Page 252 - Planter og tradisjon

ATRIPLEX-AR TER, SVINEMELDE. Navnet floghavre er sjeldent i østlands­
Ugras og på strender. - I Haram, hvor den fylkene (bortsett fra at det nå blir kjent
før ble brukt til svinemat, ble den kalt sjøkå!. gjennom litteratur, radio osv.). Etnedal
(fløgharve), Rollag (fløghavre), Uvdal (do.).
AVENA FATUA L., FLOGHAVRE. Ugras Det er temmelig velkjent i T og fins også i
i kornåkrer. - I sin tid var floghavren et av AA, skjønt der er planten langt mindre
de verste kornugras. Den kunne sette ned kjent: Fyresdal, Hjartdal, Lårdal, Mo, Sel­
avlingen så sterkt at det heter folk kunne bli jord, Vinje; Bykle, Eide (flau-), Valle. Fra
tvunget til å gi opp gården. I forarbeidene R til Romsdal er dette det eneste navnet,
til ny matrikkel i Elverum 1725 ble det an­ oftest uttalt flåghavre. - Flohavre Nærbø.
befalt å sette ned skylden for mange gårder - Flogbevre Selje.
på grund av «deres vanartedhed med flog­ Landhavre Rakkestad; Bærum; 6 h. He;
havre». I Selje heter det at folk i gamle da­ Jevnaker; Hole, Norderhov; Nærbø; Halsa,
ger hadde gjort et løfte at hvis de ble fri for Surnadal, Øksendal; Meldal, Oppdal (-haver,
floghavren, skulle de ikke så korn på lør­ også troll-). - Langhavre ( den er vanligvis
dager. « Va det ikkje storm, so tok dei ikkje høyere enn vanlig havre) Norderhov; Ande­
inn konn held laurdag. » Senere ble det langt bu; Kviteseid.
mindre av floghavren, og det ble stilt om Svarthavre (sikter til at inneragnen er
den. Men den holdt seg på sine steder, visst­ mørk) 11 h. O; Uvdal.
nok særlig i Gudbrandsdal, til dels også i Villhavre Berg Ø (antakelig denne art);
Setesdal, Hallingdal og Valdres. I dette år­ S. Land; V. Moland; Holum; Fræna.
hundre har den tatt seg opp igjen. Den ensi­ Hestehavre Høyland, Lund. - Fallhaver
dige korndyrkingen kan ha bidradd til dette, Hitra. - Mollhavre Time. - Hørhavre
dessuten er folk blitt mer oppmerksom på Tromøy.
dette ugraset, fordi det blir skrevet om det
1 aviser o. a. BARBAREA VULGARIS R.BR., VINTER­
Tradisjonen om planten, og navnene på KARSE. Flerårig. Har etterhvert overtatt
den, lever fremdeles i minnet hos mange rollen som det vanligste og mest ondartede
eldre. av de gule korsblomstrete ugrasene i åker
Snerpet på inneragnen, som omgir kornet, hos oss, og den har også fått overta i allfall
er spiralsnodd ved basis og hygroskopisk; det ett av de navnene som opprinnelig har hørt
bøyer seg og retter seg ut etter vekslende fuk­ til dens ettårige slektninger (se Raphanus
tighet. Derved kommer kornet til å bevege raphanistrum . Blir ofte regnet som giftig.
)
seg på jorden, noe som folk har vært opp­
merksomme på. «Om denne planten trudde Gu{b!omme, på Østlandet, især om Bar­
de at den kunde fly fra en åker til en annen, barea, men også t.d. om Sinapis arvensis o. a.
fordi den plutselig kunde opptre i en åker Brestkå{ (Oslo: Nordmarka) og præstkå{
hvor den ikke hadde vært før. En gammel (Ringsaker) hører opprinnelig til Raphanus
kone fortalte også at om en rispet kornet av raphanistrum, men er nå til dels blitt over­
floghavren og la det i ei lita jordhola, og ført på Barbarea.
slo kokende vann over, begynte kornet å ]oakimb!omme Feiring.
hoppe i været» (Uvdal). - «Om landhavre,
som før var et slemt åkerugras, var det sagt BARTSIA ALPINA L., SVARTTOPP. Til
at kornene mot natten krydde til steinrøy­ fjells, i V- og N-Norge også i lavlandet.
sene, som det var mye av mange steder her» - Planten blir lagt lite merke til og ikke
(Oppdal). - «'A fore hesten med langhavre' brukt til noe, så den har vanligvis ikke navn.
eller 'å træske langhavre på ryggen din' var Svarttopp er til dels kjent, men tvilsomt om
uttrykk for å pryle» (Andebu). - «I min det er ekte.
barndom var 'svarthaverglaf s' skjelsord blant Attegløyme Sunnylven (identitet noe tvil­
ungdommen» (S. Fron; medd. f. 1945). som).

2 3 7