Page 256 - Planter og tradisjon

Fig. 6 1 . Neve rkonte fra Vågå. N. Folkemus. - Museets fotoavd.

t
innvendes og felte i ein botn og stifta'n fast På Saltfjellet (og vel m.a.s . ) ble det laget
ikring» (Modum; en annen oppi. : « B otnen garnsøkker av stein innsydd i never, og ti ­ l
var pinna fast»). - «Neverskrukke: Man svarende garnfløyt med furubark inni.
fant en kvistfri bjørkestamme og flekket av Never ble brukt til lurer (sml. A l nus).
ei næver med den størrelse man ville ha. Et skureredskap ble laget av never: «Til
Nævra ble bøyet sammen på midten med å skure mjølkeringer med vart det laga ein
korksia inn, begge langsidene [ svarende til bunt av fin bjørkanever. Nevra blei fint
øvre og nedre horisontale snitt] ble lagt litt oppdelt i tynne strimler, bundet ihop, og lagt
inn på hverandre og saumet sammen med i kokande vatn so ho krulla seg» (Veøy;
tynne vedjer, en på hver side. Man begynte lignende i Vikedal o.a.st.).
midt på nævra, der nå ble ned i bunnen av
næverskrukka, når man så kom opp til kan­
ten på begge sider, ble vedjerne bøyet i en
running mot hverandre og tvinnet om hver­
andre til en bøyle over åpningen til å bære
etter, og spissen av vedjene stukket ned un­
der saumingen på begge sider og låste det
hele fast. Disse næverskrukker hadde lang
levetid. Når de ble eldre, hang de i uthusene
heime med avklipte hestehaler til koster,
med talg til såpekoking, med f erdigsmidde
rivetinner og emner til slike, o. I. - Ved Fig. 62. Neverkam til å krote på skrivar­
barkløyping av bjørk ble all avfallsnæver, brød, Vågå. Omtr. 1 :2. - lngeb. Gjøen,
som ikke var brukbar til torvtak m. v., tredd Tegneavd., Mat.nat. fak., Blindern.
på vedjeteiner og kjørt heim sammen med
vinterbrenslet og nytta til tenningsnæver i Til å lage kunstferdig mønster på skrivar­
ovn og gruer» (Skånland). brød (skrive = krote) ble det brukt en kam

241
1 6 - Pl.intL'I og u,uJi,jon