Page 261 - Planter og tradisjon

einstabb hel bjørkelau» (Hidra). - «Et godt Silkeneveren var for resten ikke bare av
middel mot øreverk var bjørkeblader som det gode: «Når ein skov bjørk til krytterfor,
var plukket før St.Hans» (Høvåg). - Lauv måtte ein passa vel på å få av den inste
tatt før 2. juli var middel mot gikt, tannpine nevra, sylkjenevra, for kom ikkje den vel av,
o. a. (Nordreisa). - «De kokte rispet bjerke­ kom ho att i smøret. Det såg ein på det at
lauv og drakk avkoket mot nyresykdom» (Y. smøret spratt upp og skrylla seg under kni­
Sandsvær). Bjørkekvae mot sår (Randesund). ven når ein skrapa det» (Ål).
Et utbredt middel på sår hud, sprukne Knust tørket bjørkebork var strøpulver for
lepper, frostsår, verkefingre har vært bjørke-... barn (Valle; Syvde). - «Finstøytt turka
olje, også kalt bjørkesmorning (Glåmos): En bjørkebork på sår er bra for å få dei til å gro
varmet en frisk bjørkekvist og presset ut saf­ snart, helst noko gamle sår, som det renn
ten (N. Aurdal, Uvdal, Glåmos), ellc:r en vatn or» (Drevja). En vidje, vridd rangsøles,
laget den av en sopelime, soplimolje (Sands­ og bundet omkring en forstuvet fot, var et
vær), solvoli (Vågå, av solv, lime): En tente godt middel (Hålandsdal; Eid SF). Treak
på en kvist fra en tørr sopelime og holdt den kokt av bjørkesøvju skulle være godt mot
brennende kvisten loddrett ned mot koldt krim (Uvdal). Finskrapt bjørkebork i melk
jern, f. eks. en øks, hvor det da samlet seg ble gitt til smågriser som hadde 'skitå'
en gul tjære (Elverum, Y. Sandsvær), eller (Syvde).
en holdt en kvist, eller skaft-enden av limen, Fyllekummar blir stundom satt i forbin­
mot et varmt jern (Vågå; Velfj.). «Dei sette delse med bjørk. I litteraturen går dette til­
varme på ein knupp på ein sopelime-kvist bake til Hans Strøm i Søndmørsbeskrivelsen
og tok so den vesle brennskurva av. So sette (1762: 169, Pl.1; se også Lid 1944, Natvig
dei kvisten mot ein blank øksevigg og tok 1937). Han beskriver og avbilder hva han
so olja fra økseviggen med fingrane og kaller galler på Betula, som skal være forår­
smurte på såret. Dei brukte slik olje, bjørke­ saket av Cynips betulae.
ølje eller sopelimølje, i sprekker i lippene og På forespørsel uttaler dr. philos. Alf Bak­
i andre sår. Den svei voldsomt» (Modum). ke (i brev av 13.3.1956) om Strøms beskri­
«Bestemor pleide brenne bjørkekvister og la velse følgende: «Hans 'galle' er en kokong
oljen dryppe ned på frostsår» (N. Aurdal, av en bladveps, Trichiosoma vitellinae (L.).
en 70-årig meddeler). Slik olje ble i Elverum Dalla Torre har ført Strøms dyr til denne
brukte mot tannverk, idet de hadde den inn arten i sin katalog. Arten lever ikke på Be­
i hullet i tannen. «Mot ringorm var brukt tula, men på Salix, vanligst på S.caprea. Det
bjørkekvae. En kvist, helst av en gammel er mulig at arten lever på bjørk på Vestlan­
sopelime, ble opphetet så den gav fra seg det, men det er også mulig at Strøm har hatt
en veske som ble smurt på ringormen» (Opp­ feil opplysninger. T.lucorum L. lever på
dal; samme fra Seljord: «ulje» ). bjørk, det kan være denne arten Strøm har
Silkenever har spilt en ganske stor rolle funnet.» - Også Krogh, som døde 1783,
i folkemedisin og til dels overtro. «Av bjørk men hvis Nordmørsbeskrivelse ble trykt
flekket man never, og denne never flekkedes 1813, gir en utførlig omtale av 'Fylla-Kum­
i flere tynne neverer; den siden av den tynne mer' (s. 198).
neveren som hadde vært nærmest savien på Tradisjonen om fyllekummar har levd vi­
bjørken, lagdes over såret utenpå granko. dere til idag, som det går frem bl. a. av føl­
Haddes ikke tråd, flekkedes bast av eini gende: «Frydlekubmar, puppestadiet av in­
eller vidje og man bandt ikring. Når såret sekt på bjørk, var brukt til kyr mot visse
var behandlet på denne måte, var de gamle sjukdomar» (Hamre; frydlekubmar formo­
sikker på at det snart grodde sammen. Dog dentlig lokal forvanskning). - «Fyldekum­
hvis man hadde hugget gjennom klærne, så mer, som vi find på skogen, brugt til medde­
måtte hullet i klærne snarest mulig syes sam­ sin på bæst for full mave. Er en sort liden
men hvis såret skulle gro» (Leksvik; silke­ bomme med et dyr inni, det er en humle»
never på sår også i Nissedal). (Hafslo. En mottatt prøve var en kokong av

246