Page 248 - Planter og tradisjon

med sprit og var råd mot magesyke, blind­ Enkeltnotater: Matlukt Øyer. - Ækt bu­
tarm. Kaltes bardrev av gamle folk» (Åsnes). rot Tingvoll. - Prinsen av V alders Berle­
- «Mot fordøyelsessjukdom på menneski våg (oppgitt 1920 av en gutt som hadde den
måtte dei eta planten turr» (Lårdal). som stueplante).
- «Bruktes før mot urein mage, koka i
mjølk eller sett på brennevin» (Voll). AR TEMISIA VULGARIS L., BUROT.
«Malurtbrennevin mot akute magaplager Vanlig nær bebodde steder, mest som ugras,
som kolikknep. Malurtte mot meir kronisk mot nord til Alta. - Utbredelsen i Norge
plage med fordøyelsen, minst ein kaffikopp er ujevn, således er buroten påfallende spar­
full hver mårrå» (Drangedal). som i Ø og Ak. En gang har tydeligvis buro­
Den ble også regnet som et ypperlig mid­ ten vært en viktig ugrasplante i store deler
del mot mark i tarmen (Vågå; Kviteseid; av landet, særlig i åker hvor det ble dyrket
Snåsa; Skjervøy). Videre er den blitt brukt korn år etter år; dertil fantes den ved husene,
mot galdesmerter (Ø. Gausdal), forkjølelse
(S. Fron), blodmangel (Sandar), og som
'blodrensende te' (Verdal).
«Blome og blad av malurt kokte dei med
byggmjøl til graut og la på sår. Den tok
trote av såri og fekk dei til å gro» (Vik SF).
I dyremedisinen har malurten spilt en nes­
ten like stor rolle, særlig mot mageonder, ko­
likk o. l., og da nesten alltid i form av mal­
urtbrennevin, sjeldnere på andre måter.
«Maluk blir ennå dyrket i hagene. Den (gra­
set) blir tatt inn og tørket om høsten. Blir
brukt mot møll, dessuten til medisin. Den
blir kokt og blandet med sterk kaffe eller
brennevin eller begge deler og gitt til syke
husdyr, helst kuer og hester når de har spist
noe de ikke har tålt. Også til mennesker»
(Sauherad). - «Malurtlåg til kua som stod
att med etterbyrden» (Tynset). - «Kokt i
vann, stoppende mot magesjuke, bl. a. brukt
til griser» (Tjølling). Lignende andre steder.
- «Lækjeråd mot tøver hjå dyr» (Hamre).
- «Ørmen skyr malurt» (Kviteseid).
«Brukte tidligere å torke den og blande i
tobakken» (Asker).
Malurt har vært et av de mest brukte mid­
ler mot møll overalt hvor planten var kjent
hos oss.
«Malukt i madrassen mot lopper» (Hol N). Fig. 58. Burot. Artemisia
vulgaris. Bladene er grønne
på oversiden og hvite un­
Navnet malurt opptrær i noen varianter. der, mens malurten har helt
Viktigst er ma/ukt (ma/okt), som særlig hvithårete blad.
er vanlig i Østfold, Vestfold og til dels len­
ger inn på Østlandet. I Brunlanes, Hedrum
og Nøtterøy kan også høres ma{økt. - Ma!­ og til en viss grad ble det holdt hånd over
ek, ma{ok Eidskog. - Ma{uk Sauherad. den (se nedenfor). Bortsett fra byene er den
Ma{øk Siljan. - Mø!urt Sande V. nå blitt trengt tilbake på mange steder hvor

2 3 3