Page 277 - Planter og tradisjon

nedpå dei, då skulle ikkje kyrne verta såre når en slo. Merkelig nok er det til og med en
og sjuke om sumaren. Kyrne skulle 'leggjast opplysning om at den «før ble mykje inn­
ute' til den 15. mai, Halvarsok, og då var samla til krøtterf6r» (Gaular).
ikkje smørsoleiene [her: Pot. erecta] kom­ «Barn skulle ikke plukke den, da fikk de
ne» (Masfj.). - «Fyrste gongen dei melka kyr­ 'klosser' på fingrene (eksem) av det» (Rome­
ne etter utsleppinga la dei ein soleihov i stava, dal). Men stundom er den blitt brukt til lege­
dvs. trekoppen dei mjølka i; da skulle det råd. «Bestemor brukte fidjeblom til medisin»
verta mykje og gult smør utover sumaren» (Herad). - Til blodrensende te og omslag
(Samnanger). - «Det var gammel skikk at (Førde, Vik), te av tørkede blad mot astma
første gangen de fant en hovsoleia, la de den (Norddal), te mot utslett og eksem: «Inge­
i silen når melken skulle siles, da ville smøret borg Morkenes, død for snart 50 år siden,
det året bli gult som blomsten, og godt» 80 år gamal, var ille plaga av noko slag sår
(Samnanger). - «Dem melka 3 gong om dag eller utslett på ein fot da ho låg på setra. Ho
om sommar'n før i tid'n, elles va'e berre 2 tok da og la på fleire tjukner slike blad og
gong. Når dem bynt å melk 3 gong, so plok­ hatt eit plagg omkring og låg med det slik
ka dem tremelt og la ni stavbøtta for å få om natta. Om morgonen var skinnet brendt
mykjy melk» (Kvam NT, Sparbu). - « T re­ mest bort. Men ho vart god med det» (Hemne
mælt rekna dei vel ikkje giftig, då dei la ei 1949).
tremælt nedi mjølkstava når dei byrja å Barn liker disse store, pene blomstene,
mjølke kyrne 3 gong om dag. Når tremælta samler dem til buketter og binder kranser av
blomstra, hadde vel kyrne korne seg so mykje dem. Også de voksne har brukt dem til pynt.
på groen at dei auka i mjølk» (Malm). «Det var soleihov som her på Finnskogen
Det kan neppe være tvil om at når denne kaltes for jonsokblomst. I gamle dager
planten ofte blir kalt med navn som er sam­ brukte vi jonsokkvelden å stase opp stuene
mensatt med melk-, henger dette sammen med blomster, løvtre og annet fint som vi
med en gammel (og nå ofte glemt) tro på at sanket sammen ute, over vinduene hengte vi
blomsten hadde en gunstig innflytelse på liljekonvaller på snorer, finhakket ener ble
melken. Delvis kan dette også gjelde nav­ strødd på gulvet og kvaster av jonsokblom­
nene på smør-, men der gjør også barnelek mer hang overalt» (Grue). - Barn har brukt
seg sterkt gjeldende. disse blomstene i sin lek for å se om en var
Sammenhengen med magisk tro som har glad i smør.
med melk å gjøre, kan også komme til ut­ Om uttrykket: «Når soleia kjem på grue­
.
trykk på andre måter: «Kjerrenga på Grind­ steinen . . », se s. 21.
herom messtenkt i anna kjerreng for at a
trekt melka utty ky'm hennes. Ein dag såg'a Blant navnene på Caltha har bekkeblom
at'a gjekk nedpå myrom nedfer Grindberg og soleihov vært brukt i mange floraer og er
og plokka tremælt. Men da henta Grind­ derfor blitt spredt ut over grensene for de
bergkjerrenga ti kall'n sin, og han tok en områdene hvor de opprinnelig hørte hjemme.
staur og jåggå kjerrengja heim» (Kvam NT; Men det er likevel atskillig forskjell i den
det skulle visstnok være en gammel tru at geografiske utbredelsen av disse navnene
«om ein plokka tremælt på annanmanns idag, å dømme etter det foreliggende mate­
eigedom, så drog ein melka or kyrne til den riale. Bekkeblom, bekkjeblom, er jevnest ut­
som åtte grunnen»). bredt. Det har et tyngdepunkt på Østlandet,
Planten har mangesteds vært regnet som spesielt He, men er også vanlig på Sørlandet
giftig (Eidskog, S. Odal, Trysil; Y. Sands­ og spesielt i R, dessuten i NT (om bekkeso­
vær; Kviteseid, Skåtøy; Aurland). En har leie, se nedenfor). - Soleihov er opplagt
lagt merke til at kuene ikke tar den på beite. litterært på de fleste av de stedene hvor det
Men likesom når det gjelder engsoleie gjør er kjent på Østlandet, men oppgis som gam­
den ikke noen skade i rimelig mengde i høyet, melt i deler av O; på Vestlandet er det sær­
derfor har en ikke lagt vekt på å unngå den lig vanlig og antakelig stedegent i MR.

262