Page 260 - Planter og tradisjon

iblant, so vart det slemt med skjerningen og være stor, ha noe hengende krone, og stå
dårleg korn» (0. Slidre). - Også i Hegra langt fra rennende vann.
skulle vakker farge på bjørka om hausten Det aller meste av den saften som ble tap­
varsle godt kornår neste år. - «Ble lauv­ pet, ble drukket med det samme. Men den
skogen tidlig gul om høsten, fikk man tidlig er også blitt satt til gjæring. I nyere tid har
høst neste år» (Veøy MR). - «Gulna lauvet en da gjerne satt sukker til. Slik vin er til
fint og jamnt so bl!'i kornet fint og jamnt dels også blitt solgt (Bærum). I Seljord
moe te neste år. Vert det ojamnt, svart og (Langlim) fortelles følgende historie, som
stygt lauv, vert det uår te neste år» (Nord­ nok ikke er historisk riktig: «Birkje var jam­
li). - «Hvis bjørkelauvet gulner tidlig på vel bruka som kjørkjevin i naudsfall. Ein
hausten, skal vinteren komme tidlig. Gulner mann fra Gruffa i Flatdal tappa birkje for
det ujamnt, blir vinterværet ikke stabilt» (N. presten Hans Landstad. Under altergangen
Rana). - «Gulnar skogen tidleg om haus­ gløymde presten seg bort og sa: 'Og dette er
ten, blir det tidleg vår neste år. Men sit lau­ Grufferens sande birkje'».
vet lenge på trea, blir det ein pinvår» (Ofo­ Stundom er saften blitt innkokt. «Når
ten). man hadde fått nok søvju, ble den innkokt
«Når lauvskogen sprett jamnt og fint, e til den ble tjukk som sirup og ble kalt treak.
det eit godt merkj, men sprett'n ojamnt med Den var søt og god og skulle være god for
somm stader som er meir grå og svart e det krim, forkjølelse» (Uvdal; liknende fra N.
eit dårleg merkj» (Snåsa). - «Blir skogen Odal). Om treak, se også / uniperus. «Birkje,
grøn før marka, tyr det godt høyår» (Tron­ eller bærkje, kunne bli 'tverra ned', d.v.s. sett
denes). - «Det var godt merkje om bjørke­ på omnen i ein kjele og langkoka, innkoka,
lauvet var så stort som eit musøyra i kors­ slik som ein gjer med prim» (Seljord).
i
mess [3. ma ] » (Overhalla). I Bjelland fortaltes at herka kunne bli
brukt til å koke kaffe i, og i Sømna, at en
Bjørkesevjen har vært et kjærkomment ny­ hadde bjørkesevje i dårlig mel for å få det
telsesmiddel for barn, og voksne med. Denne til å henge sammen.
saften, som stiger om våren (s. 16), heter, Barna ville også gjerne skrape save. «Når
når det gjelder bjørk, ikke bare sevje, men det leid så langt at bjørkaborken vart siven,
ofte mer spesielt hyrkja, i mange varianter: då var det å skraba save. Saven på lindi var
herkja, hørkje, herka, dessuten søtehyrkje og sød og god» (Forsand). Helst ble dette
(Aurland) og søte (S. Fron). gjort samtidig med at de voksne hogg bjørk
Denne terminologien er ikke alltid full­ og flekket never. Da hadde barna en stor tid
stendig bevart, og begrepene kan bli for­ med å skrape av det saftige, noe søte og
vekslet, slik at noen for eksempel vil si at aromatiske laget på innsiden av barken, og
barna drakk saven, eller at de skrapte sevjen det kunne også hende at de voksne med
eller åt hyrkja. Det kan også hete: «Save er kunne stryke kniven over flaten og spise den
både saften som stiger, og laget den stiger i» søte massen. «Å skrape av saven og spise
(Elsfj.). den, var det beste ungene visste. De hadde
Tidlig på våren kunne en begynne å tappe god greie på at den beste og rikeligste fantes
sevjen. Det kunne gjøres ved at en snittet i på undersiden av krumme stammer» (Elsfj.).
barken, inn til veden, eller ved at en boret I denne tiden likte barna også å flekke bar­
hull og satt inn et rør eller en neverrenne i ken av bjørkekvister og gnage på dem (Uv­
det. «De boret borkj» (Veøy). Men disse må­ dal, Al; Seljord).
tene skadet treet, og kunne ødelegge det, så Legeråd. - Låg av avrispet bjørkelauv var
som regel fikk barna ikke lov å gjøre det. middel mot nyresykdom (Sandsvær), og låg
Derfor foregikk tappingen oftest ved at en av unge kvister med lauvet på ble brukt til
skar av en gren og hengte en flaske slik at omslag mot gikt (Romsdal). Grønt bjørke­
saften randt ned i den. I Uvdal het det at lauv i sengen skulle være godt for dem som
bjørka en skulle tappe av, helst skulle led av gikt (Snåsa). « S juge folk sko ligge på

245