Page 257 - Planter og tradisjon

av never, med takket kant. Den som er av­ nedenfor under legeråd] var grom å bruka
bildet fig. 62, er fra Dovre, men slike kam­ til smurning av ler» (Hattfjd.).
mer har formodentlig vært brukt overalt Skinnfeller, i allfall i N.-Norge, ble pyntet
hvor de bakte skrivarbrød. Tennene kunne med dyr, blomster, geometriske figurer o. a.
være grovere eller finere. «Fikk baksteko­ som ble påtrykt med stempler av tre og farge
nene en god kam så ble den nok brukt i åre­ av kokt bark av or eller bjørk.
vis. Of te skåret opp igjen når tennene ble Til sankef6r har bjørk spilt en større rolle
slitt. Ble oftest oppbevart i eldhuset og ble her i landet enn noe annet treslag (se avsnit­
da lagt i press med en stein over. Nå erstat­ tet om Sankef6r), først og fremst ved at
ter plast neveren også til dette bruk» (Dovre: kvistene om sommeren er blitt kappet av,
Fokstua, R. Sønstebø). kjervet, tørket, og oppbevart til vinterbruk,
Bjørkeborken har mangesteds vært det dernest ved at grener og kvister er blitt tatt
viktigste og fineste materialet for garving som beit utover vinteren og om våren før
av huder og barking av fiskegarn o. I. Til løvsprett, og endelig ved at barken ble brukt.
dette formål ble den ofte tatt samtidig med Det er overveiende fjellbjørk som er blitt
neverflekkingen om våren. Den ble tatt løs brukt, dels fordi den er den vanligste arten
fra neveren, tørket, knust, og gjemt til den i de strøkene hvor f6rsank har spilt størst
skulle brukes. Et par eksempler: rolle, men også av andre grunner: Lavlands­
«Når de tok never til tak o. a., skrapte de bjørkene er ofte store trær, som folk ikke har
av borken innenfor og brukte den til gar­ likt å skjemme, dessuten het det at lavlands­
ving, men garvebork var ellers mest gran» bjørka måtte behandles varsommere enn
(Bærum; det samme i Tjølling). - «Egebark fjellbjørka for ikke å bli ødelagt. Ett eks.:
og bjerkebark til å garve lær med og til å «Ei trebjørk, B.verrucosa, måtte hogges for­
barke seildug og fiskegarn» (Tromøy). - siktig, ellers kunne hele treet dø etterpå»
Når de hadde vært i bjørkeskogen om våren (Aurland).
og tatt never (nevnt foran), fortsatte arbei­ Et annet hensyn var det også at harpiksen
det hjemme: «Borken ble løsnet fra neveren, på bladene og de unge skuddene ble regnet
knust i en tønne, og brukt til garving av hu­ som skadelig: «Av steinbjørk (B.verrucosa)
der; bare bjørk ble brukt til dette» (Syvde). kan ein ikkje gje kyrne riset, for då får dei
- «Barken ble først og fremst brukt til bar­ kvåe i tarmane» (Ulvik). - «Harpiksen av
king. Da drog de i løyparskog om våren. den [B.verrucosa] kallast bjørkekveina. Den
Guttene slikket det søte laget og syntes det gjer at killingane fær sår kjeft når dei et
var svært godt. Det var en hel onn å t a denne lauvet» (Aurland). Men dette var ikke verre
borken, som bare kunne tas i en helt bestemt enn at den kuni:ie bli brukt, iallfall til gei­
periode. Den ble kjørt hjem, tørket, hakket tene. «B.verrucosa heiter i Lom og Skjåk
opp i stykker under en tommes diameter, og steinbjørk, B.odorata [ = pubescens] go(d)­
brukt til garn og især liner. Nævra tok de til bjørk. Den siste var god nok til lauv både åt
tennved. Det var sjelden den i disse utsatte naut, sau og geiter og til 'bett' åt dei, dvs.
skogene på værhårdt voksested ble god nok dei hogde riset av dei om vinter og våren,
til tak. Skulle de ha never til tak, kom den vissa til kyr. Den fyrste slags bjørk hogde
gjerne fra Russland med pomorene, i fine dei lauv av til geiter» (Lom, Skjåk).
flak i bunter» (Gimsøy). - «Vanlegast var Stundom finner en at folk, når det gjelder
det å barka i bjørkebork, serleg om det var innholdet av skadelig harpiks i de to bjørke­
til lær ein skulde barke. Skinn vart of te bar­ artene, har akkurat motsatt oppfatning.
ka i seljebork, dei. vart lysare og mjukare da, «Steinbjørk veks jamt i ur og stein, og kre­
vart det sagt. Borken vart løypt om våren tura likar lauvet av denne mykje betre enn
i savløypinga, turka og banka og hatt i sek­ tagbjørk. Nevra på denne er slett og fin, sjølv
ker og gøymt til han vart bruka. Dei barka om treet er gamalt (never til taktekking,
og fiskegarn» (Velfj.). - I forbindelse med derav navnet). Lauvet på tagbjørk er, serleg
garving kan også nevnes: «Neverolja [se om våren, seigt og klinete. Lauvet av begge

242