Page 259 - Planter og tradisjon

ka var tegn på at da skulle en så korn. Dette ble 'knavlet' når bjørkelauvet var som et
er oppgitt i 32 h. I de aller fleste tilfeller er musøre» (Nes Ak).
det knyttet sammen med at bladene skulle I Grue og Hoff ble det sagt at tiuren spil­
være som musører, men kan også gjelde lauv­ ler til bjørkelauvet er så stort som musører
sprettet i sin almindelighet. Det kunne også eller til rognelauvet er så stort som tiurfoten.
være et bestemt bjørketre de hadde som I Veøy MR regnet de det som beste tid for
merke, gjerne et som stod slik til at det ble spilljakt når bjørkelauvet var som musører,
tidligere grønt enn andre bjørker i nabola­ og i St.Elvdal het det at da skulle gauken
get. «'Såbjørka' vart det kalla, og kvar gård komme. Dette skulle også svare til at da
hadde gjerne si 'såbjørk'» (Kvinnh.; det skulle spekeskinka være ferdig (Vågå).
samme i Elverum og sikkert mange andre At bjørka var «musøyrd» gjalt også som
steder). merke på at en kunne begynne å fiske, ialt
Ett eks.: «Ikkje noko sed skulle ut om 19 h. notert. Of test gjalt det abbor eller
våren før bjørkelauvet var så stort som eit ørret. Noen eks.: «Når bjerkelauvet er så
musøyra. Men då galt det og om å få alt i stort som et musøre, leiker morten i elven og
jorda snarast råd var» (Vega). - En sjelden åene. Når det ligger gult blomsterstøv på
gang kunne det hete at en skulle sette pote­ vannene, biter ikke fisken» (Åsnes). - «Når
ter når bjørka begynte bli grønn (Oslo: bjørkeløvet var så stort som et musøre, var
Nordmarka). I ett tilfelle er notert at en det rette 'kuptia' i Stortjernet. 'Kupe' bruk­
skulle så lin når bjørkelauvet var som mus­ tes til fangst av abbor» (Fåberg). - I Sand­
øyra (Sparbu). vollan var musøyrene tegnet på at laksen be­
Lauvsprettet hos bjørka kunne også være gynte å gå i elvene. Merket kunne også
tegn på at kreaturene skulle kunne finne mat gjelde for ren saltvannsfisk, - «da er små­
ute. Det gjalt særlig kua, men også småfe. torsken på grunnen» (Onsøy), - «da bider
Stundom het det at kua var framfødd først fisken på berget» (Tromøy) eller «da kan en
når bjørka var helt grønn. - «Når bjørke­ begynne å fiske torsk med stang» (Slemme­
lauet var som museører, kunne en sleppe stad i · Røyken). - «Når bjørka i slåttlia
kuene» (Askim). - «Sau og geit kunne liv­ (hvor det var skogslått) gulnar, går fisken
nære seg ute når bjørkelauvet var som et på 'tie-straumen', dvs. gyter» (Singsås).
musøre. Kua kunne livnære seg ute når det Svært mange steder har det vært vanlig å
var helt utsprunget» (Ringsaker; liknende ta varsler av skogen for været i de kom­
fra Vågå). - «Når bjørkelauvet byrja bli mende dager eller for året. I de strøkene hvor
grønt, kunne ein sleppe ut kyrne» (Gyland). bjørk er dominerende eller enerådende som
- Eller: «Når bjørki er musøyrd, er smalen skogstre, blir disse merkene naturlig nok
framfødd, når åren er musøyrd, er kyrne knyttet til dette treslaget.
framfødde» (Balestr.). - «Når det grønte Eksempler på varsler om været: Det
på bjørka i seterli'n, flytte me» (Tynset; i skulle bli regn når det hang dråper i bjørke­
Tolga het det: «når det var lauv på bjørka ) . bladene (Åmot). - Var bjørkestammene
»
- «Når bjørkelauve i fjelle er stort som eit mørke, kunne en vente styggvær, men god­
musøyra, er det redding åt ku'n» (S. Gud­ vær om de var lyse (Vemundvik). - Når
brandsdalen). - «Når lauvet på bjørka er bjørkelia står særlig svart om vinteren, blir
så stort som en treskilling, skal kua øke i det regn (Beiarn). - «Når kua eter bjørke­
melka» (Trysil). Men det er blitt sagt om lauv, vert det regn» (Skåtøy).
disse merkene: «De er ikkje brukande, for Varsler for årsavlingen av fargen på bjør­
det hender at bjørkeskogen kan ta til å grøne keskogen: «I Beito var bjørkeskogen oppun­
før snøen er vekk» (Gloppen). der fjellet eit godt merkje på korleis kornåret
«Når bjørkelauvet var så stort som mus­ skulle bli året etter. Fekk bjørkelio ein jamn
ører, tok kuene 'ørtta' i skogen. Inntil da og fin gul-let, so vart det jamn og fin skjer­
måtte mange ha litt høy, ørtstrå, for ikke å ning på åkeren. Men heldt ho seg grøn i det
'
miste 'ørtta » (N. Rana). - «Geitungene lengste, eller med grøne spuns [flekker]

244