Page 275 - Planter og tradisjon
P. 275
«Der ein finner kvit lyng, har det foregått Bust( e )lyng Vestlandet ofte busta-, Dovre;
ei ugjerning» (Langesund). 1 4 h. B (flere -ling); 1 2 V; 1 9 T; Haus, Røl
dal, Voss; Aurland, Jølster; Dalsfjord.
Lyng, løng, m. eller noe sjeldnere n., kan Hest( e )lyng, Vestlandet ofte besta-, Dov
være fellesnavn for dvergbusker (s. 9), re, Heidal, Lesja, Skjåk, Vågå; Åseral; Odda,
men er of te brukt spesielt om Calluna. Dette Vossestr.; Breim, Eid, Gloppen, Hornindal,
går tydelig frem hvis en for enkelte fylker Innvik, Leikanger, N. Vågsøy, Stryn, Årdal;
sammenligner antall herreder hvor lyng eller Bolsøy, Dalsfj., Eid, Eresfj. Vd., Norddal,
løng er oppgitt navn på Calluna, med antall Stordal, Sunnylven, S. Aukra, Tresfj., Vest
herreder hvorfra andre navn, inkl. røsslyng, nes, Veøy, Volda, Voll, Ørsta; Budal, Opp
er blitt oppgitt. Tallene er henholdsvis, for dal.
0 9 og 5, Ak 1 og 8, He O og 20, 0 0 og 22, Grålyng 10 T; Bygland, Bykle, Gjerstad,
B O og 1 6 , V 3 og 1 1 , T 2 og 25, AA 1 8 og Hylestad, Valle; Evanger (-ao), Hamre.
1
1
8 , VA 8 og 4, R 7 og 7 , Ho 12 og 24. Som Røsbærlyng Bjørnskinn, Buksnes (samme
det sees er det i 0 og især i AA og VA at medd. også Hadsel, Tjeldsund), Bø, Dver
lyng er vanlig brukt entydig om Calluna. I berg, Sortland ( «Er det vanlege namnet; det
andre fylker har ordet oftest et forledd. er ikkje brukt noko anna namn. Det kjem
Røsslyng, på Østlandet ofte røsj-, er prak kanskje av at når blomstane er visne, heng
tisk talt det eneste navnet i Ak, svært van dei som bær lengje etter på ) . - Furebær
»
lig i He, sparsomt og tilfeldig i O og B, helt lyng Jølster (fire medd., dessuten en.: bar
eller nesten helt erstattet av andre navn i V, lynge).
T, AA og VA. I R er røsslyng på noen ste Rubbelyng Nes VA. - Svartelyng Førde,
der gått over på Erica. Røsslyng er ikke sjel Gaular, Jølster, Naustdal.
dent i SF, og det helt dominerende navn i En stor gruppe navn, som bare fins på
MR, nesten det samme i ST, mens det i NT Vestlandet og videre nordover, har sammen
deler plassen med rosslyng. heng med bruken av lyngen til f6r. En del
Rysslyng, ,ysj-, Glemmen, Hobøl; St. Elv av disse navnene er knyttet til lyng på be
dal, Trysil, Åmot; Biri, Etnedal, Fåberg stemt utviklingstrin, vesentlig ung, myk lyng
(oftere røys-), Ringebu, 0. Toten; Nærbø som er kommet opp på steder hvor det har
(oftest bare lyng); Jondal; Balestr.; Dalsfj., vært slått eller beitet:
Øksendal; Sandstad. - Rys(j)ling, Røs(j) Bulyng Skjold, Suldal; Kinsarvik, Vike
ling Elverum, Kvikne, Løten, Nes, Ringsa bygd; Fjaler, Førde, Gaular, Gloppen, Leik
ker, Sollia; Biri; Gol. - Røyslyng Fåberg, anger; Bindal, Dønnes, Elsfj., Grane, Herøy,
Lesje, Skjåk, 0. Gausdal; Kviteseid; Hidra, Lurøy, Meløy, N. Rana, Nordvik, Rød
Konsmo; Sjernarøy; 6 Ho; Balestr., Fjaler, øy, S. Rana, T j øtta, Vefsn, Vega, Velfj., Ve
Leikanger; Herøy, Rindal, Utstein, Ørsta. velstad. - Kulyng Kvinnh . ; Hitra, N.
- Røsklyng St. Elvdal, - Røskjelyng, Frøya, Stoksund, Leka. - Saualyng Ullen
-løng, Meløy, N. Rana, Rødøy ( «den 'røskas' sv. - Fenalyng Tysnes («Unge skott; eldre
opp med hendene»), Skjerstad. - Ris(j)lyng skott til brensel: storlyng»). - Beistal yng
Nærbø; Tingvol ; Foldereid. Bremnes, Fitjar. - Beiteslyng Granvin, Kin
l
Rosslyng (r&sslyng) Byneset, Hitra, Stads sarvik, Odda, Ullensv., Ulvik ( «når den er
«
bygd; 1 4 h. NT; Bindal, Grong, Sømna. liten»). - Adelyng Forsand ( a v å eda» ),
Brysslyng V. og 0. Slidre; Bamle. - Bris Hetland, Høyland (finvoksen lyng til f6r),
ling N. Aurdal, Snertingdal, Vardal (bresj-), Nærbø, Sola. - Sk6ralyng Haugesund (opp
0. Slidre (flere var.). - Bisling Jevnaker gitt som sk&re-); Bremnes, Fitjar (Er ikke av
( «Kalles så her på Hadeland. En fjellhøgd ledet av sk&re, i berget. «Da måtte det ha
på Nordmarka kalles Bislingen, på kartet hett skQralyng. Bergskåre heiter skQr. Sk6ra
Bislingflakene, ca. 675 m høg. Er dekket av lyng er same skor som i 'sk6raljå', 'sk6radott',
bisling»), Ringebu (bihling), S. Land. - Bøh 'sk6ragraut' o. fl., som kjem av å 'skjera'.
ling N. og S. Fron. Når dei skulle skjera gras innmed steinane,
260
