Page 279 - Planter og tradisjon

- Bekkegull Budal. - Fidjeblom, av fidje, Skolp ( ordet brukt om et lite vanninsekt,
et flatt myrlendt sted, «ei blaut og gjerne Tranøy) Balsfj., Hillesøy ( «Navnet har
feit slette» (Gyland). Navn for Caltha er hårdnakket holdt seg. Forklaringen av skolp
oppgitt fra 1 9 av de 4 1 herreder og byer i som plantenavn er mulig den at det har vært
VA; fra 1 6 av disse 1 9 er notert fid jeblom et gammelt klengenavn på kystbefolkningen
(med varianter fede-, fide-, figje-, dessuten og dette er i humoristisk betydning overført
figjegras) ; Heskestad. - Sikablom, av sik, på denne planten, som i mengde brer seg ved
«våt gjøslet mark» (Ryfylke). « S ika er den elvebredder og på våte marker»), Målangen,
feite bakken nedanfor måttingjo, gjøsselhau­ Målselv (skolpe), Salangen. - Skolpgras
gen» (Bremnes). Ofte uttalt seka, evt. sega. Hamarøy, Rødøy. - Myrskolp, myrskølv
Mosterøy, Sauda, Sjernarøy, Skjold, Skåre; N. Rana. - Skolpsoleie, -soløya, Lødingen,
Bremnes, Bømlo, Etne, K vinnh., Os, Stord, Sortland, Tysfj., Tranøy. Soleiskolp Meløy,
Strandeb., Tysnes. - Sekasoleia Lærdal. - Skjerstad. - Skolpeblomst Malangen. -
Vetb{omme Vang He. - Våttåso{ei, f., Vass-skolp Bardu, Hillesøy, Sørreisa, 'Senja'.
Øre. - Dølablom Kviteseid, Lårdal, Mo; Som navn på Caltha sikter skolp og det etter­
Herefoss (oppgitt for Ran. acer) ; Tveit («et følgende skolm til frukten, en samling belg­
fruktbart dalsøkk med våt hund blir titt kalt kapsler som åpner seg langs en side.
ei døl»). - Da[b!om N. Odal. - Kilablom Skolm Bjørnskinn (koll., om bladene). -
Lærdal ( «kila, elveslette etter at elven har Soløyskolm Beiarn, Buksnes, Bø, Hadsel,
skiftet leie»). - Damgull Saltdal. Sortland, Tjeldsund; Trondenes. - Myr­
Blomstringstiden: fønsokblomme Grue skolm Elsfj., Rødøy, S. Rana. - «Her heter
(Finnskogen, se ovenfor). - Halvorsok­ planten nå soløy, og dette navnet er gam­
blomme Løten. - Maiblome Lesja ( «frå melt her; soløyskolm er nå ukjent, men har
gamalt, nå meir avlagt» ; ingen tvil om iden­ kanskje vært brukt tidligere, å dømme etter
titeten). et stedsnavn: Soløyskolmdalen. Der veks
Kalender: Trimelt (se ovenfor), som regel mykje og kraftige soløyer den dag idag»
uttalt med hl, Roan (trimelti, trimeltblom­ (Kolvereid).
ster), Stjørna (-goll), Ørland; Beitstad, Heg­ Skromp, soløyskromp Velfj., Vevelstad.
ra ( t rimerkgoll, «fra oldemor, f. 1 8 03»), (Ross angir fra Senja skrumpe = braute.)
Inderøy, Kvam, Leksvik (tremelks-, stre­ - Skrøvgras, skrøvsoleie, Tresfj. ( « ' Skrøv'
melt-, tremelsgol/, trimøylt), Malm, Nam­ kan verta sagt om slikt som hev stort ruve
dalseid ( «ikke hl-lyd i Namdalseid»), Ogn­ etter verdet, 'skrøv og skryt', 'skrøvis' i mot­
dal (også tremøylt) Snåsa. - Kjørheimblom­ setnad til 'stålis'»), - Soleiskrøv Haram
ster (se ovenfor) Frol (og kjøre/gras), Skogn, (det mest brukte navn). - Vasskalv Lebesby.
Sparbu, Verdal, Åsen. Soleikopp Bratvær, Voll. - Gollkåp Ør­
land.
Også følgende navn har formodentlig med Klosseblomme (se ovenfor) Romedal.
kalender å gjøre: Kublom K vinnh. ( «merke Kabbe/eik, kableik, m., Dypvåg, Flosta
på at kui kunne livberge seg»), 'Ytre Hard­ (Uttales med trykk på første stavelse. Nav­
anger'. - Kusoleie Masfj. - Kyrasoleia net er flere generasjoner gammelt, men sik­
Kvam, Strandeb. - Kjørasoleie Hafslo (er kert litterært).
oppgitt for Caltha og kunne tenkes å være
et forvansket kyrasoleie; men ellers i Sogn Noen enkeltnotater: Sjønnesøye Uvdal
er dette navnet på Viscaria). - Øktarblom (skjønhetsøye?). - Damgull Saltdal. -
Åfjord. - Trimunngull N. Rana ( «til å få Sjåkaunnblomme Eidskog (Navnet hører
til å munne, eller melke 3 gang i døgnet». ellers til Filipendula ulmaria, men i dette til­
Dette er sagt av en god hjemmelsmann, men felle er prøve av Caltha forevist, og det opp­
trenger å verifiseres). - Mjølkkugol/ Geita­ lyses: «Min mor kalte den alltid så», se også
strand ( «det er vanlig blant gamle folk å Fjellstad 1 9 66:1 69). - Bekkjeb{ek'ke N.
kalle den så»). Fron.

264