Page 272 - Planter og tradisjon

Sørmrudskogen låg et tjern der Osmyra nå Griserot Oslo (Sørkedalen); Aremark (svi­
er. Her voks det mye grisblekk. Hit kom nerot), Rakkestad; Hof V; Solum. - Grise­
folk helt frå Våler i Solør etter blekk. De gras Tjølling. - Griserompe Stokke.
kjørte ofte en 7-8 km etter dette blekket. Planten likner den dyrkete kala (Zante­
De kjørte kjerra uti tjernet og måkte på, for­ deschia), som lenge har vært en populær
teller de. Bestemor rodde over Glåmma og stueplante i Norge. Dette er også kommet til
gikk til en bekk de kaller Huldtomsbekken uttrykk i navn, som kan være oppstått på
og plukket gjeit- og grisblekkrøtter. Det var flere steder uavhengig av hverandre: Vill
2 km å gå. De plukket ikke mer enn de kala, villkaia Bærum; Furnes; Norderhov, Y.
kunne bære heim og gi opp på noen få dager» Sandsvær; Sem; Kragerø; Søndeled, Aren­
(Elverum). - «Heile planten med både stilk dal. - Myrkaia Kongsberg; Sem; Dypvåg.
og blad og rotstokk vert hakka og kokt til Sylterot S. Høland; Eidskog.
grisene, anten åleine eller saman med brød­ Enkelt oppl.: Grisekaia Sem. - Sølvblad
mose. Dei giftige bæra vert ikkje tekne med» Tjølling.
(Løten). - «Røtter og blad blev skåret opp
og kokt med mais, til grisemat» (N. Odal). CALLITRICHE, VASSHÅR. - Gjedde­
- «Blekker var fint til grisen, både blad og gras Norderhov (navnet er gammelt, men
rot. Men de var redde for å ta for mye av gjaldt visstnok også Sparganium affine o. l.).
rota så at den ikke skulle komme igjen, der­ Grønt ålagras Hamre.
for skar de den ofte med sigd» (Hedrum). -
«Griserot har vore nytta til grisen. To slag: CALLUNA VULGARIS (L.) HULL, RØSS­
Den verkelege, rette griserota veks i skogen LYNG. Vanlig gjennom hele landet, men
der det er våtlendt, den liknar på kala. På sparsommere lengst nord. - Røsslyngen er
jordet veks og ein plante som vert kalla formodentlig like godt kjent av de fleste i
griserot [Stachys palustris] » (Hof V). - Norge som bjørk og furu er det, og den har
«Tilleggsf6r til grisen opp til 1930-årene» omtrent like vid utbredelse. Den er nøysom
(Stokke). - «Grisegras ble røsket til grisene» hva jorden angår, fins like meget på skrinne
(Tjølling). bergrabber som på myrjord. Hvor meget det
Når de kokte planten til f6r, ble vannet er av den får en for alvor se i august, når de
seigt. «Til å smitte bomullsrenningen brukte utallige små rødfiolette blomstene flammer
de melvann, men de mente de kunne bruke opp og varsler at sommeren er på hell.
lågen av griseblekker også» (Siljan, sml. Cet­ Grov lyng har vært brukt som brensel,
raria isl.) . vesentlig i skogbare eller skogfattige kyst­
strøk. «Lyng brukes meget til brensel under
Myrkongle e r kjent som navn på denne 'hella', en stor jernplate som de steker flat­
planten atskillige steder, men i det forelig­ brød på, og 'joplekage', potetkake» (Lista).
gende materiale virker det som om det er - «Den store røyslyngen reiv dei med ne­
kommet inn i nyere tid fra bøker og skoler. vane og brukte til å elda med i eldhuset,
Den helt dominerende gruppen av sted­ kunde vel henda i kjøkkenet og» (Forsand).
egne navn er sammensatt med -blekke, f., - «De skjelner mellom storlyng, som ble
sjeldnere -blekk, n. (sml. s. 17). Griseblekke, slått til brensel, og ådelyng (den er edande),
ofte brukt i plur.: -blekker, Aremark, Askim, som er f6r» (Høyland). - «Stor lyng under
Rakkestad, Torsnes, Trøgstad, Kråkstad, bagstehellen når man bagte flatbrød eller
Oppegård (svineblekke) ; Elverum, Romedal; stekte potetkake og syrekake» (Høyland). -
Brunlanes, Stokke, Larvik; Siljan. - Bjønne­ «Heime hadde de en 'lyngljå', noe kortere,
blekker Askim, Spydeberg; Enebakk, Kråk­ bredere, sterkere enn alminnelig grasljå, til å
stad, Ski (bjønnblekke), Ås; Brunlanes. - slå brennelyng med, til fyring under helle.
Blekk Elverum, Romedal (He: blekker ell. Det var gammel storvoksen lyng» (Høyland).
blekkje), Åmot (blekk, blekkrot) ; Hedrum - «Dei nytta ein vanleg ljå når dei slo åde­
(blekker). lyng til f6r. Til brennelyng nytta dei lyng-

257

17 - Planter og tradisjon