Page 267 - Planter og tradisjon

Enkeltnotater: Lusgras Aremark ( «de beid» (Fyresdal). - «Dei mest bruka til f6r
yngre sier så»). - Prestelus Larvik. - Sek­ av bregner var bjønnkamm og ormesløk,
kelus Vestby. kalla gjeitsløk. Den fyrste skar dei for hes-

Fig. 66. Bjørnekam, Blechnum spicant. / midten et langt smalt sporebærende blad.

BLECHNUM SPICANT (L.) SM., BJØR­ tane og den seinaste for gjeitene. Bjønnkam­
NEKAM. Overveiende knyttet til kysten, men var eit uvanleg godt f6r til hestane. Det
men går på Østlandet opp til Trysil og Nore. var surne under seinaste verdenskrigen som
Nordgrensen er Skjervøy. - Den skiller seg skar den. Om våren» (Kviteseid). - « Vinter­
fra de fleste andre bregnene ved at bladene groe [formodentlig denne art] visnet ikke
overvintrer og ved at de for en stor del lig­ ned om vinteren. Ble tatt til f6r om våren»
ger ned mot bakken. Derved hevder den seg (Seljord). - «Til for 40-50 år sidan vart
godt i konkurranse med andre planter, og bjørnekam nytta når det var skralt med f6r.
of te vil en finne bjørnekam som den domi­ Ein gama! mann fortalde om ein lei snøvin­
nerende vekst på ganske store flater. Bladene ter med sein vår. Då var han med på skogen
er temmelig tykke og faste, men ikke svært frampå våren og pila bjørnekam. Somme
store, oftest 15-20 cm lange. stader laut dei moka snøen vekk så dei kunna
I strøk hvor arten er vanlig, har den vært få litt bjørnekam til dyra» (Laudal). - «Kje­
velkjent, og folk har i ganske betydelig ut­ kam vårt riven med hendene så snart snøen
strekning sanket den til f6r, selv om det var teken av um våren, og gjeven til hest og
skulle mange blad til for å gi noen mengde. ku. Det har vore brukt til no» (Åseral). -
Det har overveiende vært om våren eller i «Kammablom !aut rivast med hånd. Ein som
snøfrie vintre at folk har tatt den. Den ble dreiv godt, kunde riva i 3-4 tunnesekkjer
da f6ret opp med det samme. Of te ble den for dagen. Var ikkje nett helde for godt f6r,
gitt til hestene, men også til andre dyr. Det vart helst rekna som naudhjelp. Vart gjeven
er særlig kjent fra T, SF og MR. Noen eks­ til kyrna i stamp og strødd med litt mjøl,
empler: «Det var i gama! tid vanleg å sanka eller blanda med potetor. Vart sanka like til
dei grøne bladene, helst om våren. I vår­ åri under siste krigen» (Modalen). - «Bjøn­
knipa vart dei gjevne til hesten» (Fyresdal). nakambe samla dei til hestef6r. Det skulle
- «Ble sanket inn i store mengder om våren, vera so bra» (Jølster). - «Bjønnakamb vart
til og med til hestef6r. Det var et tungt ar- rekna som verdfullt f6r. Det er dei som mei-

252