Page 249 - Planter og tradisjon
P. 249
den fantes før. At den var vanligere i eldre Aukra, 'sjete'; Stjørdal) eller raudsott (Stor
tider enn nå, blir opplyst fra atskillige ste dal).
der, især i MR. Men det fins også steder på Planten har tydeligvis lenge vært brukt
Østlandet hvor det heter at den gjør seg ster som medisin til krea.turene. Således skriver
kere gjeldende som ugras. J. A. Krogh fra Nordfjord (1813:254):
I strøk hvor malurt manglet eller var sjel «Buegræs. Voxer mangesteds i Agrene, og er
den, kunne buroten til en viss grad bli brukt et af de skadeligste Ukrud i Samme. Den
i stedet for den; derfor er også navnet mal anvendes paa adskillige Maader i Lægekons
.
urt undertiden blitt overført til A. vulgaris. ten, er styrkende . . . Gode Husholdere ind
Likesom malurt er burot av og til blitt samle Mængde af den, og koge til deres Køer,
brukt mot møll. naar de have baaret, hvilket vel og har for
Burot er blitt brukt som medisin, mest satt anlediget dens Navn, Buegræs. »
på brennevin og mot mageonder. Den kunne I N har burot i sin tid vært brukt til mat
også bli tatt mot gikt (Toten; N. Rana). En for folk i trange tider. «Både hemmulæ
grøt kokt av burotblomstene ble «lagt på for [Rumex longifolius, s.d.] og buæ gav eit
vikkel og vrid » (Verdal). Mot vann i kneet ekstra godt iblandingsmjøl til brød; men buæ
(Voll). var so lei å mala avdi der av skalet vart eit
Mot kreatursykdommer var burot vikti limstoff, som var til stort hinder ved ma
gere. «I Budal gror A. vulgaris bare på et linga. Men mjølet vart ellest både fint og
par steder omkring Storrødseter. Der kjenner velsmakande. Det var bare stammen som ble
de planten godt og verner om den fordi de brukt til innblanding i brødmjøl. Buæ vok
bruker den til kalvemedisin - en av de få ser i åkrar og ha gar» (Hattf jd. ).
plantene de bruker til noe» (Budal). - «Før Etter en enkelt opplysning er burot blitt
i tiden ble gråbu plantet ved stueveggen. De drukket som te i stedet for kaffe (Gjerstad).
hadde svært stor tro på den som middel mot - «Gråbonde vart før nytta i røsten under
sykdommer på kyrne, til innvortes og ut brygging. Blad og stylk vart nytta i røste
vortes bruk. Den ble sanket sammen til kjør veden i botnen av gongekjeret. Gjorde så
ver og lagt på loftet til tørring. 'Lau' av frisk smak på ølet» (Seljord: Langlim).
kokt gråbu tilsatt brennevin hadde de stå Som f6rplante har buroten vært av en viss
ende 'borti skåpa' bestandig om noe skulle betydning. Det gjalt dels de overjordiske de
komme på i fjøset. Mot busutt bruktes gråbu. lene: «Dyra var så begjerlige etter den. Vi
Ved busutt ble kyrne dårlige og svake i føt hakket den opp med hakkelsen» (Tjølling).
tene. Det var vel en følge av sulteforing. 'E - «Bugras er både et gammelt og ekte navn
ha bruka gråbu før busutt'n, men det jelpe på Artemisia vulgaris. Den var og er frem
itt', sa A. 'Ha du prøva å je dom mat', svarte deles et godt f6r. Den ble skåret med stutt
B. » (Soknedal, Olav 0. Solberg, direkte oppi. orv. Meget av grovt sterktsmakende f6r ble
og artikkel i 'Fjell-Ljom' 29.7.1941). - «Den samlet på den måten, det ble til dels kalt
planta De sendte meg en prøve av, er den rysjef6r etter samlemåten, således brennenot,
me kallar bugrasrot. Bugrasrota voks i gamle torrelma, bugras, kongegras o. l. Det var best
åkrar, røtene krulle seg ihop so dei vart som å rysja dem mens de var kløkke. Til dels ble
ei lita torve. Når ei ku fekk 'busott', var det det f6ret opp som det var, men mest ble det
å gå borti åkeren og grave opp ei bugrasrot, brukt til hakkef6r og blandet sammen med
koke den og renne væska i dyret. Planta er halmhakk og bløtt i varmt vann til sørpe.
no bortkomen·, det er mange år sidan eg såg Sørpe med bugras var en ren delikatesse.
ho» (Veøy). - «Planten ble kokt i vann, Likeledes ble det visst og brukt til 'dritt
og løgen fikk kyrne å drikke før de skulle sørpe', - hestelort kokt med ditt og datt»
kalve. Det hjalp særlig for at kyrne skulle (Aurland).
bli av med 'greistun' » (Uvdal). I andre til Men især var det roten som ble brukt, mest
feller hvor det er blitt spesifisert hva buro i MR og i N. Det kan være litt vanskelig å
ten ble brukt for, gjalt det magesyke (N. vurdere opplysninger som er innkommet fra
234
