Page 258 - Planter og tradisjon

slag har vorte sers mykje nytta som f6r» tollekniven eller skjørru, en laukniv som ofte
(Forsand). - «Av aitterbjørk [B.verrucosa] , var laget av en ljå. Borken brukte de til
som vokser fra stranden og oppover til f jelds, hjelpef6r, den kunde også tørkes og oppbe­
hugges hvert 4de år kjerver til sau og gjeit. vares» (Ålen).
En dags arbeid for en mann med å laue er «Bjørka vart teki ved lauvhoggingi om
100-120 kjerver. Å hugge en bjørk fint er hausten. 'Visen', dvs. tennungen, som kom
en hel liten kunst. Kåbjørk [B.pubescens, att om våren, slo dei med i høyet» (Skjåk).
kå- = kvae] brukes ikke nu lenger, før ble Bjørk hører til de viktigste kalenderplan­
den både lauvet og om vinteren ble det hug­ tene. Fra 73 herreder foreligger opplysninger
get ris av den i kjipper, som ble veltet ned om dette, til dels med flere opplysninger fra
de bratte gjel. Men en slik kjippe måtte være samme herred. Materialet er fordelt over
godt for seg gjort, med kraftige risbånd, hele landet, mot nord til Lebesby (men bare
skulde den holde. Dette ris bruktes til kjør» 4 h. N, 1 F).
(Hafslo). Fra 59 av de 73 h. heter det at det en
Til beit om vinteren og våren har folk skulle legge merke til, var om bjørkelauvet
oftest, men ikke helt uten unntak, lagt vekt om våren var blitt så stort som musører, om
på å få bjørk med mange rakler. Men de var 'bjørka var musøyrd' (sml. Alnus). Dette er
ikke alltid satt pris på, vel fordi det kunne blitt sagt over hele landet. I stedet for dette,
støve sterkt av dem. «Me kan seia: 'Da eller ved siden av det, heter det på noen ste­
er så mykje dari på denne bjørki at det ikkje der at de nye bladene skulle være så store
er rao å bruka lauet'» (Vik SF). - «Til som en tiøre (Elverum), treskilling (Trysil),
'brått' tok de helst 'lang grann kvista', ikke eller toøre (Elverum; Seljord). Om 'rotteører',
særlig slike med kummur på» (Meråker). se Alnus.
En litt uvanlig ordbruk: «Ordet brisk ble Andre steder gjaldt merket lauvsprettet
brukt om bjerkeris til f6r, til kuene om vå­ uten noen slik presisering av bladstørrelsen.
ren» (Berg Tr) - «Enkelte bruker ordet Et eget uttrykk for begynnende lauvsprett
brisk om hakket bjørkeris, også kalt brum, (oppgitt fra Skåtøy; Froland; Tveit, Øysle­
til hjelpef6r» (Kvås). bø; Hamre) er at bjørka 'lyser', dvs. at den
I meget stor utstrekning er også barken, får den første fargeskif tingen, over fiolett til
innenfor neveren, blitt brukt til f6r. Det ser det lyseste grønt.
ut til at dette har vært forholdsvis sjelden Det vanligste var at lauvsprettet hos bjør-
på Vestlandet, men vanlig ellers i landet.
Noen få eksempler:
«Børk ble brukt til krøtterf6r, serleg av
bjørk og øsp. Når en høgg disse trærne til
ved om vinteren, 'skov' en borken av stam­
men med kniv og gav den til kyrne. Bjørke­
børk flekte en også om våren, etter at tora
hadde slått første gang, for før slapp ikke
borken ordentlig. En flekte først nevra, som i.::�
bruktes til taktekke. Etterpå flekte en bor­
'I?.
i.iw� � �
ken. En kokte også løg av borken til drikke �•, �r;.:�
for kyrne. Børk ble regnet for et kraftig f6r, ",;,; ··:, .. :
�,/ "::* "'
og mj'ølka ble fet av den» (Uvdal). - «På �l � ,- 1
.
r ,., �
forsommeren var det en 8 dagers tid da de �-,�
p
· .�
'løft' bjørka. Da hugget de den, flådde av � ....
nevra, og så tok de borken. Den tørket de. �I:
Utpå vinteren bløtte de den i varmt vann Fig. 63. Bjørk (Betula odorata) om v,fren. Fra venstre:
«Bjørka er musøyrd». Kvister med to resp. tre uut­
til 'borklau'» (Singsås). - «Never tok de sprungne hanrakler. To kvister med utsprungne hun-
helst om våren. Da tok de også borken, med resp. hanrakler. - Helga Hjort.
243