Page 255 - Planter og tradisjon

tersdagen inn i stuen og fikk never og bork
til å løpe, så at de fikk nyttet materialene
bedre. « A løype bjørk ble gjort løvsprett­
tida og om høsten ved løvfal » (Salangen).
l
Flakene av never ute i neverskogen ble
buntet sammen med surring av vidje eller
tæger. I et knippe skulle det helst være et be­
stemt antall neverflak, ofte ett hundre. Men
også i denne forbindelse som i så mange
andre støter en på storhundre, 1 2 0 (Skjer­
stad).
Det var først og fremst til tak never ble
brukt, som et mangedobbelt underlag for
torven. En begynte med første neverlaget
nederst på taket, la neste stykket litt lenger
Fig. 60. Bjørkestamme med merke etter nevertaking. opp, og så videre så at det på hvert sted inn­
Oslo: Ekebergsletta. over på taket ble omtrent syv lag never. Før
en la et neverstykke på taket, holdt en det
som ein kile i eine enden), lagde saman i fir­ opp mot lyset for å se om det var huller i
kanta byrer og transporterte ned til bygda. det, i så fall ble det lagt til side til annet bruk.
Ungane og til dels vaksne med hadde stor En sjelden gang ble never lagt på tak uten
glede av å skrape og ete bjørkesave under torv over. Som eksempel på hvor viktig ne­
flekkjinga. Dei nyflekte bjørkene vart som ver har vært til taktekking, kan nevnes at i
oftast feide med det same og lauva, dvs. Harran ble never kalt tak ( et tak lass = et
greinspissane med lauvet på vart skorne av. lass never), mens ordet rove ble brukt om
Borkabyrdene vart opna og bork og never det som ellers kalles tak (eng. roof). De
ski Ide åt, nevra vart lagd i lag med fjøler og gamle lovene hadde bestemmelser om retten
stein over for at den ikkje skulle krulle seg, til å ta never til tak.
og seinare nytta til taktekkjing. - Når no­ I bygder hvor torvtak nå er gått av bruk
kon stod fast for never til tekkjing, nevertok eller never under torven er blitt avløst av
dei berre bjørkene, dvs. dei ripla so fint dei tjærepapp, kan never fortsatt ha sin funk­
kunne berre nevra so dei ikkje skadde bor­ sjon: «Eg har sett never nytta til isolasjon
ken, og flakte av nevra. Det voks ikkje opp­ mellom støypt mur og tre» (Hol B).
att skikkeleg never, berre noko 'nur' eller Never ble ellers brukt svært meget til kon­
korpe, men trea voks likevel, dersom borken ter, også kalt skrukker, laup (n.). Noen eks­
var uskadd» (Syvde). empler: «Neveren ble skåret av i strimler,
Mer eller mindre samme fremgangsmåte omtrent 1 " brede, forsiktig så at ikke den
ble brukt de fleste steder når de tok never. indre delen av barken ble skadd, viklet opp,
Det ble vanlig kalt å løype bjørk, også å og så brukt til fletting av konter. Finnene
berkje (Jølster). Arbeidet ble helst gjort på hadde særlig høy kvalitet i kontflettingen
forsommeren, i en kort periode når bjørka (se avhandling av T. Fossum i Arb. N. Skog­
løp. I Uvdal het det at bjørka slapp ikke bruksmus. 1 9 61-62)» (Elverum; et stort
ordentlig før tora hadde slått første gangen. materiale av konter og andre gjenstander av
«De eldre sa, ut fra erfaring at bjørka løp never fins i Skogbruksmuseet). - «Never­
best etter tordenvær, og at tordenvær 'løste' skrukke er en eske av never som ble bøyd
grasvoksteren» (Oppdal). Det hendte at det sammen og flikene stukket inn i hverandre»
ble 'løft på lotta' (Singsås; i Gauldal var (Oddernes). - «Man skar av ein bjørke­
verbet løpe, løft, løft), dvs. skogeieren og stokk so lang og tjukk som laupet skulle
arbeideren fikk like lotter. I Fjaler ble det vera. So vart neveren flekt hel av kubben,
sagt at de stundom tok bjørkestokkene vin- med borken på. Seinare pela dei borken frå

240