Page 267 - Planter og tradisjon
P. 267

Enkeltnotater:  Lusgras  Aremark  ( «de  beid»  (Fyresdal).  - «Dei mest bruka til  f6r
         yngre  sier  så»).  - Prestelus  Larvik.  - Sek­  av  bregner  var  bjønnkamm  og  ormesløk,
         kelus  Vestby.                           kalla  gjeitsløk.  Den  fyrste  skar  dei  for  hes-



























                   Fig.  66.  Bjørnekam,  Blechnum  spicant.  /  midten  et langt  smalt  sporebærende  blad.


         BLECHNUM  SPICANT  (L.)  SM.,  BJØR­      tane og den seinaste for gjeitene.  Bjønnkam­
         NEKAM.  Overveiende  knyttet  til  kysten,  men var eit uvanleg godt f6r til hestane. Det
         men går på Østlandet opp til Trysil og Nore.   var  surne  under  seinaste  verdenskrigen  som
         Nordgrensen er  Skjervøy.  - Den  skiller  seg  skar den. Om våren»  (Kviteseid). - « Vinter­
         fra  de  fleste  andre bregnene ved  at  bladene   groe  [formodentlig  denne  art]  visnet  ikke
         overvintrer og ved at de  for en  stor del lig­  ned  om vinteren.  Ble tatt til  f6r  om våren»
         ger ned mot bakken.  Derved hevder den seg  (Seljord).  - «Til  for  40-50  år  sidan  vart
         godt  i  konkurranse  med  andre  planter,  og  bjørnekam nytta når det var skralt med f6r.
         of te  vil  en  finne  bjørnekam  som  den  domi­  Ein gama!  mann  fortalde om ein lei  snøvin­
         nerende vekst på ganske store flater. Bladene  ter med sein vår. Då var han med på skogen
         er  temmelig  tykke  og  faste,  men  ikke  svært   frampå  våren  og  pila  bjørnekam.  Somme
         store,  oftest  15-20  cm  lange.         stader laut dei moka snøen vekk så dei kunna
           I strøk hvor  arten er vanlig,  har den vært  få litt bjørnekam til dyra» (Laudal). - «Kje­
         velkjent,  og  folk  har  i ganske betydelig  ut­  kam vårt riven med hendene så snart  snøen
         strekning sanket  den  til  f6r,  selv  om  det   var teken av um våren,  og gjeven  til hest og
         skulle mange blad til  for  å gi noen  mengde.   ku.  Det  har  vore  brukt  til  no»  (Åseral).  -
         Det  har  overveiende  vært  om  våren  eller  i   «Kammablom !aut rivast med hånd. Ein som
         snøfrie  vintre  at  folk  har  tatt  den.  Den  ble   dreiv  godt,  kunde  riva  i  3-4  tunnesekkjer
         da  f6ret  opp  med  det  samme.  Of te  ble  den   for dagen.  Var ikkje nett helde for godt f6r,
         gitt  til  hestene,  men også til  andre  dyr.  Det  vart helst rekna som naudhjelp.  Vart gjeven
         er  særlig  kjent  fra  T,  SF og MR.  Noen  eks­  til  kyrna  i  stamp  og  strødd  med  litt  mjøl,
         empler:  «Det var i gama! tid vanleg å sanka  eller blanda med potetor.  Vart sanka like til
         dei  grøne  bladene,  helst  om  våren.  I  vår­  åri under  siste krigen» (Modalen).  - «Bjøn­
         knipa vart dei gjevne til hesten»  (Fyresdal).   nakambe  samla  dei til  hestef6r.  Det  skulle
         - «Ble sanket inn i store mengder om våren,   vera so  bra»  (Jølster).  - «Bjønnakamb  vart
         til  og med  til  hestef6r.  Det  var et tungt ar-  rekna som verdfullt f6r. Det er dei som mei-

         252
   262   263   264   265   266   267   268   269   270   271   272