Page 253 - Planter og tradisjon

BELLIS PERENNIS L. TUSENFRYD. - gikt» (Høyland). Om sælepinner, rivetinder,
En populær hageplante, som i kyststrøk har og øsekar, s. 3 7 , 3 8 ; også til høvler, skaft
lett for å bre seg i plener og til dels utover o. m.
markene. Om uregelmessig ved i bjørkestammer,
Tusendyder Eide, Grimstad; Lista; Åkra. valbjørk, og i halvkuleformete utvekster, rir,
se s. 15 og 249.
BERBERIS VULGARIS L., BERBERIS. - Til brensel har bjørk vært brukt mer enn
Barbrarips Stord. - Berberips Flosta. - Ed­ noe annet treslag, og de fleste steder ble den
diksbær Flosta. - Ponsebær Drammen (ble også regnet som den beste. I den tid de ystet
brukt til 'pons'). på setrene, var forbruket av bjørkeved der så
stort at det sikkert mangesteds har gått for
BETULA VERRUCOSA EHRH., LAV­ hårdt ut over bjørkeskogene i fjellbandet så
LANDSBJØRK, OG B. PUBESCENS at dette sammen med beiting har bidradd til
EHRH., VANLIG BJØRK. - Blant norske å senke skoggrensen.
treslag har bjørk hatt en særstilling. Gran « Vinterveden ble ofte hogd om sommeren,
og furu har nok skaffet større mengder av men før slåttonna. Da kvistet de den ikke,
trevirke, og i nyere tid har de fått økt betyd­ men lot den 'ligge på lauvet' så den tørket.
ning som grunnlag for industri. Men siden Var stammen lang og rett, tok de vare på ne­
uminnelige tider har bjørk vært brukt til veren også. Hvis ikke, ble den 'remset', dvs.
flere forskjellige formål enn noe annet tre­ en hogg av remser av never på 2-4 sider. Slik
slag, og for norsk naturfølelse har den også bjørk kalte de 'savløftbjerk' (dvs. hogd mens
stått i en særstilling blant treslagene. sevjen stiger). Den ble regnet som toppkva­
Når det skulle pyntes til St. Hans, var det litet av ved» (Elsfj.). - «Savløype er en
bjørk som måtte til. Særlig langs Oslofjorden bjørkelegg som er flekket for bork og never
og langs Sørlandskysten, hvor denne dagen om våren» (Kjerringøy). - Bjørkeasken ble
var en viktig festdag, ble det pyntet med brukt til lut til mange formål. I alle deler av
bjørkelauv overalt og små bjørketrær ble satt landet var den den fineste til lutefisk.
opp ved inngangsdørene. «St.Hanskveld «Skolebarna hadde med seg bøtter og spann
spikret de helst to bjerkebusker over døra og før jul og fikk aske med hjem til lutefisken,
bøyde dem sammen. Da pyntet de også med for skolen fyrte med slik fin bjørkeved» (S.
kløver og andre blomster på gulvet foran Fron).
ildstedet» (Bærum; lignende i Asker). Noen I arbeidet med å hogge bjørk til ved måtte
steder som Hvaler, Kråkerøy, søndre V og en ta hensyn til månefasene (sml. s. 110).
videre sørover, pyntet de også båter (Erling «Bjørk som skulle hugges med lauvet på, var
Johansen gjør oppmerksom på at på helle­ det best å hugge på ny og i august. Da trek­
ristninger fra bronsealderen er båter pyntet ker fuktigheten ut av bladene så veden blir
slik). «Jonsokdag samla dei lauv og pynta tørr» (S. Høland). - «Når de hogde or og
inne» (Verdal). I Nærøy har K. Strompdal bjørk, 'vedskog', på 'lys måne', rant tennun­
merkelig nok notert: «I jonsok pla dei strø gen fortere» (Herad). - At gjenveksten var
lauv av osp eller av anna lauvtre på golvet bedre når det ble hogd på voksende måne har
inne i stua. Det skulde ikkje vera bjørkelauv.» i det hele vært en utbredt tro (også blant
Den harde, finporete, lyst gulhvite veden samene, notert N og F). Det skulle også ha
har vært høyt verdsatt og ofte brukt til for­ innflytelse på kvaliteten av veden.
mål hvor det var vanskelig å erstatte den Til gjord på stavkjøreier som bøtter, tøn­
med noe annet treslag. Riktignok står den ner og stamper har bjørkegrener og -tennung
ikke godt i vete, men ellers er den sterk og vært brukt, men gran, vier og særlig hassel
varig. Mange steds har de foretrukket bjør­ (se Corylus) har vært viktigere til dette.
keved til trebunnsko (s. 38), enda de var «Gjøler på saltebeljer er bare bjørk» (Aur­
tunge. «Men det sagdes de skulle ikke gå skog). Det samme gjelder for mange slags
lenge med tresko av bjørk, for da fikk de korger.

238