Page 254 - Planter og tradisjon

Bjørkerenninger har uten sammenlikning ne). - «Bjørkeris ble bundet sammen og
vært det viktigste materialet til å vri vidjer brukt til å skure alt mulig av tre som skulle
av (se Vidjer). rengjøres» (Hemne). - «Av bjerkekvister
Til sopelimer, visper, og til dels gryte­ ble laget sopelimer. I Gammelgruvefjellet, da
skrubber, har det vært vanlig å bruke tynne jeg var gjeter, laget vi visper av fjellbjerk,
kvister av bjørk. Nå blir slike surret sam­ skavet all bork vekk og bant kvistene sam­
men med ståltråd, men i eldre tider vanligvis men med tynne rotteger av samme fjellbjerk»
med bjørkevidjer, sjeldnere tæger. Eksemp­ (Røros). - «Når bjørka 'gikk', f6r ungdom­
ler: men i lag ut i skogen og flekte visperis. Me­
«En mann stod på torvet og solgte limer, get brukt» (Berg Tr). - «Sammenbuntet
og ble spurt om hvor han hadde skauen sin. korte barkflettet bjørkekvist til gryteskrub­
'Jeg har skauen min der andre har sin' svarte ber og visper» (Skånland).
han» (Borge). - «Av bjørkeris ble laget sol­ Ordet lime er blitt brukt i en spesiell be­
ver til å feie med i fjøs, låve og kjøkken. tydning i sammenheng med veg over myr­
Helst skulle det være av steinbjørk, og helst lendt terreng. I stedet for å kavlelegge kunne
måtte riset tørkes før solvene ble tatt i bruk. de legge bjørkeris av tilstrekkelig lengde
Av _fint bjørkeris, som ble barket i sevjetiden, tvers over veien. Ordet risveg er blitt brukt
ble gjort visper til matstellet. Det var ofte om slike veger, men også limveg. I Tjølling
arbeid for gjeterguttene» (N. Fron). - er en slik veg, som må ha gått over myra sør
«Bjørkekvister til 'risgvåst'. Man skar bjør­ for Vittersentjernet nær kirken, nevnt i gam­
kekvistene ved jonsoktider, flådde av bor­ le dokumenter (DN XII 173, fra 1439).
ken, og arbeidde gvåsten mens riset var rått. «I Rogaland har de brukt noe de kaller
Bruktes, og brukes fremdeles, til å skure tre­ faskarløe, av vertikale staur med horisontale
kar» (Uvdal). - «Jeg ble sendt ut etter bjørkegreiner, som et flettverk. Det sies nav­
bjerkeris til limer» (Tjølling). - «De laget net kommer av lat. fasces» (Soknedal, ety­
rislimar, ble surret med bjørkevier» (Dran­ mologien ikke holdbar; sml. ]uniperus com.;
gedal). - «Flettete bjerkegrener til visp» og Vreim 1937).
(Holum; flettet = flekket). - «Gryteskrub­ Bjørkeris har vært sørgelig kjent som mid­
ber· av tynne bjørkekvister. Barken ble tatt del i barneoppdragelsen. «Omkring 1860
av om sommeren, mens det 'svadde'. Sobe­ møtte en skolemester fram på sin første
limer av større ubarkede greiner ble laget om skoledag med en lime under armen», - det
vinteren» (Oddernes). - «En sopelime kalte var ikke bare i Høyland. Bjørkeriset som
vi 'æin' solve. Den var alltid av bjørkeris» middel til avstraffe�se er også nevnt i et vers,
(Gaular). - «Når ein laga soplingar av bjør­ oppgitt fra Slidre: «Sette e me på huske­
keris, måtte ein passa på å finna fine sviper, buske, huska me so gjedne, gjætte e burt mi
som kunde gå an til vidjer til å binda sop­ bjøllekyr, ho eitte Raue-Gullstjerne. Raun ba
lingen saman med. Det var ofte sagt, at me rie, vier'n ba me bie, bjørketoppen sa dæ
kunde ein ikkje laga ein fin sopling, so fekk skulle koma te o svie».
ein ikkje noki fin kjæring heller» (Vik). - Neveren er et materiale som har vært brukt
«Gryteskrubber av bjørkekvister» (Sunndal til nesten like mange formål som tæger og
o.m.a.st.). - «Når bjørken løyptest om vå­ vidjer. De fleste steder har den vært kalt
ren, laga dei vispar og gryteskrubbar av bjør­ never, men i SF het det oftest nerv (f. ; no­
kekvistar. Far min fortel at i gutedagane tert fra Aurland, Førde, Jølster, Vik).
(1920-30) var det vanleg at han og brørne Å ta never var et viktig arbeid, og måten
hans laga vispar og selde så dei kunne kjøpe det ble gjort på var grunnet på lang erfaring.
seg turnsko til 17de mai. Gryteskrubbar vart Et eksempel:
også laga av kråkefot. Soplimar vart alltid «Om våren når bjørka 'gjekk', drog folk
laga av bjørkekvistar og var tidlegare ei stor til skogs for å flekkje og lau(v)e. Bjørke­
salsvare her. Kjøparane kom mest fra Hitra, lurane vart tekne av med ein flekkjar (ei ca.
Frøya og dei andre øyane omkring» (Hem- 20 cm lang fingertjukk bjørkegrein tilsmidd

239