Page 278 - Planter og tradisjon

Soleie, i forskjellige varianter, er svært er også notert atskillige ganger fra T o g AA,
vanlig som navn på gule blomster av soleie­ samt Trøndelag, særlig NT.
familien (Caltha, Ranunculus, Trollius), og Smørsoleie er flere ganger blitt oppgitt
til dels om noen andre (bl. a. Anemone og som navn på Caltha, men det blir også brukt
Potentilla erecta), dessuten kan det bli brukt om Ran. acer og Potentilla erecta, og det
om blomster i sin almindelighet (s. 21). På lønner seg ikke å forsøke en for sterk distink­
noen steder blir det oppgitt spesielt om sjon. - Smørgras Aremark (v.s.a. smør­
Caltha, men det kan en ikke legge svært stor blomst, blant eldre). - Smørrose Ø (herred
vekt på for i nabostrøk blir of te samme form uvisst). - Smørgås Bjugn. - Smørbokk,
av ordet brukt om engsoleie. smørstakk Lødingen (samme medd. oppga
Sammensetningene av -soleie med gul­ også smørblomst, -soløya).
eller smør- er vanlige i SF og MR; men be­ Melkeblom er notert som navn på Caltha
tydningen vakler øyensynlig mellom Caltha nesten bare fra Ø og V, hvor uttalen vanlig­
og Ranunculus. Derimot fins en del sammen­ vis er mjæfkebfom: Aremark (her bare i form
setninger med andre forledd som tydelig vi­ av stedsnavnet Mjælkeblomdalen, se Halles­
ser at det gjelder Caltha (i følgende avsnitt by 1944:60), Askim, Rakkestad (mjø-), Rø­
er gjennomgående ikke tatt hensyn til varian­ denes; Andebu, Brunlanes, Stokke; Inderøy
ter av -soleie) : ( «Når den kom, auka kyrne, difor heitte han
Myrasoleie Aurland, Balestr., Vik, 'Sunn­ melkblomst»).
fj.'; Hattfjd., N. Rana, Vefsn. - Bekk(e)-, Formen på bladene er kommet til uttrykk
bekkjesoleie Nesset, Surnadal; Osen, Renne­ i navnet soleihov, som er nevnt ovenfor,
bu, Singsås; Grong, Harran, Sparbu; Nord­ samt i en del andre navn: Hestehov, på Vest­
vik, Velfj. - Vass-soleie Alvdal; Rindal; landet mest besta- (navnet er vanlig på Vest­
Brekken, Budal, Meldal, Selbu, Tydal; Høy­ landet, hvor det er langt mindre av Tussilago
landet, Meråker, Snåsa, Vikna; Sortland. - enn på Østlandet; ofte blir det brukt bare
Evjesoleie Ørsta ( «evje er jord som for det om bladene), Kvikne, Åmot; Sigdal, Uvdal;
meste låg under vatn»). - Storsoløy Nordli Fyresdal, Rauland, Vinje (pålitelig?); Ims­
(også oppgitt om Trollius), Sørli. - Andre land, Torvastad; 15 h. Ho (blomstene heter
sammensetninger med -soleie, se nedenfor. ofte soleie) ; 19 SF (hestahovsoleie om blom­
Smørblom(st) er et navn som Caltha deler sten er oppgitt fra 4 h.); Haram, Hjørundfj.,
med Ranunculus, skjønt det fins steder hvor Stordal, Stranda; Byneset, Geitastrand;
navnet uttrykkelig blir brukt bare om Cal­ Grane; Øverbygd. - Hov Bremnes, Kvinnh.,
tha. Det er meget mulig at navnet bærer vit­ Strandeb., Tysnes. - Hov(a)gras Suldal;
nemål om en gammel tro på at planten kunne Austevoll, Fana, Os, Tysnes. - Hovblom
ha en heldig virkning på smøret eller kjer­ Austevoll, Jondal, Tysnes, Ullensv. - Hov­
ningen, slik som også er nevnt ovenfor. Men soleia Haus, Samnanger. - Rosshov, russe­
når det gjelder opprinnelsen til navnet, er hov Bruvik; Bremanger, Bru, Eikefj., Fjaler,
det a nskelig å se dette momentet alene. Den Førde, Gaular (og rusehovsoleie), Gulen,
v
intenst gule fargen på blomstene gjør det jo Kinn (også rysshov). - Ryskjehov Askvoll,
så nærliggende å kalle dem smørblomster, selv Fjaler, Lavik.
om ikke noe magisk moment spiller inn. Hestasoleie (kan enten ha sammenheng
Dessuten vil den vanlige barneleken (med å med hov-motivet eller med blomstens stør­
holde blomsten under haken på en annen), relse) Balestr., 'Sunnfj.'. - Hestagudl Mo­
som denne har felles med Ranunculus, tvinge dalen. - H esteblom Haram.
frem navnet smørblomst. - Navnet fins Foruten bekkeblom og en del sammenset­
over hele landet. Det er særlig vanlig i V: ninger med -soleie er det en rekke andre navn
Navn for Caltha er notert fra 13 av fylkets som sikter til voksestedet: Vassblom( ster)
26 herreder og byer, og fra 9 av disse 13 er Skiptvedt; Lesja; Forsand, Nærbø, Time,
smørblom(st) oppgitt; at navnet i V også 'Jæren'; Nordli; Målselv, Skjervøy. - Vass­
kan sikte til engsoleie, er en annen sak. Det kåpe Folldal. - Myrblom(e) Vågå; Lunde.

263