Page 280 - Planter og tradisjon

CAMPANULA BARBATA L., SKJEGG­ muntlige tradisjon om at denne planten ble
KLOKKE. Tørre voller i deler av Gud­ spist. I det foreliggende materiale er det no­
brandsdal, Valdres, Hallingdal. - Skjegg­ tater om dette bare fra T (Fyresdal, Mo) og
klukke V. Gausdal (litterært?). -Storkluk­ Setesdal (Bygland, Valle). I Fyresdal skal
ke, gople Torpa (begge navn overført fra den være blitt brukt til mat frem til 1870-
C.latifolia). årene. Herredsskogmester Stoltenberg talte
med gamle folk som kunne huske at de om
CAMPANULA GLOMERATA L., TOPP­ våren drog langt avsted for å sanke gople,
KLOKKE. Gammel prydplante, stundom som de så hadde i suppe. I Bygland levde
forvillet. - Gallschøtt-ugras S. Fron ( «etter en lignende tradisjon om at den ble brukt i
presten Galschiødt som i sin tid hadde den suppe, til dels frem mot våre dager: «Eg hev
med til bygda»). - Tuddølur Seljord. - høyrt at ein gamal mann, som no er død,
Kaptein Møller Trondheim (vanlig navn). brukte gople i suppe. Han var elles ikkje her
or soknæ» (Bygland). «Brukt i suppe av ein­
CAMPANULA LA TIFOLIA L., STOR­ skilde» (Valle).
KLOKKE. I skoglier mot nord til Hamar­ Fra Ulvik og Aurland het det at planten
øy. - Blant våre ville planter er denne tyde­ i gamle dager ble slått i utmarkslåtter og
ligvis en av dem som har vært mest brukt til brukt til kreaturf6r, og at den ble holdt for
å være godt f6r. Men på ingen av disse ste­
dene fantes noen tradisjon om at den var
folkemat.
Der er også eksempler på at den er blitt
brukt som medisin. «Kokt til supe mot krim­
sjuke eller bringesjukdom» (Drangedal).

Arten har noen få, gode navn som hører
den til og ingen annen. Likevel er navnever­
ket blitt noe innviklet fordi det atskillige
steder er foregått forvekslinger mellom denne
arten og revebjelle og turt.
Gople, med ! hvor dialekten fordrer det,
er det gamle navnet på planten, men er nå
langt mindre kjent enn tidligere, fordi plan­
ten har mistet sin gamle betydning. Det er
notert fra: Asker, Bærum; Dovre, Fåberg,
S. Aurdal (gopfblom) ; Drangedal, Fyresdal,
Mo, Vinje; Bygland, Bykle, Valle; Åseral
(goplor) ; Voss (gopla). - Gaupla Odda, Ul­
vik. - Gaupn, gaupna Aurland.
Bjelle, klokke, bUbjelle, blåklokke, bjølle­
Fig. 71. Storklokke, blom og fingerbør blir brukt om denne arten
gople, Campanula og om andre arter av Campanula (fingerbør
latifolia. - Per
Størmer. også om Digitalis) ; til dels kan hvert av disse
navnene bli brukt om bare denne ene arten,
C.latifolia, men oftest er de å oppfatte som
mat i gamle dager (se Holmboe 1929). Min­ slektsnavn. Om stor- blir satt foran, er det
ner om den betydning planten tydeligvis har som regel entydig navn på C.latifolia (sjeld­
hatt, er bevart i mange stedsnavn (av for­ nere C.persicifolia), men hvis stor står som
men Goplerud, Gopletjern, Goplum o. l.). adjektiv og ikke som prefiks, virker det lit­
Derimot er det ikke meget igjen av den terært og er iallfall neppe gammelt. - Stor-

265