Page 262 - Planter og tradisjon

en nattsommerfugl, Cossus eller nærstående, ikke særlig holdbar. «Bestemor brukte bjør­
det. C.Dons). - ,rfydletroll var svarte, av­ kelauv til farging» (Eidskog). - «Ga gul
lange, ½ tomme lange insekt som folk fann farge, sterkere enn rabarbra» (Drangedal).
inni mosen i urder. Ei kyr med 'fydlao' bles - «Gult; med jernvitriol grønt» (Seljord).
opp i magen. Då la dei 3---4 slike insekt «Når påskeegga skulle verta gule og fine,
inni ein knodebeite og let henne svelje den måtte dei leggja bjørkeris i vatnet når dei
heil. Fydletrolli skulle arbeide veg gjennom koka egga» (Høyland).
tarmen og løyse vinden» (Vik SF. En annen Bjørkebek er blitt brukt som lim: «Kvee
medd. sier at dyrene «liknar tordivelen, men er ein slag kvae som ein brenner av bjørke­
er mykje mindre og lever under steinar. Let­ never. Ein set eld på eit neverstykkje og skra­
ter ein på steinen, fer dei a vgarde for å par av kolet etter som det brenn. I blant ko­
gøyme seg. Folk grov eit hol i ei potet og let er det noko som er litt seigt. Dette tygg
hadde nedi så mange insekt, levande, som ein på med ein spytter ut kolet. Tilslutt er
dei kunne»). - «Fyllekommir var en liten det att ein svart tugge. Kveet vert og bruka
næverlignende knopp som vaks på gamle til å lima ihop stein- og leirty som hev gjenge
bjørker. Inne i den var et lite dyr. Det skulle i knas» (Rauland; det samme i Elverum).
brukes i deig-emne når husdyr fikk 'trollet'» «Harpeisen i bjørkeknoppane bruka dei
(Eid MR). - «Fyllekummar er nokre brune, før i tidi når dei tvinna rupesnarer av heste­
blanke, avlange kapslar som ein finn i mosen tagl» (Rauland).
1
i skogen, stor som ei lita not, med eit dyr Støvraklene (sml. avsnittet om rakler s. 9 )
inni. Det er kanskje eit insekt som held seg hos bjørk er iøyenfallende, særlig om vinte­
på bjørka. Dei gav dei til krøtera for 'fylle' ren, når de overvintrer som anlegg i spissen
eller trommesyke» (Syvde). av kvistene. De minner om en fuglefot, noe
Alt i alt må det som folk har kalt fylle­ som har satt i sving barnefantasien: «Stiv­
kommer være kokonger av forskjellige insek­ frosne bjørkekvister med rakler om vetren
ter, med eller oftest uten sammenheng med vert kalla fuglefot av di ungane gjorde fug­
bjørk. lefet [fotavtrykk] i snoren (snøen) med dei»
Bjørkeris skulle være et godt middel til å (Rauland). - De er også mer spesielt, og
holde fluer bort fra hus og uthus (Dypvåg, treffende, blitt kalt rjupefot (Vinje T), noe
Tromøy). Bjørkekvister med lauvet på, som også kommer til uttrykk i forbindelse
spredt på fjøsgulvet, skulle være godt mot med kalendermerker (se ovenfor).
lopper (Uvdal). Mot maur skulle det hjelpe De voksne har kjent disse raklene godt og
å ha bjørkelauv under sengen og i fjøset (Bø vært oppmerksom på deres næringsverdi.
T). Det har også vært brukt å rake sammen Helst skulle det være mye av dem på riset
bjørkelauv om høsten og ha under kreatu­ når det ble tatt inn til beit på senvinteren
rene (Vikedal). og våren. Men dette har ikke vært en helt
«Neverolja eller nevertjøra vart brend i generell regel.
gryta. Det lukta så fælt av den tjøra. Dei Folk har visst at raklene utgjorde en vik­
bruka og å smørja neverolja på krøtera mot tig del av næringen for ryper og storfugl.
åtet om somrane, likesom dei smurde på seg Noen eksempler: - På rypejakt kunne en
sjølv for å skrema åtet vekk. Og det vart si: «Du må ta tur kommer'n av rypa»
sagt at både klegg og fluga skydde never­ (Glåmos). - «Når me heime veida rjupar i
olja» (Hattfjd.). snaror, kor stappa dei kunne vera i krelen
Bjørkelauv har fra gammel tid av vært med desse 2- og 3-dela bjørkebromane»
brukt til farging over hele landet, alene eller (Hjartdal). - Derfor har de også over hele
sammen med røsslyng o. a. Eks.: «Til far­ landet brukt slike kvister ved snarefangst.
ging: Røslyng saman med bjørkelauv og «Krom vart nytta som beid ved snørefangst
'skjegg' fra skigarder» (Fyresdal). Det het at etter orrfugl og serleg rjupa» (Forsand). -
lauvet måtte være tatt tidlig (helst jonsok­ «Når vi satt snurru fer rypa, mått vi få ti
dagen, Uvdal). Fargen var gul (grønn), men kvist som det va my kommer på» (Ålen). -

247