Page 249 - Planter og tradisjon
P. 249

den fantes før.  At den  var vanligere i  eldre  Aukra,  'sjete';  Stjørdal) eller raudsott  (Stor­
         tider  enn  nå,  blir  opplyst  fra  atskillige  ste­  dal).
         der,  især i MR.  Men det fins også steder  på   Planten  har  tydeligvis  lenge  vært  brukt
         Østlandet hvor det heter at den gjør seg ster­  som  medisin  til  krea.turene.  Således  skriver
         kere gjeldende som ugras.                J.  A.  Krogh  fra  Nordfjord  (1813:254):
           I strøk hvor malurt manglet eller var sjel­  «Buegræs.  Voxer  mangesteds  i Agrene,  og er
         den,  kunne buroten til en viss grad bli brukt  et  af  de  skadeligste  Ukrud  i  Samme.  Den
         i  stedet  for  den;  derfor  er også navnet mal­  anvendes paa adskillige  Maader i Lægekons­
                                                                  .
         urt undertiden blitt overført til A.  vulgaris.   ten, er styrkende  . . .   Gode Husholdere ind­
           Likesom  malurt  er  burot  av  og  til  blitt  samle Mængde af den, og koge til deres Køer,
         brukt mot møll.                           naar de have baaret,  hvilket vel og har for­
           Burot er blitt brukt som medisin, mest satt  anlediget dens Navn,  Buegræs. »
         på brennevin og mot mageonder. Den kunne    I N har burot i sin tid  vært brukt til mat
         også bli tatt mot gikt (Toten;  N.  Rana).  En   for  folk  i  trange  tider.  «Både  hemmulæ
         grøt kokt av burotblomstene ble «lagt på for   [Rumex  longifolius,  s.d.]  og  buæ  gav  eit
         vikkel og  vrid »  (Verdal).  Mot vann i  kneet  ekstra godt iblandingsmjøl til brød; men buæ
         (Voll).                                   var so lei å mala avdi der av skalet vart eit
           Mot  kreatursykdommer  var  burot  vikti­  limstoff,  som  var  til  stort  hinder  ved  ma­
         gere.  «I  Budal  gror  A.  vulgaris  bare  på  et  linga.  Men  mjølet  vart  ellest  både  fint  og
         par steder omkring Storrødseter. Der kjenner  velsmakande. Det var bare stammen som ble
         de  planten  godt  og  verner  om  den  fordi  de  brukt  til innblanding  i  brødmjøl.  Buæ  vok­
         bruker  den  til  kalvemedisin  - en  av  de  få  ser i åkrar og ha gar»  (Hattf jd. ).
         plantene de bruker til noe»  (Budal).  - «Før   Etter  en  enkelt  opplysning  er  burot  blitt
         i  tiden ble gråbu plantet ved stueveggen.  De  drukket som te i stedet for kaffe (Gjerstad).
         hadde svært stor tro på den som middel mot  - «Gråbonde  vart før nytta  i  røsten  under
         sykdommer  på  kyrne,  til  innvortes  og  ut­  brygging.  Blad  og  stylk  vart  nytta  i  røste­
         vortes bruk. Den ble sanket sammen til kjør­  veden  i  botnen  av  gongekjeret.  Gjorde  så
         ver  og  lagt  på  loftet  til  tørring.  'Lau'  av  frisk smak på ølet» (Seljord: Langlim).
         kokt  gråbu  tilsatt  brennevin  hadde  de  stå­  Som f6rplante har buroten vært av en viss
         ende  'borti  skåpa'  bestandig  om  noe  skulle  betydning. Det gjalt dels de overjordiske de­
         komme på i fjøset. Mot busutt bruktes gråbu.   lene:  «Dyra  var  så begjerlige  etter den.  Vi
         Ved  busutt ble kyrne dårlige og svake i føt­  hakket  den  opp  med  hakkelsen»  (Tjølling).
         tene.  Det var vel en følge av sulteforing.  'E  - «Bugras er både et gammelt og ekte navn
         ha  bruka  gråbu  før  busutt'n,  men  det  jelpe  på  Artemisia  vulgaris.  Den  var og  er  frem­
         itt', sa A. 'Ha du prøva å je dom mat', svarte  deles  et  godt  f6r.  Den ble  skåret  med  stutt­
        B. »  (Soknedal, Olav 0. Solberg, direkte oppi.  orv.  Meget av grovt sterktsmakende f6r ble
         og artikkel i 'Fjell-Ljom' 29.7.1941). - «Den  samlet  på  den  måten,  det  ble  til  dels  kalt
         planta  De  sendte  meg  en  prøve  av,  er  den  rysjef6r etter samlemåten, således brennenot,
         me kallar bugrasrot. Bugrasrota voks i gamle  torrelma, bugras, kongegras o. l. Det var best
         åkrar, røtene krulle seg ihop so dei vart som  å rysja dem mens de var kløkke. Til dels ble
         ei lita torve. Når ei ku fekk 'busott', var det  det f6ret opp som det var, men mest ble det
         å gå borti åkeren og grave opp ei bugrasrot,   brukt  til  hakkef6r  og  blandet  sammen  med
         koke den og renne  væska  i  dyret.  Planta  er   halmhakk  og  bløtt  i  varmt  vann  til  sørpe.
         no bortkomen·,  det er mange år  sidan  eg såg  Sørpe  med  bugras  var  en  ren  delikatesse.
         ho»  (Veøy).  - «Planten  ble  kokt  i  vann,   Likeledes  ble  det  visst  og  brukt  til  'dritt­
         og  løgen  fikk  kyrne  å  drikke  før  de  skulle  sørpe',  - hestelort  kokt  med  ditt  og  datt»
         kalve.  Det  hjalp  særlig  for  at  kyrne  skulle   (Aurland).
         bli  av  med  'greistun' »  (Uvdal).  I  andre  til­  Men især var det roten som ble brukt, mest
         feller hvor det er blitt spesifisert  hva  buro­  i MR og i N.  Det kan være  litt vanskelig å
         ten  ble  brukt  for,  gjalt  det  magesyke  (N.   vurdere opplysninger som er innkommet fra

         234
   244   245   246   247   248   249   250   251   252   253   254