Page 270 - Planter og tradisjon

det inn til pynt, i buketter som kunne stå sor Emil Korsmo fortalte at en fremstående
vinteren gjennom. Barn har også ofte brukt bonde i et herred i søndre V etter 1920 var
det til forskjellige av sine leker med strå, og uryggelig overbevist om at rug og hvete gikk
til å træ jordbær på. over til Bromus og at det derfor ikke var
noe gagn i å rense frøet. Denne troen er også
Bevende hjerter er navnet på Briza media notert fra Askim, Borge, Torsnes, Trøgstad;
nesten over alt hvor arten i det hele tatt Sel (Otta); Brunlanes, Sandar, Sem, Tjøl­
har noe navn. Det er især tilfelle i de lavere ling. - «Fakse var et ugras i rugåkeren. Ru­
delene av Østlandet og AA, men navnet er gen kunne gå over til å bli fakse i dårlige år»
også kjent og brukt på sine steder på Vest­ (Borge). - Omvendt het det merkelig nok:
landet, vesentlig Ho, og Trøndelag. En sjel­ «Et gammelt ordtak: 'Sår en hisse så fir en
den gang kan det bli sagt bevendes hjerter. rug'» (Lardal).
Flertallsformen blir nesten alltid brukt. Den Var det mye hisser i åkeren, ble melet
formen dette navnet har, virker litterær, men svært tørt, fortalte gamle folk i Andebu. Fra
det er svært godt rotfestet og tydeligvis gam­ Brunlanes fikk Korsmo en gang en prøve av
melt på mange steder. - En form som vinterrug med 25 0/o Bromus; han fikk det
hjartestrå (oppgitt fra Hålandsdal) kan virke malt og bakt, men det var grått og hadde en
mindre litterær, men er likevel formodentlig harsk smak. «Ble gitt til kuer og høner. Ga
laget. - «Her er mange slags veinstrå og et dårlig brødmjæl, men de malte den til dyra»
har navnet bevende hjerter» (Rømskog). (Askim). - Til grisef6r (Ramnes, Sem). -
Bevregras Norderhov og formodentlig «Hissekornene ble renset ut sammen med de
mange andre steder. Litterært? - Skjæfve­ minste rugkornene og malt til dyref6r» (Tjøl­
gress Aremark, Berg. - Skjæfvestrå Gjer­ ling; samme i Brunlanes).
pen. - Perlestrå S. Audnedal.
Hirse, hisse, hisser, Andebu, Brunlanes,
BROMUS MOLLIS L., LODNEFAKS. På Lardal, Nøtterøy, Ramnes, Sandar, Sem,
tørre bakker og som ugras på dyrket mark, Stokke, Tjølling; Siljan («Ugras i havre­
til Trøndelag, mest langs kysten. - Gjeld­ åkeren; de dyrket lite rug. Ble innført med
havre Meland (pr.). - Konngras Strandeb. såkorn. Likner havre»), Sauherad (Gvarv).
(pr.). - Fuglekonn Førde (pr.). Fakse (sml. Dactylis, Gramineae) Askim,
Torsnes, Trøgstad (faks); S. Odal (fakse.
BROMUS SECALINUS L., RUGFAKS. - Litt uvisst hvilken art. «Fakse er helst eit
Som andre ettårige kornugras hos oss (korn­ gamalt namn her, både engfakse og åker­
blomst, valmue, gul prestekrage, kamille­ fakse. Engfaksen er blank, som sølv, vart
blomst, svimling o. fl.) er B.secalinus gått sanka før blomstring, og holdt seg lenge til
svært sterkt tilbake. Tidligere har den vært pynt». Litt uvisst hvilken art engfakse er).
ytterst vanlig og må ha vært til stor skade, - Faksegras Nannestad (formodentlig denne
særlig i vinterrugen. Minnet om dette lever art).
fremdeles i tradisjonen, især i V, hvor plan­ Løkse Berg, Idd.
ten fikk navnet hisser. «Fantes alltid i rugen,
stundom mye av den» (Sem). - «Det var CALENDULA OFFICINALIS L., RING­
mye av den i vinterrugen før, og noen gan­ BLOMST. Vanlig ettårig prydplante i ha­
ger ble det nesten bare hisser» (Tjølling). - ger. - Blir regnet som giftig (Sande V).
«Hadde rugen overvintret dårlig, kunne det «Ringblomolje har jeg selv en gang laget.
bli svært mye hisser» (Brunlanes). Den skulle være svært bra mot brent sår,
Det var fast tro at rug kunne gå over til men noen erfaring fikk jeg ikke» (Frosta).
'hirse'. «Den gror bare i rugåkeren, mest på - Morgenfrue Dypvåg.
rålendt jord. Gamle folk trodde at når rug­
kornet ble trådd dypt ned i jorden, grodde CALLA PALUSTRIS L., MYRKONGLE.
det opp -som hisser» (Brunlanes). - Profes- Våte steder, særlig østafjells, langs kysten til

2 5 5