Page 268 - Planter og tradisjon

ner det var like godt som høy. Der det er nok dig behandlet av Nordhagen (1948 b). Her
av det, vert det enno sanka um våren til god skal bare nevnes det materialet som er inn­
hjelp i vårknipa. Seinhaustes gjeng gjerne kommet ved den foreliggende innsamling av
sauene på bjønnkambin. Det er mykje den levende tradisjon. - Arten fins antakelig i
dei liver av, og det ser ut til at dei held seg hvert eneste herred i landet. Likevel er det
bra på dette beitet» (Naustdal). påfallende at i de aller største delene av lan­
«Bjønnkam har ikkje vore brukt til for. det er planten totalt ukjent for folk flest.
Når dei slo i utmarka, kunne det hende at Bare i de indre delene av Østlandet er det
der var bjønnkam i slåttenga, men denne tok anderledes: I mange bygder der har hvert
dei helst ikkje med. Småbregne let dei der­ barn vært dus med den. Som svar på mine
imot vera med» (Foldereid). spørsmål, som har vært noenlunde likelyd­
Når det heter at bjørnekam er blitt brukt ende over hele landet, er det innkommet opp­
mot lus (Stryn), kan dette kanskje være lysninger om Botrychium fra følgende an­
overført fra Lycopodium selago. tall herreder i de forskjellige fylker: He 1, 0
Siden bladene er friske og grønne året 15, B 6, T 2, ST 2, ellers ingen.
rundt, har de vært nyttet til kranser (Nisse­
dal; Sørli) og annen dekorasjon. «Nytta dei
fyrr til brurapynt» (Fitjar; til bordpynt også
Balestr. ; Nordli).

Navnet bjørnekam i forskjellige varianter
er notert fra over 100 h. fra T til N, særlig
fra Vestlandet. Variantene gjelder både før­
ste ledd : bjønne-, bjødne-, bjødna-, bjønja-,
bjønn-, bjynn-, sj. bjønns-, og annet ledd :
kamb, -kambe, -kambæ.
Kjekam, av kje = killing, Finsland, Hæ­
geland, S. Audnedal, Tonstad Åseral, -
Geitkam Lyngdal. - Hes tak am( b) Suldal
(pr.); Odda, Røldal. - Bokkakam Bjerk­
reim. - Røvakamb Ørsta. - Kam(b) Kvås;
Bremnes. - Kammablom Modalen; Hølonda
(kambblom, pr.). - Hanikam Leksvik (2
medd.).
Vintergrønt, trykk på siste stavelse, Hol­
um. - Kransegress Sørli.
Navn som blir brukt om bregner i sin al­
mindelighet eller fortrinsvis om store breg­
ner, gjelder vanligvis ikke Blechnum, men
følgende er blitt oppgitt spesielt om denne:
Ormgras Naustdal (pr.); Surnadal (2 medd.);
Hemne. - Ørmgras Rollag (se Drosera) ; Fig. 67. Marinøkkel, Botrych­
ium lunaria. - Svein Manum.
Soknedal.
Enkeltnotater: Døgervillgras Sande V. -
Bjønnes/åk Lunde. - Skarragras Afj. - Når barn kjente denne vesle og uanselige
Revtonga Sortland. planten, var det først og fremst fordi det var
skikk å spise den om våren (Fåberg, Lom, N.
BOTRYCHIUM LUNARIA (L.) SW., og S. Aurdal, S. Fron, V. Slidre, Vågå, Ø.
MARINØKKEL. Det kulturhistoriske stoff Gausdal, Ø. Slidre, Øyer; Nes, Sigdal, Uv­
omkring marinøklen er blitt meget fullsten- dal, Al; Oppdal). «Det var ein vanleg leik

253