Page 250 - Planter og tradisjon
P. 250
ikke-botanikere uten at det har foreligget en noen få steder i SF og i MR. - Bugrasrot
prøve av vedkommende plante, fordi det nok N. Aukra, Straumsnes, Veøy, Voll (bugras
kan hende at navnet burot blir brukt om rot i Eid MR viste seg å være Stachys pa
andre arter av ugras hvis røtter er blitt sam lustris). - Buje Løten (og bujerot); Jevn
let inn til f6r (sml. s. 103). Men helt sikre aker, Snertingdal, S. Land, Vardal, V. Toten.
opplysninger om Artemisia vulgaris forelig - Bu Foldereid, Harran; Fauske, Skjerstad,
ger også, f. eks.: «Burot eller bugras veks på Vega. - Bue, bui Beitstad; Rødøy, Skjer
åkerreiner, har lange røter som vart renska stad; Salangen. - Bua, buæ, Beiarn (buo),
opp om våren. Ein kastar dei med det same Elsfj., Hattfjd., N. Rana, Vefsn, Velfj.;
til hestane, eller til kyrne, som et dei. Ikkje Sørreisa.
fordi det er framifrå f6r, eller at det trengs» Gråbu Budal, Lensvik, Meldal, Rennebu,
(Giske: Godøy; det ble gitt en beskrivelse Roan, Selbu, Soknedal, Stjørna, Ørland.
som ubetinget tydet på A. vulg.). - «Plante - Gråbonde, trykk på 2nen st., Kviteseid,
navnet burot eller bugras er nok kjent i Seljord, Tinn; Gjerstad (-bone), Vegårshei
Volda enno, serleg mellom folk som er så (do.). - Busløk Uvdal (en enkelt, men god
gamle at dei levde i den tida då dei hadde medd.).
rikeleg med arbeidsfolk på gardane og difor Kattegras Tjølling. - Kattemissu (trykk
hadde råd til å plukka ugraset or åkrane, på mi) Tjølling ( «far sa alltid så»).
medan dei pløgde, 'grava fora', som det heit Malurt. Navnet blir stundom overført fra
te. Det kunne den gongen stå ein 3-4 men A . absinth., på steder hvor denne mangler.
neske på åkeren attåt han som pløgde. På den
måten kunde dei halda åkeren mykje godt fri ASPLENIUM SEPTENTRIONALE (L.)
for ugras. Slikt ugras som vart opprivi, skyl HOFFM., OLAVSSKJEGG. I bergsprekker,
de dei så molda av og gav det til kyrne. Det vanlig til Trøndelag, sjelden videre nord.
same galdt då også trøyske og andre solei - Tradisjonen om at denne vesle bregnen
artar. Burot eller bugras er Artemisia vulga har vært brukt til omslag o. l. er fremdeles
ris som De sende prøve på. På Årsetøya inne levende mangesteds i V og Agder, sjelden i
i Årsetfjorden har planta vori å finna i åk andre fylker. Oftest ble den da kokt i fløte.
rane til det siste» (Volda). Undertiden het det at det skulle være sur
«Røttene ble tatt om våren på pløgsle. fløte (Greipstad, Lyngdal, Randesund).
Kyrne fikk dem ukokt» (Beiarn; en annen Ellers var det et utkok i vann som ble brukt.
medd.: «Kunne undertiden bli nyttet»). - De la den som forbinding på sår og hylder
«Bua var nødf6r om våren. Den var et velsett (Kråkerøy, Torsnes; Tjølling, Tjøme; Greip
ugras. Når våronna tok til, ble alle ytter stad, Lyngdal, Randesund), også på brandsår
kanter omhyggelig hakket med grev og alle (Froland), på såre patter hos kyr (Lyngdal),
røttene sanket sammen og brukt til femat. og som omslag på vrid og støt (Sannidal;
Burot reknedes for å være det beste av alle Gjerstad; Bjelland, Kvås). Den skulle også
røtter som bruktes til hjelpef6r. Siste gang hjelpe mot gikt (Åseral) og verk i leddene
jeg så burot og røyrrot brukt til f6r, var i (Vigmostad). Unntaksvis blir det sagt at en
1939» (N. Rana). - «Surne gamle folk verna skulle ta den i brennevin (Tjølling).
om burot i åkeren om det var lite av den;
det var mest som surne hadde ei religiøs Sankt Olavs skjegg (også Sant og Olaf)
vyrdnad for burot. Ho kunne nyttast ikkje som navn på denne planten er et av de sik
berre til f6r, liksom tryskja, men og til medi reste minnene om Hellig-Olav som vi har i
sin» (Velfj.). plantenavn. I det foreliggende materialet er
det oppgitt fra 1 herred i 0, 2 V, 2 T, 2 AA,
Burot er vanlig navn i 0, men er også og 9 VA; et par fra Ho er tvilsomme. Sløyf
kjent andre steder i landet. I deler av MR ing av Sankt-, så at navnet blir bare Olafs
virker det ekte, men ellers kan det stort sett skjegg, er sikkert temmelig tilfeldig, men det
være nytt. - Bugras likeledes vanlig i O og er likevel påfallende at denne kortere for-
235
