Page 275 - Planter og tradisjon
P. 275

«Der ein finner kvit lyng, har det foregått   Bust( e )lyng Vestlandet ofte busta-, Dovre;
        ei ugjerning» (Langesund).                 1 4   h. B (flere -ling);  1 2   V;  1 9   T; Haus, Røl­
                                                  dal,  Voss;  Aurland,  Jølster;  Dalsfjord.
           Lyng,  løng, m. eller noe sjeldnere n., kan   Hest( e )lyng, Vestlandet ofte besta-,  Dov­
        være  fellesnavn  for  dvergbusker  (s.  9),  re, Heidal, Lesja, Skjåk, Vågå; Åseral; Odda,
        men er of te brukt spesielt om Calluna. Dette  Vossestr.;  Breim,  Eid,  Gloppen,  Hornindal,
         går  tydelig  frem  hvis  en  for  enkelte  fylker  Innvik, Leikanger, N. Vågsøy, Stryn, Årdal;
        sammenligner antall herreder hvor lyng eller  Bolsøy,  Dalsfj.,  Eid,  Eresfj.  Vd.,  Norddal,
         løng er oppgitt navn på Calluna, med antall  Stordal, Sunnylven,  S. Aukra, Tresfj., Vest­
         herreder hvorfra andre navn, inkl.  røsslyng,  nes,  Veøy,  Volda, Voll, Ørsta;  Budal, Opp­
         er  blitt  oppgitt.  Tallene  er henholdsvis,  for  dal.
         0 9 og 5, Ak 1  og 8, He O og 20, 0 0 og 22,   Grålyng  10  T; Bygland, Bykle, Gjerstad,
         B O og 1 6 ,  V 3  og 1 1 ,   T 2 og 25, AA 1 8   og  Hylestad, Valle; Evanger (-ao), Hamre.
               1
                             1
         8 ,   VA  8   og 4, R 7 og  7 , Ho 12 og 24. Som   Røsbærlyng  Bjørnskinn,  Buksnes  (samme
         det  sees er det i  0  og især i  AA  og VA at  medd.  også  Hadsel,  Tjeldsund),  Bø,  Dver­
         lyng er vanlig brukt entydig om  Calluna.  I  berg, Sortland ( «Er det vanlege namnet;  det
         andre fylker har ordet oftest et forledd.   er  ikkje  brukt  noko  anna  namn.  Det  kjem
           Røsslyng, på Østlandet ofte røsj-, er prak­  kanskje  av  at når blomstane er visne,  heng
         tisk talt det eneste navnet i  Ak, svært van­  dei  som  bær  lengje  etter  på ) .   - Furebær­
                                                                            »
         lig i He, sparsomt og tilfeldig i O og B, helt  lyng  Jølster  (fire  medd.,  dessuten  en.:  bar­
         eller nesten helt erstattet av andre navn i V,   lynge).
         T, AA og VA. I  R er røsslyng på  noen  ste­  Rubbelyng Nes VA. - Svartelyng  Førde,
         der gått over på Erica.  Røsslyng er ikke sjel­  Gaular, Jølster,  Naustdal.
         dent  i  SF,  og  det  helt  dominerende  navn  i   En  stor  gruppe  navn,  som  bare  fins  på
         MR, nesten  det  samme i  ST,  mens det  i  NT  Vestlandet og videre nordover, har sammen­
         deler plassen med rosslyng.               heng med  bruken  av  lyngen  til  f6r.  En  del
           Rysslyng, ,ysj-, Glemmen, Hobøl; St. Elv­  av disse navnene  er knyttet  til lyng på be­
         dal,  Trysil,  Åmot;  Biri,  Etnedal,  Fåberg  stemt utviklingstrin, vesentlig ung, myk lyng
         (oftere  røys-),  Ringebu,  0.  Toten;  Nærbø  som  er kommet opp på steder hvor det har
         (oftest bare  lyng);  Jondal;  Balestr.;  Dalsfj.,  vært slått eller beitet:
         Øksendal;  Sandstad.  - Rys(j)ling,  Røs(j)­  Bulyng Skjold,  Suldal;  Kinsarvik,  Vike­
         ling  Elverum,  Kvikne,  Løten,  Nes,  Ringsa­  bygd;  Fjaler, Førde, Gaular, Gloppen, Leik­
         ker,  Sollia;  Biri;  Gol.  - Røyslyng  Fåberg,  anger; Bindal, Dønnes, Elsfj., Grane, Herøy,
         Lesje, Skjåk, 0. Gausdal;  Kviteseid;  Hidra,  Lurøy,  Meløy,  N.  Rana,  Nordvik,  Rød­
         Konsmo;  Sjernarøy;  6  Ho;  Balestr.,  Fjaler,  øy, S. Rana, T j øtta, Vefsn, Vega, Velfj., Ve­
         Leikanger;  Herøy,  Rindal,  Utstein,  Ørsta.  velstad.  - Kulyng  Kvinnh . ;   Hitra,  N.
        - Røsklyng  St.  Elvdal,  - Røskjelyng,  Frøya,  Stoksund,  Leka.  - Saualyng  Ullen­
         -løng, Meløy, N. Rana, Rødøy ( «den 'røskas'  sv.  - Fenalyng  Tysnes  («Unge  skott;  eldre
         opp  med  hendene»), Skjerstad. - Ris(j)lyng  skott  til  brensel:  storlyng»).  - Beistal yng
         Nærbø;  Tingvol ;   Foldereid.           Bremnes, Fitjar. - Beiteslyng Granvin, Kin­
                       l
           Rosslyng (r&sslyng) Byneset, Hitra, Stads­  sarvik,  Odda,  Ullensv.,  Ulvik  ( «når  den  er
                                                                              «
         bygd;  1 4   h.  NT;  Bindal, Grong, Sømna.   liten»).  - Adelyng  Forsand  (  a v  å  eda» ),
           Brysslyng V. og 0. Slidre; Bamle. - Bris­  Hetland,  Høyland  (finvoksen  lyng til f6r),
         ling  N. Aurdal, Snertingdal, Vardal (bresj-),  Nærbø, Sola. - Sk6ralyng Haugesund (opp­
        0.  Slidre  (flere  var.).  - Bisling  Jevnaker  gitt som sk&re-); Bremnes, Fitjar (Er ikke av­
         ( «Kalles  så  her  på  Hadeland.  En  fjellhøgd  ledet  av  sk&re,  i  berget.  «Da  måtte  det  ha
        på Nordmarka  kalles  Bislingen,  på  kartet  hett skQralyng. Bergskåre heiter skQr. Sk6ra­
        Bislingflakene, ca. 675  m høg. Er dekket av  lyng er same skor som i 'sk6raljå', 'sk6radott',
         bisling»), Ringebu (bihling), S. Land. - Bøh­  'sk6ragraut'  o. fl.,  som  kjem  av  å  'skjera'.
        ling N. og S. Fron.                       Når dei skulle skjera  gras innmed  steinane,


         260
   270   271   272   273   274   275   276   277   278   279   280