Page 265 - Planter og tradisjon
P. 265
Valbjørk, med ! hvor denne hører til mål Vaterbjørk Bolsøy (-bjerk); Hegra. - Vat
føret, er det gamle og vanlige navnet for slik terbjørk Elverum; Nordli, Sørli.
ved over alt på Østlandet, i T og AA og VA Lindbjørk (-rp;-) Kvam NT; Grane. -
unntatt strøkene med navn på flamme- eller Linnaved Overhalla. - Linnvedbjørk Bin
rønnin. Ordet valbjørk er også vanlig i deler dal.
av NT og N og er utvilsomt gammelt på Lokkebjørk, lokkeved, Hamre, Kvam,
mange steder også der. Modalen, Røldal, Ulvik.
Ordet flammebjørk blir ofte brukt på Øst Enkeltopplysninger, som til dels bør verifi
landet, men spredt og tilfeldig og gjerne ved seres: Albjerk N. Rana. - Alved Høylandet
siden av valbjørk. Derimot i Agder, spesielt NT. - Årbjørk Sokndal. - Ordrebjerk
VA, er flammebjørk ikke bare vanlig, men Bolsøy. - Knudrebjørk Rygge; Sannidal. -
til dels det eneste navnet. - Rønnin bjørk Klurbjørk Gjemnes. - Kålete bjørk S. Odal.
(runni) er eneste navn som er oppgitt fra - Sletute bjørk Røyken. - Vridebjørk Fjell.
Brandbu, Etnedal, Vang, 0. Gausdal, Øyer, - Skaubjørk Onsøy.
og det nevnes ved siden av valbjørk fra en Folk har til dels gjort skilnad mellom den
del steder i B, T og Agder. Ronebjørk N. egentlige valbjørka, hvor det bare er veden
Fron. - «Bjørki kan vera ronne, og der kan som har et uregelmessig forløp, og den hvor
vera nutur på henne» (Vinje T). også elementer fra bark og knopper kommer
En meget stor og sterkt utbredt gruppe inn så at der blir mørke punkter og striper.
navn for valbjørk inneholder leddet vriel-, Loppebjørk Jølster ( «med svarte prikker»,
riel, ri-, rikke o. a. Til dels blir disse ordene bare en oppi.). « V albjørk har svarte prikker,
brukt alene, ikke i sammensetning med rikkabjørk er bare ondulert» Meldal. Men
-bjørk. «En vrien kubbe, når en kløvde ved, terminologien på dette felt er vaklende.
kunne bli kalt 'en ektæ vriul'» (Nøtterøy). -
Vriel(s)bjørk Forsand, Høyland, Mosterøy. BETULA NANA L., DVERGBJØRK. I
- Riel(s)bjørk Forsand, Hjelmeland, Ned fjellet vanlig over nesten hele landet. I lav
strand (riedel), Sjernarøy; Alversund, Ham landet sørpå sparsom. - Denne busken med
re (rillbjørk, rillved), Haus (også rierbjørk), de neglestore runde bladene ble rysket opp
Hålandsdal (rielebjørk, rielgJdd), Kinsarvik, og brukt til brensel på stølene, der hvor det
Kvam, Lindås, Masfj., Odda, Røldal (riedl), var meget av den. - Riset ble meget brukt
Tysnes (riele·bjørk), Ullensv; Vega. - Ril til visper og gryteskrubber. « T il småtvugu»
bjørk Grong, Harran, Vemundvik; Brønnøy. (Ål). - «Gjeterne skulle stelle til vispa ta
- Ri-, rie- riabjørk Kinsarvik, Lindås, Mo råppå, bartugu ta tørka granbar, og de vrei
dalen, Ulvik ; Aurland, Breim, Eid, Gulen, veddi» (Meråker). - «Eneste nytten jeg vet
N. Vågsøy; Hol, Leirfj., Sortland, Steigen, om den var at vi laget 'fiskehånker' til å træ
Tysfj:, Velfj., Vågan. - Rikkebjørk, rekka fisken på når vi fisket i fjellvatnene. Om
bjørk, Foldal, Kvikne; Masfj.; Bremanger, fjel/ris da også omfattet vier, og vel da de
Eikefj., Fjaler, Førde, Jølster, Naustdal; MR tre lodne vierartene, tør jeg ikke si med be
1 7 , men her ofte bare rekke, dessuten bjørka stemthet» (Oppdal; slik bruk vanlig utbredt).
rekke, rekkåtbjørk (men rikle, ritle, se også Rottægene har vært viktige til mange
s. 1 1 ); ST 8 ; Salangen, Sørreisa. - Rikke! slags surringer, bl. a. til ljå (v.s.a. vanlig
bjørk Brekken, Røros, Røros l.s. - Rakke/ bjerk, sml. s. 40 flg.), dessuten til binding av
bjørk Sokndal. - Rekke/bjørk Sandvollan, tægjer.
Åsen. Som kalenderplante har dvergbjørk spilt
Rir og rirbjørk er navnet på flammet en viss rolle i Gudbrandsdalen: En kunne ta
bjørkeved i herredene omkring den indre de buskapen til seters når kjerringriset var blitt
len av Trondheimsfjorden (Egge, Frosta, grønt (Dovre, Lesja, Sel, S. Fron). Også
Leksvik, Mosvik, Namdalseid, Ogndal), men Valdres: Om en « f lytjer på langstølen før
blir ellers mest brukt om utvekster på stam rabben har lauva, blir det for lite mat åt
men (s. 1 5 ). krøteri».
250
