Page 266 - Planter og tradisjon
P. 266
«Egelris mot brysttæring, som te. Hjelper øy (meng/a er også navnet på vanlig rur,
mot saueigla og» Brønnøy). - «Medisin til Balanus, i fjæra). - Meng/a N. Rana.
sauer» (Elsfjord). - «Man kokte te av den Kjise, kjese, Etne, Kinsarvik, Kvam, Odda,
og ga kuene når de var syke» (Sømna). Røldal, Ullensv., Ulvik. Ordet blir til dels
også brukt i betydningen kjerr, 'små raft av
Dvergbjørk er det vanligste navnet i lit fjellbjørk'. «Som en mulig forklaring av
teraturen, men nettopp derfor er det vanske ordet ble pekt på at B.nana mest ble brukt
lig å vite sikkert om det er gammelt og ekte som brensel på setrene; å yste = å kjise»
eller nytt der hvor en treff er på det. En (Kvam Ho).
annen vanske er at mange steder hvor ordet Risse/ i fjellet er for en stor del B.nana.
virkelig synes å være gammelt og stedegent, Vivang (se Daphne, Cotoneaster) Oslo
blir det brukt, ikke om B.nana, men om små (Nordmarka). - Vivangbjørk Feiring.
vokste kronglete busker av fjellbjørk, B.pu
bescens. Som navn på B.nana alene opptrær
dvergbjørk spredt ved siden av andre, domi
nerende navn, i B og T. I AA, VA, R, og de
tre Vestlands-fylkene er ordet svært vanlig
og i stor utstrekning enerådende (men blir til
dels brukt som nevnt om B.pubescens), og
det samme gjelder for store deler av NT, N
og Tr.
Ves&lbjørk (nylaget?) Bjelland, Hægeland,
Laudal (vesalbjerk).
Kjerringris (sml. også heksekost, s. 106) er
navnet i He og 0, med ganske få unntak,
videre opptrær det i SF (til dels som kjer
ringaris), hyppig i NT, og hist og her i N.
Trollkjerringris Romedal, St. Elvdal. -
Kjerringkjørr Folldal, Dovre, Heidal, Lesja, Fig. 65. Brønsle, Bidens tripartitus,
Lom, N. Fron, Sel. - Fjellkjørr Lesja, Lom, med en enkelt frukt, munkelus,
Skjåk, Vågå. - Fjel/ris Tolga, Tynset; Eres forstørret. - Helga Hjort.
fj. Vd., Straumsnes, Surnadal, Tingvoll,
Tresfj., Veøy; 14 h. ST, hvor dette er det
vanligste navn (fe/ris Selbu, Tydal). - Myr BIDENS TRIPARTITUS L., FLIK
ris Målselv. - Kjerringapas, kjerringaritl BRØNSLE. På fuktige steder og som ugras
Aurland (v.s.a. kjerringaris; rit! = små bus på sidlendt åkerjord, mest Østlandet. -
ker). Opplysningene om denne arten foreligger
B&neris Bykle, Valle. bare fra 0, V og T, særlig V, hvor planten
Rabb Vang, 0. Slidre; Hemsedal, Hol, er vel kjent som ugras. Folk kjenner godt til
Uvdal, Al. - Fjellrabb Flesberg (-rapp), Flå, fruktene, som setter seg fast i klærne, og det
Hole, Nore, Sigdal. vanlige navnet, som sikter til denne egen
Rape 12 h. T; 'Setesdal'; Voss; Meråker skapen, hører egentlig til fruktene og ikke
(r&pp&). Foruten rape heter det til dels fjell til hele planten. (Navnet brønsle er lite kjent
rape (-ræppæ Engerdal; filr&pp& Meråker). og gir alltid inntrykk av å være kommet fra
lgge/ris N. Odal (og -lauv; lgge/lauv bøker.)
myra); Stjørna (eg-); Hattfjd. (ige/ris, om
små lauvkjerr på myrlende). - Egge/lauv Munke/us Berg, Borge, Onsøy, Torsnes;
Roan. Vestby; Andebu, Brunlanes, Hedrum, Nøt
Menge/ris (av navnet på leverikten hos terøy, Sandar, Sem, Stokke, Tjølling, Tjøme,
sau, meng/a, ming/a) Elsfj., Hattfjd., Rød- Larvik; Eidanger, Siljan.
2 5 1
