Page 264 - Planter og tradisjon

Lom, N. Fron, Vågå; Rauland; Forsand, eksemplarer av B.pubescens vanligvis dette
Nedstrand, Suldal, og .1tskillige herreder opp navnet. Det er notert i denne betydning fra
til Eresfj. Vd. steder så langt fra hverandre som Tynset;
«Steinbjørki har meir kraft i lauvet enn Dovre; Nes B; Lårdal; Suldal; Modalen,
fjellbjørki. Ris av steinbjørk til kyr mot laus Ullensv.; Balestr., Kyrkjebø; Syvde, Vart­
mage» (Vik SF). dal; Geitastrand, Alen; Nordli; Sømna; Bar­
Eiterbjørk, eitre-, aitra-, sikter til at lauv­ du; Lebesby.
kjerv av denne ikke skulle være bra for krea­ For forkr_øplete bjørkebusker eller kratt
turene på grunn av harpiksinnhold. Aurland, fins ellers mange ord, som ikke er særlig spe­
Balestr., Hafslo, Leikanger, Lærdal, Sogndal sifikke: Kronglebjørk vanlig. - Bjørkeritl
(i flere herreder i Sogn blir navnene stein­ o. l., se s. 11). - Knubbebjørk St. Elvdal
bjørk og eitrebjørk brukt v.s.a. hverandre). ( «krokete former til fjells»). - Knuldre­
Korpabjørk sikter til at treet har 'korp' bjørk Eikefj. ( «liten, ikke rankvokst»). -
og ikke never. Jondal; Volda (og sikkert Krakjebjørk Alversund. - Krægbjørk Sur­
mange andre steder). nadal ( «krokete styggvokste trær»). - Ruk­
Følgende navn blir i allfall som regel brukt lebjørk Austevoll. - Kjise Ulvik (se B.nana).
om B.verrucosa: Merk også slike ord som: Rebjørk Kinsar­
Kartbjørk Aremark ( «visstnok knudret»); vik ( «ein [sic] bjørk som ikkje er stuva, så
Løten ( «med ujevn bark»); Bjelland, Holum den har rank stamme, som til dels blir kvistet
( «med riflet bark, motsatt næverbjørk med nederst, og normal krone. Å 'skjagga' ein
glatt bark»), Lyngdal; Erfj., Nedstrand bjørk (rebjørk) var å hogge kvistene av den
( «kartabjørk, om B.verr. når den er løs i nedre delen av leggen»). - Kalend, m., Stor­
veden, ellers heter B.verr. steinbjørk» ). - dal ( «av kal = inntore, um bjørk som turkar,
Knartebjørk Norderhov. - Knutrebjørk fær ilde»). - Frobjørk Brunlanes (løsvaksen
Aremark ( «knudret stamme»). - Knudre­ ungbjørk»).
bjørk Rygge; Sannidal. - Knortabjørk Mos­
terøy. Valbjørk. - Den uregelmessige utformin­
gen av veden som er karakteristisk for val­
B.pubescens. Fjellbjørk er vanlig navn, bjørk, kan også opptræ hos en del andre tre­
men det er blitt spredt gjennom litteraturen; slag, men det er sjelden hos oss ( om fore­
det blir ikke brukt til daglig om denne arten komst i or, se Alnus). Valbjørk er beskrevet
når den vokser i lavlandet. bl. a. av Ruden (1954), som også diskuterer
Liabjørk Nore; Seljord (liar-); Valle (Lie-); forskjellige problemer i forbindelse med dens
Alversund (liar-). - T agbjørk, tak-, for­ opptreden. Han mener den er typisk for en
modentlig fordi den leverer never til taktek­ egen form av B.verr.
king, Erfj., Forsand, Nedstrand, Suldal. - Tre med valbjørkved har som regel sterkt
K vitkodla Aurland, Leikanger, Lærdal, År­ sprukket bark, og i utpregede tilfeller er
dal. - K vitlegge Syvde ( «ei kvitlegge er ei stammen med jevne mellomrom avvekslende
bjørk med kvit never»). innsnørt og tønneformet oppsvulmet.
Kvåbjørk ( = kvaebjørk) Kinsarvik, Ul­ Om opprinnelsen fins en underlig tro:
lensv., Ulvik. - Kråkbjørk, købjørk, Odda; Mens noen mener det er et særskilt slags tre,
Hafslo, Sogndal. - Råbjørk Stryn ( «kalles mener andre at det er «almindelig bjørk som
»
også kvitbjørk ; av subst. rå). kua har pissa på, i den grad at den er blitt
Dvergbjørk blir of te sagt om små for­ syk eller krøpling. Den treffes oftest på ste­
krøplede bjørker og om bjørkekratt i fjellet. der hvor kua mye holder til» (Flosta).
Dette ordet er gammelt og stedegent i mange Valbjørk er blitt verdsatt både fordi den
deler av landet. I bøkene er det blitt festet er vakker og fordi den ikke sprekker på sam­
til B.nana, men for folk flest er det ikke na­ me måte som vanlig ved, så den er blitt brukt
turlig å betrakte denne som noen bjørk i det til mange slags finere snekkerarbeid, til kniv­
hele tatt; derimot får dårlig utviklede små skaft o.m.a.

249