Page 269 - Planter og tradisjon
P. 269
at vi dreiv på alle fire i turre bakker og Mørilykjel, -lykjil Hemsedal, Nes (møro-).
leitte etter planta, og da brukte vi dette som Låsgras Øyer.
løysingsord: 'Murynykjel, murynykjel, kom
åt meg skal du n smør og kaku (dvs. brød)'» BRASSICA. KULTURFORMER: NEPE,
(S. Fron). - «Marinykkjel spiste vi gjeter TURNIPS, KÅLROT. - Nepen har en
guttene bestandig, - den var søt . . . En lang historie bak seg i Norge. I Magnus La
gammel kone fra Etnedalen kom ofte til gabøters Landslov fins bestemmelser om
Garlid og oppholdt seg i flere dager i en dal straff for tyveri fra annen manns «nepna
kaldt 'Maradalen' hvor det vokste store reitt», nepeseng, og i senere diplomer nevnes
mengder av marinøkkel. Der lå hun og spiste neper på en måte som viser at neper var vel
den» (N. Aurdal). - «Marinik!e eller mai kjent, men ikke regnet som svært verdifulle
nik!e, nokko bittesmå gras som vi åt. De (se KLNM, art. Have).
voks på skarvehaugane, tile om vår'n va vi De gamle nepesortene er nå helt blitt er
ute å leita, døm va så goe. Døm va lisegrøne stattet med nye kulturformer.
å vonne å finne. Vi måtte leite nedi grasrota, Værvarsler: « Visner kålbladene, kommer
heie te sies grase før å finne døm. Vi åt alt regn» (Rømskog). - « I eldre tider tok man
sammen, de smaka ikkje så sterkt som sire, varsel av kålrotåkeren, senere også av tur
meir søm salat» (Sigdal: Eggedal). - «Barna nips, da den kom. Nedhengende blader og
plukket den, satte seg i engen og spiste den sterk lukt [varslet regn] » (Nannestad). -
med en gang» (Oppdal). - Overalt het det «Når kålroten luver, kjem det helst regn»
at barna spiste den fordi den smakte godt (Hjartdal). - «Når nepe- eller kålrotplan
når den ikke var blitt for gammel. I det fore tene heng med bladi, skal det bli regn» (Rau
liggende materialet er det ikke noe som tyder land).
på at det har vært noen magiske motiver Om barnelek med 'neperev', se Corylus.
bakom.
I Rennebu ble det fortalt om et gammelt
lås med nøkkel formet som Botrychium-bla
det. Dessverre lyktes det ikke å få tak i det.
(Angående prosessen i V. Slidre i 1 7 3 7 mot
Ole Haldorsen Kårstad, som hadde brukt
'springstr&' til t a opp låser med, se Tidsskr.
å
Valdres Historielag Årg. 5, 1 9 20.) - «Plan
ten opna alle lås den kom nær, - om t.d. ein
hest med låshelle på rulla seg ein stad der
det var l&sgras, datt hella av» (Øyer).
Marinykjel, -nykjil, -nykjyl Flesberg,
Hemsedal, Uvdal; Hjartdal; Oppdal. - Ma
rilykjel, -lyklur, -lyklar Uvdal, Al. - Ma Fig. 68. Hjertegras, Briza
rinik!e Sigdal (Eggedal). - Mailykjel Uv media, 'bevende hjerter'.
- Helga Hjort.
dal. - Mainik{e Sigdal (Eggedal), Al. {At
mari- kan bli til mai- i plantenavn, fins det
flere eksempler på, sml. Primula veris.) - BRIZA MEDIA L., BEVREGRAS. Tørre
Marigull Vinje T (Grungedal). steder, til NT, sj. N. - Blant alle arter av
Murinykjel, -nykjil, -nykjyl Elverum gras i Norge er denne en av dem som er best
(myri-); Dovre, Lesja, Lom, N. Aurdal, N. kjent, blant barn like meget som blant
Fron (nærmest mury-), Ringebu, Skjåk, S. voksne, ikke fordi dette graset har noen
Fron (som N. Fron), S. Aurdal, Vågå, 0. større praktisk betydning, men fordi det er
Gausdal, Øyer (også muru-). - Murilykjel lett kjennelig og folk syns det er pent. Der
V. og 0. Slidre. for har det også vært vanlig mange steds å ta
254
