Page 274 - Planter og tradisjon

fint sve/yng, som ein kunde slå med ljå. Det sauf6r» (Stadsbygd). - «Røsslyng har jeg
var stor skilnad på lyng. Fint, mjukt tegle­ selv en gang brugt som nødf6r til hest. Jeg
lyng so veks på solsida, var mykje betre enn hakket lyngen små, dynket den med vann,
eldre, hardt lyng» (Masfj.). - «Det vigti­ og strødde litt grovt mel over. Hesten åt det
gaste av alle slags 'bjerg'-emner var vel lyn­ med begjærlighet og trivdes bra» (Nordli). -
get. Lyngsjæringa var ei heil onn, so vara «Røsløng til tilskuddsf6r i vårknipa har vært
heile hausten og vinteren. Ja tidleg om våren ganske vanlig helt til nu, - forekommer sik­
med, når veret var til det. Lynget måtte være kert enda» (Herøy N, 1957). - Å hente
turt når det vart skore. Lynget vart skore lyng til f6r er vanligvis å /ynge.
med sigd, og både kara og kvinnfolk var Som beiteplante har røsslyng vært viktig,
med og skar. Dei greidde frå 3 til 5 hyrer på også dette særlig i kystdistrikter, hvor det
dagen. Surne endå meir. Dei la det på tog og var lite eller ikke snø og sauene kunne gå ute
bar det heim. So mykje lyng ein fekk rom vinteren gjennom. Men også i innlandsdi­
for millom kneet og albogen kalla dei ei strikter kunne det bli beitet i lyngmatk, mest
'røyr'. 8 røyrar rekna dei for eit 'fang' og 5 om våren. Eksempler er nevnt i forbindelse
fang for ei 'hyre'. Lynget vart lagd i stål med bruk av lyng som f6r. Noen få andre
(løa) og godt samanpakka. Dei kunde få yver eksempler: «Sauene ble gjett i utmarken for
100 hyrer lyng om haustane når veret var at de skulle holde bakken ren for lyng, så at
lageleg» (Masfj.). - «Smått ungt lyng vert den ikke ' skulle spre seg slik som den gjør
kalla slå/yng, avdi ein kan slå det» (Me­ idag» (Tjøme). - «Far slepte sauene hen i
land). - «Tidlegare skar dei lyngen til saue­ lyngen om vinteren, i tøvintrer når det var
f6r om vintrane. Han kallast her ogso lite og inkje snø» (Birkenes). - «Godt vin­
hestalyng, men um han har vor� bruka til terbeite for sauer og geiter» (Forsand). -
hestemat, veit eg ikkje» (Odda). · - «Surne «Sauene vert heile vinteren drivne på lyng­
stader skjer dei den i blømingstida og set den beite så sant det er framkomleg for snø»
i stål som høy. Andre stader skjer dei han (Heskestad). - «Sauene beiter den om vin­
vinter og vår» (Tysnes). - «Etter mikkels­ teren, så den er en nødvendig betingelse for
mess reiste man til fjells og skar med ljå eller saueholdet» (Høyland). - «Kyrne beitet i
ofte sleit man opp med bare hendene toppen utmark hvor det vesentlig var lyng» (Time).
e
av bustalyngen, og bar den heim på ryggen. - «Lyng i blomstring [var godt beit ] »
Lynget ble f6ret opp med en gang, mens den (Bud).
var rå. Man sanket også lyng om våren på At lyng ikke ble regnet som det beste hvor
snaurabbene i fjellet. En mann skulle klare å en også hadde annet beite, går det frem av
hente og bære heim 1 bør lyng om dagen» dette: «Som beite vart røslyng brukt litt. Et
(Aurland). - «Før mykje brukt til f6r til gammelt ord sier her: 'Når ryslyngen står i
sau. Skar han om hausten» (Gaular). - «Til blømme, får heradsingen smør og rømme'»
kuer gis hestelyng, hel, som hjelpef6r om vå­ (Elverum: naboene mente at annet og bedre
ren. Til hestene sakses den, bløtes i varmt beite var det smått med i Heradsbygd).
vann og strøes med litt kveitekli. Jeg har I barnelek har «frukten» gjort tjeneste
selv brukt den til min hest og har inntrykk som gryn (Bjugn). - «Barn spiser blomsten
av at det er prima f6r» (Hornindal). - «Var av røsslyng» (Ogndal; den er svært rik på
meget brukt til f6r. De skar den med sigd og honning). - «Om de ble tørste når de gjette,
bar den heim i sekk på ryggen. På Hustad togg de på en grålyngpinn» (Drangedal).
skal de ha brukt ljå og slått av toppene «Når grålyng blomstrer til topps, blir det
med» (N. Aukra). - «I seine vårar med lite mild vinter» (Skåtøy).
høy var det vanleg å skjera hestelyng som «Flere steder på Sørlandet bruker dem
tilskott til høyet. Hestane åt og denne lyn­ knopper av løng som sovemiddel. Det øver­
gen» (Veøy). - «Jeg har selv vært med å ste av kvistene kan godt følge med. Må sam­
samle røsslyng til kreaturf6r, om høsten, i les før blomstene er utsprungne. Trekkes som
sekker, ble lagt sammen på låven. Vesentlig te» (Laudal; også Borre).

259