Page 273 - Planter og tradisjon
P. 273
ljå. Dei kunne og riva brennelyng» (Sola). ris. Det var mest i kystdistriktene a t røss
- «Dei riv den store rivelyngen med hen lyng ble brukt til f6r, men det var ikke sjel
dene og brukar honom til brennefang» den i innlandet heller. Det er notert blant
(Kinn). annet fra Trysil, Elverum ( «mye brukt til
Likesom ris av krekling og klokkelyng er for ca. 70 år siden»), Kvikne ( «bare i uår»),
røsslyng blitt brukt til gryteskrubber. Det er St. Elvdal, Trysil ( «til kyr, slutt før 1900»);
notert på mange steder fra Bærum til Hegra. øvre Gudbrandsdal, Valdres, øvre deler av
Noen eksempler: «Mange gjorde soplime av B og indre bygder i T. Særlig var det sauene
bøhling» (S. Fron). - «I gamle dager laget som fikk dette f6ret, delvis også ku, men
de limer [en annen sier: soplimkvaster] av sjelden hest. Dette er omtalt s. 99 flg. Her
den» (Fåberg). - «Bustelyng til å lage feie bare noen spesielle eksempler:
koster av. Ble bundet til et skaft. God til «En 85-åring forteller: 'Både mor, og enda
fjøskost» (Uvdal). - «Hestelynget ble brukt mer bestemor, brukte rysj/ing til ku og geit'»
til soplimar som me laga då me gjætte» (Elverum). - «Brukt som f6r til storfe,
(Veøy). oftest sammen med reinlav» (Trysil). - «I
«For fleire år attende nytta dei toppane tidligere tider slo man det under blomstring
til å blanda i halmen til sengehos når surna sist i august, saltet det og brukte det som ku
ren kom og folk låg i løa eller på låven, dei f6r» (Åsnes. Uvisst om det var mest for sal
vart då kvitt loppone, meinte dei» (Kvites tets skyld, eller om det var tale om slike
eid). - «I gammel tid ble hestløinn nyttet mengder at det monnet som f6r. Men det
på sætrene som underlag i sengene, bolster var «atskillig» som ble tatt inn). - «De skar
f yll» (Oppdal). - «Man slo lyng til å strø busteløng og ga til kuene» (Hedrum; også
under sauene om vinteren. Det kaltes under Nore, om våren). - «Særlig til kaniner»
bur» (Høyland). - «De skar lyng i store (Bamble). - «Røslyng ble brukt ganske
mengder om høsten og hadde til å legge un mykje som f6r før i tida. Dei slo lyngen om
der hestene så at de kunne gni av seg skitten» hausten og la ho inn utan å tørke ho, og f6ra
(Åseral). ho opp bortetter hausten og gav litt høy
Røsslyng har vært meget brukt til farging. attåt. Somme sa: 'Vil du bli høylaus, så bare
Den ga gul eller gulbrun farge, hvis det ikke slå lyng', av di det var kjent at dyra blei så
var noen andre tilsetninger. Noen eksempler: grådige etterpå når dei hadde vore f6ra med
«Røsslyng til farging, sammen med bjørke lyng» (Finsland). - «Dei brukte mykje lyng
lauv og skjegg fra skigarder» (Aurskog). - før. Slo den med ljåen 3dje kvart år, kalla
«Man la tøyet lagvis med bustelyng og bjør den ådeiyng» (Forsand). - «Adelyng er fin
kelauv i en kjel, fyllte vann over og kokte voksen lyng som i f6rknappe tider slåes til
ca. 1 time. Da var tøyet farget gult» (Uv kreaturf6r. Den er god til f6r og kjørne spi
dal). - «Røslyngen har vore nytta til far ser den gjerne» (Høyland). - «Ble tatt til
ging, men no er det sjelden. Fargen vart gul. f6r om vinteren helst før frosten, slegjen med
Heile lyngen kan nyttast, men då må han orv og ljå, til kyrne og hesten. Regnet som
takast fyre jonsok, fyre han blømer» (Kvi betre enn halm og dårligt høy» (Nærbø). -
teseid). - "Beites/yng, tilsett litt oleum [se «So lenge folk kan minnast har bulyng vore
s. 115] til grønfarge» (Ullensv.) - «Røss brukt til kreaturf6r, til kyr og sauer. Eg har
lyng, når'n sprett, farga finnan grønt med» gitt kyrne mine lyng idag, 10.12.38» (Skjold).
(Tydal). - «Ble før nyttet mye til farging, - «Adelyng til kua og hesten, hakka. Dei
en fin brun farge, forteller gamle folk» (Ør likte den godt» (Sola). - «Vert skore med
land). - «Bustelyng med alun ga gyldent sigd og er enno nytta til kuf6r. Vert stundom
gul; jo mer alun, jo mer gyldent. [En annen:] kalla beista/yng» (Bremnes). - «Bulyng vert
Nydelig grønt med jernvitriol eller ved å skoren nårsomhelst dei hadde bruk for den.
koke i jerngryte» (Seljord). Var den tekjen um hausten, vart den turr og
Røsslyng har vært en viktig beite- og f 6r stiv og uetande» (Kinsarvik). - « Ute på
plante, likesom til dels andre slags lyng og ".'yane, der ein svidde lynget, vaks det att
2 5 8
