Page 254 - Planter og tradisjon
P. 254

Bjørkerenninger  har  uten  sammenlikning  ne).  - «Bjørkeris  ble  bundet  sammen  og
         vært det viktigste materialet til å vri vidjer   brukt  til å skure  alt mulig av tre som skulle
         av (se Vidjer).                          rengjøres»  (Hemne).  - «Av  bjerkekvister
           Til  sopelimer,  visper,  og  til  dels  gryte­  ble laget sopelimer. I Gammelgruvefjellet, da
         skrubber,  har  det vært vanlig  å bruke  tynne  jeg  var  gjeter,  laget  vi  visper  av fjellbjerk,
         kvister  av  bjørk.  Nå  blir  slike  surret  sam­  skavet  all  bork  vekk  og bant kvistene  sam­
         men med ståltråd, men i eldre tider vanligvis  men med tynne rotteger av samme fjellbjerk»
         med  bjørkevidjer,  sjeldnere  tæger.  Eksemp­  (Røros).  - «Når  bjørka  'gikk', f6r ungdom­
         ler:                                     men i lag ut i skogen og flekte visperis.  Me­
           «En  mann stod på torvet og solgte limer,   get  brukt»  (Berg  Tr).  - «Sammenbuntet
         og ble spurt om hvor  han  hadde  skauen  sin.   korte  barkflettet  bjørkekvist  til gryteskrub­
         'Jeg har skauen min der andre har sin' svarte   ber og visper»  (Skånland).
         han» (Borge).  - «Av bjørkeris ble laget sol­  Ordet lime  er  blitt  brukt  i  en  spesiell be­
         ver  til  å  feie  med  i  fjøs,  låve  og  kjøkken.   tydning  i  sammenheng  med  veg  over  myr­
        Helst skulle det være av steinbjørk,  og helst   lendt terreng. I stedet for å kavlelegge kunne
         måtte riset tørkes før solvene ble tatt i bruk.   de  legge  bjørkeris  av  tilstrekkelig  lengde
         Av _fint bjørkeris, som ble barket i sevjetiden,   tvers over  veien.  Ordet  risveg  er  blitt brukt
         ble  gjort  visper  til  matstellet.  Det  var  ofte   om  slike veger, men også limveg.  I  Tjølling
         arbeid  for  gjeterguttene»  (N.  Fron).  -  er en slik veg, som må ha gått over myra sør
         «Bjørkekvister  til  'risgvåst'.  Man  skar  bjør­  for Vittersentjernet nær kirken, nevnt i gam­
         kekvistene  ved  jonsoktider,  flådde  av  bor­  le dokumenter  (DN  XII  173,  fra  1439).
         ken, og arbeidde gvåsten mens riset var rått.   «I  Rogaland  har  de  brukt  noe  de  kaller
         Bruktes, og brukes fremdeles, til å skure tre­  faskarløe, av vertikale staur med horisontale
         kar»  (Uvdal).  - «Jeg  ble  sendt  ut  etter   bjørkegreiner, som et flettverk. Det sies nav­
         bjerkeris  til  limer»  (Tjølling).  - «De  laget   net  kommer  av  lat.  fasces»  (Soknedal,  ety­
        rislimar,  ble  surret  med  bjørkevier»  (Dran­  mologien ikke  holdbar;  sml. ]uniperus com.;
         gedal).  - «Flettete  bjerkegrener  til  visp»   og Vreim 1937).
         (Holum;  flettet =  flekket).  - «Gryteskrub­  Bjørkeris har vært sørgelig kjent som mid­
         ber· av  tynne  bjørkekvister.  Barken  ble  tatt   del  i  barneoppdragelsen.  «Omkring  1860
         av  om  sommeren,  mens  det  'svadde'.  Sobe­  møtte  en  skolemester  fram  på  sin  første
         limer av større ubarkede greiner ble laget om   skoledag  med  en  lime  under  armen»,  - det
         vinteren»  (Oddernes).  - «En  sopelime  kalte   var ikke bare  i  Høyland.  Bjørkeriset  som
         vi  'æin'  solve.  Den  var  alltid  av  bjørkeris»   middel til avstraffe�se er også nevnt i et vers,
         (Gaular). - «Når ein laga soplingar av bjør­  oppgitt  fra  Slidre:  «Sette  e  me  på  huske­
         keris, måtte ein passa på å finna fine sviper,   buske,  huska  me so gjedne,  gjætte e burt mi
         som  kunde  gå  an til  vidjer  til  å binda  sop­  bjøllekyr, ho eitte Raue-Gullstjerne. Raun ba
         lingen  saman  med.  Det  var  ofte  sagt,  at   me rie,  vier'n  ba me bie, bjørketoppen sa dæ
         kunde ein ikkje laga ein fin sopling, so fekk   skulle koma te o svie».
         ein  ikkje  noki  fin  kjæring  heller»  (Vik).  -  Neveren er et materiale som har vært brukt
         «Gryteskrubber  av  bjørkekvister»  (Sunndal  til  nesten  like  mange  formål  som  tæger  og
         o.m.a.st.).  - «Når  bjørken  løyptest  om  vå­  vidjer.  De  fleste  steder  har  den  vært  kalt
         ren, laga dei vispar og gryteskrubbar av bjør­  never,  men  i  SF  het  det  oftest  nerv  (f. ;  no­
         kekvistar.  Far  min  fortel  at  i  gutedagane  tert fra  Aurland,  Førde, Jølster,  Vik).
         (1920-30) var det vanleg at han  og brørne   Å  ta never var et viktig  arbeid,  og  måten
         hans laga vispar og selde så dei kunne kjøpe  det ble gjort på var grunnet på lang erfaring.
         seg turnsko til 17de mai. Gryteskrubbar vart   Et  eksempel:
         også  laga  av  kråkefot.  Soplimar  vart  alltid   «Om  våren  når  bjørka  'gjekk',  drog  folk
         laga av bjørkekvistar og var tidlegare ei stor  til  skogs  for  å  flekkje  og  lau(v)e.  Bjørke­
         salsvare her. Kjøparane kom mest fra Hitra,   lurane vart tekne av med ein flekkjar (ei ca.
         Frøya  og  dei  andre  øyane  omkring»  (Hem-  20 cm lang fingertjukk  bjørkegrein  tilsmidd

                                                                                       239
   249   250   251   252   253   254   255   256   257   258   259