Page 276 - Planter og tradisjon

var det å halda ein liten skoraljå med høgre sagt mange steder (Rakkestad; Gyland, Hol­
handa og ein skoradott framanf yre med um; Kvinnh., Masfj.; Volda, Ørsta), og i
vinstrehanda». Asbj. Hovstø). - Mer til­ Verdal het det at da kunne en slippe sauene.
feldig brukte navn er: Sm&lyng Kvinnh. - Men dette er for sent etter andre merker og
Svelyng Masfj. ( «Dei svidde lynget. Fint vanlig praksis. I Åfjord het det at fra da av
svelyng. Fint mjukt teglelyng». Sml. s. 259). skulle kuene gjetes for ikke å komme inn på
- SlJlyng Meland ( «Smått ungt lyng som innmark, og i Heim at det var tid å flytte
ein kan slå»). på setra.
Eldre lyng som kunne brukes til brensel, I Trøndelag sikter navnene trimeltgull og
hadde stundom andre navn: Stokkelyng, kjørheimblom til at disse blomstene ble reg­
stokka-, Forsand ( «Den store svære kallast net som merke på at en kunne begynne å
så»); Fjaler, Gaular, Kyrkjebø. - Rivelyng melke tre ganger hver dag. Den første tiden
Alversund ( «Stor lyng som dei riv til ved»); etter at kuene var sluppet ut, var det så lite
Kinn ( «Her er fleire som kallar røslyngen mat for dem at de gikk ute hele dagen og
for rivelyng. Den slags lyng er brukt til bren­ bare ble melket morgen og kveld. Når kjør­
sel, serleg fyrr då»). - Storlyng Høyland heimblomen var sprunget ut, eller når en
(til brensel); Tysnes (eldre skott til brensel). hadde funnet tre utsprungne blomster av den
(det siste er bare notert i Fro!), var beitet
CALTHA PALUSTRIS L., SOLEIHOV, blitt så bra at en kunne ta kuene hjem til
BEKKEBLOM. Våte steder, hele landet. - melking midt på dagen. Første dag de gjorde
De store gule blomstene, som i Sør-Norge dette, het 'kjørheimdagen' (sml. Røstad
kommer i mai, er så iøyenfallende, vanlige 1931: 100). Å t a hjem kuene har i Trøndelag
og velkjente at de er blitt brukt som kalen­ hett, og heter fremdeles, 'å kjør heim'. «Du
dermerke i de fleste delene av landet. Til dels må kjør heim når vi kauke», kunne de si til
ble blomstringen satt i forbindelse med Hal­ gjeteren.
vorsok, 15de mai (Løten, «ved håvorsoktid»; «Eit sikkert vermerke: Dersom planta
Masfj., se nedenfor). blømde stutt tid etter at ho kom opp or jorda
At full blomstring hos Caltha var tegn på om våren, vart det ein turr og fin sumar.
at kuene kunne slippes på beite, har vært Men dersom planta vart høg og fekk mange
blad før ho blømde, vart det ein blautsumar».
- «Når fidjcblomen spratt ut, kunne ein
byrja gå barbeint» (Gyland).
Denne blomsten med den varme gule far­
gen har også vært tillagt magiske krefter.
Den ble gitt til kua for at en skulle få tykk
fløte og god farge på smøret (Askim; Rande­
sund). Skikken å legge en gul blomst i melke­
bøtta første gang de melket ute om våren,
har ofte vært knyttet til tepperot (se Poten­
tilla erecta), men Caltha kan også brukes
slik. Dette er rimelig, for Caltha er et vår­
tegn i en ganske annen grad enn Potentilla.
Spesielt hvis skikken på noen måte var knyt­
tet til Halvorsok, 15. mai, ville et vårtegn
som soleihov høve best. Riktignok har blom­
sten ikke den korsformen som måtte gjøre
tepperoten ekstra virksom, men fargen kunne
ikke være finere. - «Når ein om våren
Fig. 70. Når bekkeblom, Ca!tha palumis, gror i vann,
kan den ta form som dette. På fastmark gror den i mjølka kjyrne fyrste gongen ute, skulle ein
tette tuer. - Svein Manum. ha nokre kusoleier i mjølkebytta og mjølke
261