnever­
                                                  ket  blitt  noe  innviklet  fordi  det  atskillige
                                                  steder er foregått forvekslinger mellom denne
                                                  arten og revebjelle og turt.
                                                     Gople,  med  !  hvor  dialekten  fordrer  det,
                                                  er  det  gamle  navnet  på planten,  men  er  nå
                                                  langt mindre kjent enn tidligere, fordi plan­
                                                  ten  har  mistet  sin gamle  betydning.  Det  er
                                                  notert  fra:  Asker,  Bærum;  Dovre,  Fåberg,
                                                  S.  Aurdal  (gopfblom) ;  Drangedal,  Fyresdal,
                                                  Mo,  Vinje;  Bygland,  Bykle,  Valle;  Åseral
                                                  (goplor) ;  Voss (gopla). - Gaupla  Odda, Ul­
                                                  vik.  - Gaupn,  gaupna  Aurland.
                                                     Bjelle,  klokke, bUbjelle,  blåklokke, bjølle­
                     Fig.  71.  Storklokke,       blom og fingerbør blir brukt om denne arten
                     gople,   Campanula           og om andre arter av Campanula  (fingerbør
                       latifolia. - Per
                         Størmer.                 også om Digitalis) ; til dels kan hvert av disse
                                                  navnene bli brukt om bare denne ene arten,
                                                  C.latifolia,  men oftest er de å  oppfatte  som
        mat i gamle dager (se Holmboe 1929).  Min­  slektsnavn.  Om  stor- blir  satt  foran,  er  det
         ner om den betydning planten tydeligvis har  som regel entydig navn på C.latifolia  (sjeld­
         hatt,  er  bevart  i  mange  stedsnavn  (av  for­  nere  C.persicifolia),  men  hvis  stor  står  som
         men  Goplerud,  Gopletjern,  Goplum  o. l.).   adjektiv og ikke som  prefiks,  virker det lit­
         Derimot  er  det  ikke  meget  igjen  av  den  terært og er iallfall neppe gammelt.  - Stor-

                                                                                       265
   275   276   277   278   279   280   281   282   283   284   285