Page 257 - Planter og tradisjon
P. 257

av never,  med takket kant.  Den som er av­  nedenfor  under  legeråd]  var  grom  å  bruka
        bildet fig.  62,  er fra Dovre,  men slike kam­  til smurning av ler» (Hattfjd.).
        mer  har  formodentlig  vært  brukt  overalt   Skinnfeller, i allfall i N.-Norge, ble pyntet
        hvor  de  bakte  skrivarbrød.  Tennene  kunne  med dyr,  blomster,  geometriske  figurer o. a.
        være  grovere  eller  finere.  «Fikk  baksteko­  som ble påtrykt med stempler av tre og farge
        nene en god kam så ble den nok brukt i åre­  av  kokt bark av or eller bjørk.
         vis.  Of  te  skåret  opp  igjen  når  tennene  ble   Til sankef6r har bjørk spilt en større rolle
         slitt.  Ble  oftest  oppbevart  i  eldhuset  og  ble  her i landet enn noe annet treslag (se avsnit­
         da lagt i press med en stein over. Nå erstat­  tet om  Sankef6r),  først  og  fremst  ved  at
         ter plast neveren også til dette bruk» (Dovre:   kvistene  om  sommeren  er  blitt  kappet  av,
         Fokstua, R. Sønstebø).                    kjervet,  tørket,  og oppbevart til vinterbruk,
           Bjørkeborken  har  mangesteds  vært  det  dernest ved at grener og kvister er blitt tatt
         viktigste  og  fineste  materialet  for  garving  som  beit  utover  vinteren  og  om  våren  før
         av  huder  og  barking  av  fiskegarn  o. I.  Til  løvsprett, og endelig ved at barken ble brukt.
         dette  formål ble den ofte tatt samtidig med   Det er overveiende fjellbjørk som  er blitt
         neverflekkingen  om  våren.  Den  ble  tatt  løs  brukt,  dels  fordi  den  er den  vanligste  arten
         fra neveren,  tørket,  knust,  og  gjemt  til  den  i  de  strøkene  hvor  f6rsank  har  spilt  størst
         skulle brukes.  Et par eksempler:         rolle,  men også av andre grunner:  Lavlands­
           «Når de tok never til tak o. a., skrapte de  bjørkene er ofte store trær, som folk ikke har
         av  borken  innenfor  og  brukte  den  til  gar­  likt å skjemme, dessuten het det at lavlands­
         ving,  men  garvebork  var  ellers  mest  gran»  bjørka  måtte  behandles  varsommere  enn
         (Bærum;  det samme i Tjølling).  - «Egebark  fjellbjørka  for  ikke  å  bli  ødelagt.  Ett  eks.:
         og  bjerkebark  til  å  garve  lær  med  og  til  å   «Ei trebjørk, B.verrucosa, måtte hogges for­
         barke  seildug  og  fiskegarn»  (Tromøy).  -  siktig,  ellers  kunne  hele  treet  dø  etterpå»
         Når de hadde vært i bjørkeskogen om våren   (Aurland).
         og tatt never  (nevnt  foran),  fortsatte  arbei­  Et annet hensyn var det også at harpiksen
         det hjemme:  «Borken ble løsnet fra neveren,   på  bladene  og  de  unge  skuddene  ble  regnet
         knust i en tønne, og brukt til garving av hu­  som  skadelig:  «Av  steinbjørk  (B.verrucosa)
         der;  bare bjørk ble brukt til dette» (Syvde).   kan ein ikkje gje kyrne riset, for då  får dei
         - «Barken ble først og fremst brukt til bar­  kvåe  i  tarmane»  (Ulvik).  - «Harpiksen  av
         king.  Da  drog  de  i  løyparskog  om  våren.   den  [B.verrucosa]  kallast bjørkekveina. Den
         Guttene  slikket  det  søte  laget  og  syntes  det  gjer  at  killingane  fær  sår  kjeft  når  dei  et
         var svært godt. Det var en hel onn å  t a denne  lauvet» (Aurland).  Men dette var ikke verre
         borken, som bare kunne tas i en helt bestemt  enn  at  den  kuni:ie  bli  brukt,  iallfall  til  gei­
         periode.  Den  ble  kjørt  hjem,  tørket,  hakket  tene.  «B.verrucosa  heiter  i  Lom  og  Skjåk
         opp i stykker under en tommes diameter, og  steinbjørk,  B.odorata  [ = pubescens]  go(d)­
         brukt til garn og især liner. Nævra tok de til   bjørk. Den siste var god nok til lauv både åt
         tennved.  Det var  sjelden  den  i  disse  utsatte  naut,  sau  og geiter og  til  'bett'  åt  dei,  dvs.
         skogene på værhårdt  voksested  ble god  nok  dei  hogde  riset  av  dei  om  vinter  og  våren,
         til tak.  Skulle de ha never til tak,  kom  den  vissa  til  kyr.  Den  fyrste  slags  bjørk  hogde
         gjerne  fra  Russland  med  pomorene,  i  fine  dei lauv av til geiter» (Lom, Skjåk).
         flak  i  bunter»  (Gimsøy).  - «Vanlegast  var   Stundom finner en at folk, når det gjelder
         det å barka i  bjørkebork,  serleg om  det  var  innholdet av skadelig harpiks i de to bjørke­
         til lær ein skulde barke.  Skinn vart of  te bar­  artene,  har  akkurat  motsatt  oppfatning.
         ka i seljebork, dei. vart lysare og mjukare da,   «Steinbjørk  veks jamt i  ur  og stein,  og kre­
         vart  det  sagt.  Borken  vart  løypt  om  våren  tura likar  lauvet  av denne  mykje  betre  enn
         i savløypinga, turka og banka og hatt i sek­  tagbjørk. Nevra på denne er slett og fin, sjølv
         ker og gøymt til  han vart bruka.  Dei barka  om treet  er  gamalt  (never  til  taktekking,
         og fiskegarn»  (Velfj.).  - I  forbindelse  med  derav navnet).  Lauvet på tagbjørk er,  serleg
         garving  kan  også  nevnes:  «Neverolja  [se  om våren,  seigt og klinete.  Lauvet av begge

         242
   252   253   254   255   256   257   258   259   260   261   262